Når makta rår og barn gjøres til forsøkskaniner

I 2008 ble det uten nabovarsel satt opp en basestasjon for det nye nødnettet rett utenfor stuevinduet vårt et steinkast fra Rykkinn skole. FAU ved Rykkinn skole og naboer prøvde å stanse dette fordi masten ble satt opp ulovlig,  men fylkesmannen tok ikke hensyn til klagen og lot arbeidet gå sin gang.

Direktoratet for nødnettet hadde en føre var regel om at slike basestasjoner ikke skulle plasseres nærmere enn 100 meter fra barnehager og skoler. På Rykkinn er det 40 meter fra masten til skolegården. Da vi argumenterte med denne "føre var regelen" endret plutselig departementet retorikken sin og sa at 100 meters regelen ikke var en absolutt regel men at den var der for å berolige engstelige foreldre, men kunne avvikes ved behov. At foreldrene på Rykkinn også trengte å bli beroliget var det tydeligvis ikke så nøye med.

[ http://www.nrk.no/ostlandssendingen/bryter-egne-regler-for-straling-1.6293380 ]

Bærum kommune sørget for - etter at basestasjonen var satt opp - å få de nødvendige dispensasjoner på plass og plasseringen ble godkjent av fylkesmannen. I denne prosessen gav Bærum kommune oss skriftlig løfte om at det ikke skulle komme flere antenner enn nødnettet sine i masta.

Så opplever vi at det i sommerferien 2013 plutselig dukker opp nye antenner i masta. Netcoms aktør som også var sentral i plasseringen av nødnettmasten har nå sørget for å sette egne antenner i masten til tross for Bærum kommunes løfter. (Vi forstår nå hvorfor aktøren som i dag jobber i Netcom og som på vegne av departementet bestemte hvor masten skulle stå, nektet å vise oss alternative plasseringer og ikke ville gå i dialog med oss eller svare på kritiske spørsmål. Han hadde jo en agenda.)

Bærum kommune har protestert på netcoms antenner, men vet like godt som fylkesmannen at det er eier av masten og ikke grunneier som bestemmer hvem som kan sette opp antenner. Kommunen har gitt direktoratet for nødnett rett til å ha masten sin på kommunens grunn og departementet har gitt Netcom tillatelsen til å sette opp antennene, noe fylkesmannen synes er helt på sin plass.

Rykkinnbarna er nok en gang taperne i et kynisk maktspill der fylkesmann, departement og private aktører danser med hverandre, og der Bærum kommune toer sine kunnskapsløse hender. For oss som blir minnet om dette hver gang vi ser ut av stuevinduet vårt er hele historien et nitrist eksempel på politikere, jurister og andre som forvalter oppgaven sin dårlig uten hensyn til de som rammes. De synes det er viktigere å ta hensyn til private aktører med en agenda enn å ta hensyn til barna på Rykkinn.

Vi får bare inderlig håpe at norske myndigheters bagatellisering av strålingsfare og barn ikke viser seg å være feil, og at prisen for dette kyniske maktspillet ikke blir for høy.