John Doe

81

Kjære Gud, ta denne julefeiring fra oss!

Det nærmer seg jul igjen. En høytid som jeg aldri gleder meg særlig mye til.

Publisert: 17. sep 2013

Jeg trekker et lettelsens sukk hver gang julen er over. Hvorfor? Det skal jeg forsøke å gi en forklaring på her. Stort sett tilbringer jeg julaften med en flau bismak i munnen. Det har plaget meg i flere år. Jeg blir flau og ganske lei meg innvendig.

Endelig får jeg satt ord på noe av dette, etter å ha lest en meget bra tekst skrevet av Rolv Wesenlund (gjengitt i utdrag nedenfor). Hans bidrag i debatten tar tak i kjernen, og setter ord på det jeg lenge selv har tenkt. Selv har jeg i en årrekke kjent på dårlig samvittighet og ufred i hjertet hver julaften, når vi sitter og mesker oss og gafler i oss ufattelige mengder mat og deler ut gaver for flere tusen kroner til hverandre. Akkurat slik jeg tror min morfar kjente det da han sa hver julemiddag: "Ja, vi har det godt vi…", implisitt: Det er så mange som ikke har det godt i julen. Det er verdt å merke seg at Rolv sin tekst er skrevet før 1982: Da var det allerede et forbruks-jag i samfunnet. I dag er det enda verre.

Endre vaner

I julen sløser vi og mesker oss med alskens godsaker som mange andre ikke har, og bruker tusenlapper på gaver som ofte ikke kommer fra hjertet, men av “plikt”. Mange sløser uhemmet fordi man er vant til at det skal være sånn. Man jo kjøpe gaver til hverandre? Man jo kjøpe inn mye mat, ingredienser til julekaker, godterier og drikke?

Mange skylder på oppveksten, der de har hatt en tradisjon med overforbruk av både mat og gaver. Jeg synes det er på tide at vi begynner å forandre på det vi er vant til: Forandre det slik at pengene man bruker heller kan komme noen fattige tilgode. At man er vant til noe – og har vokst opp med noe – betyr definitivt ikke at det er riktig å gjøre det slik. Det man har vokst opp med kan skygge over det viktigste som julen handler om; nestekjærligheten.

Hva med å dedikere julen til å hjelpe noen som trenger det mer enn oss selv? Hva med å gjøre litt research for å finne ut hvem som kunne hatt nytte av for eksempel økonomisk støtte? Istedenfor å gi gaver til familien og vennene (som vanligvis har nok fra før) hver eneste gang? Bruk julegavepengene og en del av julens matbudsjett på en god sak; fattige barn, fattige familier, fadderbarn eller annen veldedighet. Det er mange fattige rundt oss i Norge også. Jeg er sikker på at du kjenner noen som har dårlig råd og kanskje må nøye seg med en Grandiosa på julaften. Gaver fra oss rike til andre rike kan vi spare oss for! Overforbruket er til å bli småkvalm av.

Barna

"Men hva med barna", spør noen. Barneøyne kan skinne vel så mye på julaften hvis vi lærer dem at julen er tiden for ekstra nestekjærlighet istedenfor havesyke. Julen handler ikke om gaver, men om Jesus. Jesus som ble født for å hjelpe de svake og undertrykte. Gi dem en ny sjanse. Vise nåde til å hjelpe dem. Skal ikke vi gå i Jesu fotspor? Det er det vi skal feire. Det er det vi skal lære barna våre. En helt ny tradisjon bør på plass, der vi lærer barna våre at vi gir til de fattige istedenfor å gi til oss selv.

Slutt på det egosentriske

En fantastisk god julaften for meg hadde vært å sitte med en beskjeden julemiddag (for eksempel kjøttkaker med poteter), litt kaffe og snacks på kvelden, ingen gaver, og vite at jeg har brukt alle pengene på noen fattige som virkelig trenger det. Det hadde vært en julaften jeg kunne vært stolt av. Det hadde vært en julaften uten det konstante samvittighetsnaget. Det hadde vært en julaften som ikke er navlebeskuende – men som ser lenger enn vår egen nesetipp. "Vanlige" julaftener er det motsatte; noe jeg ikke er stolt av, men heller flau av.

Så er det også slik at selve julefeiringen ikke har en kristen opprinnelse. Budskapet handler om Jesus, men julefeiringen i seg selv er en kommersialisert greie hvor handelsstanden skal forsøke å få oss til å bruke mest mulig penger. Julens kristne budskap har druknet i den tradisjonelle julefeiringen.

Størst av alt er nestekjærligheten

Jeg ønsker å inspirere deg til å tenke over alt dette frem mot jul – og gjøre noe med det! Størst av alt er kjærligheten! Ikke grådigheten, overforbruket og havesyken. Gi til noen som virkelig trenger det. Ikke gi til meg. Så skal jeg gjøre det samme.

Hva er en god jul? Er det en jul der jeg får oppfylt mine egosentriske behov? Eller er det en jul hvor jeg kan hjelpe andre som trenger det?

Jeg avslutter med et sitat fra Wesenlunds tekst nedenfor: "Kjærlighet er ikke norsk julefeiring. Kjærlighet ville være å gi grøtskjeen til en annen hånd. Det ville bety en stille julehøytid uten gaver til flere tusenlapper og ødelagte fordøyelser."

(For øvrig gjelder dette med fråtsing hele året igjennom. Men fråtsingen er generelt størst i julen – det gjelder de aller fleste.)

Et par sitat til fra Julepreken (av Rolv Wesenlund – skrevet før 1982)

«Kjære medmennesker.

God jul! Det var hyggelig å se en full kirke, for én gangs skyld. Hvor har dere vært resten av året? For dere har ikke vært her – det vet jeg, for jeg har vært her og preket om det meste og beste Menneskesønnen har lært oss. Jeg har preket om glede, tilgivelse og fortapelse, om vintreet og synd, om frelse og forfølgelse, hykleri, materialisme, om tvil og tro»
Jeg kunne spørre dere om hva som er den egentlige julegave og at julens innhold må bli levende for hver enkelt med en overraskende konstatering av det faktum at det ikke er fred på jorden i år heller.»

«Dette er det jeg må si dere på en julaften fordi dere har forherdet sinnene. Jeg kan ikke på vegne av Kirken velsigne den jul dere steller i stand. Kristentro er ingen julegate – det er en trang vei der bare én trafikkregel gjelder: Du skal elske din neste som deg selv. Det har du sluttet med. Du elsker det tannløse barn i krybben fordi det er ufarlig for ditt liv og dine forbruksvaner.

Jeg vil ønske dere alle sammen en fattig jul i rik kjærlighet, fremfor en forbruker-jul med magebesvær.»

«Jeg ser at mange av dere har gått herfra. Dere som sitter igjen ber jeg om å synge “Deilig er jorden” sammen med meg.!»

(Teksten er hentet fra boken "Livet er ikke bare en lek, det er også en dans på roser" av Rolv Wesenlund, 1982)

Kommentar #1

Martin Tobias

19 innlegg  297 kommentarer

Jul

Publisert rundt 8 år siden

Inlegg som dette er litt slitsomme å lese. Gud trenger ikke å ta feiringen fra noen. Det er ikke hans oppdrag. Jeg syntes julefeiringen er en flott tid. Vi spiser god mat og drikke, og det vanker noen gaver. Er det en ekstra fromhet man søker, når man skal nekte seg selv å feire jul? Er man egoist om man koser seg ekstra i julen?

Jeg tror ikke det. De fattige er jo alltid hos oss, og mye bra gjøres for dem av forskjellige frivillge også i julen. Mange av dem får både gaver og god mat og drikke, og for mange betyr dette en hel del.

Jeg tror ikke på denne forsakelsestankegangen, at man skal straffe seg selv fordi man har halv skatt i desember og bruker litt ekstra på gode retter og ting til sine kjære. Mine barn gleder seg over gavene de får, og jeg gleder meg over å gi dem.

I en ideell verden skulle jo alle kunne ferie julen med litt overflod. Herren er jo mer enn villig til å velsigne i overflod. 

Havesyke er jo ikke bra, men den syken følger fattig som rik. Julen er jo også en øvelse i å gi ting og tid.

Jeg feirer julen med glede. Jeg minnes det som en gang skjedde. Jeg fråtser ikke, men spiser meg behagelig mett på noen tynne salte pinner med et hint av lam. Jeg nyter den beste vinen til slutt, og spiller scrabble eller noe annet gøy med familien.

Kjære Gud, la julefeiringen bli!

 

 

 

Kommentar #2

John Doe

81 innlegg  355 kommentarer

...

Publisert rundt 8 år siden

Dette er nok vanskelig å forstå og gjøre noe med for de som er veldig innbakt i tradisjoner og vaner. Jeg tenker på de fattige. Det gjør jeg hver jul. Jeg tenker også på de som sitter ensomme og må nyte sin jule-Grandiosa alene.

Som kristne burde det vært lett å snu denne tankegangen og tradisjonen vår, for å møte andre mennesker med nestekjærlighet istedenfor å bruke pengene på oss selv. Familien feirer man julen sammen med - det er en stor gave i seg selv. Da kan man heller gi de fysiske gavene til noen som virkelig trenger det.

"I en ideell verden skulle jo alle kunne ferie julen med litt overflod", skriver Morten. Da tror jeg ikke du er klar over at vi IKKE lever i en ideell verden. Det er derfor vi burde bry oss mer om vår neste som har det verre enn oss selv.

Noen er mer nøkterne enn andre, og heldigvis for det. Andre fråtser uhemmet.

Å feire jul med å meske seg med unødvendig mye mat og drikke, samt handle gaver for flere tusen kroner til folk som har mye fra før, blir det samme som å drikke alkohol åpenlyst foran en person som er alkoholiker. Slikt gjør man bare ikke hvis man skal være et godt forbilde som kristen. Husk at det er Jesu fotspor vi skal følge. Ikke tradisjoners eller vaners fotspor.

Kommentar #3

Martin Tobias

19 innlegg  297 kommentarer

Tja

Publisert rundt 8 år siden

Jeg kan aldri huske at noen julefeiring jeg har vært vitne til har båret preg av en uhemmet fråtsing. Heller en koselig høytid hvor det å komme sammen og verne om tradisjonene, det som binder familiene sammen, står sterkt.

Man kan tenke på de fattige året rundt. Det er ikke slik at en flott julefeiring gjør noe fra eller til på det. Poenget mitt er bare at dette høres så riktig ut på det hvitkalkede papiret, men feil ut i virkeligheten. Jesus lot seg ikke hindre i å kose seg. Han ble sett på som en storeter og en vindrikker. Fariseerene åkket og stønnet der de valset rundt med halvtomme mager, fromme i blikket, men triste på innsiden.

Selsvagt skal man hjelpe der man hjelpe kan, men å kaste vrak på juletradisjoner, med god mat og drikke fordi man har dårlig samvittighet for de fattige som spiser Grandiosa, det tror jeg ikke på.

Nå det er sagt, er det flott at det finnes mange av dem som dekker bord for dem som ikke har råd til en real julefeiring. All ære til dem.

Og en liten ting til. Når kan man vite at man har gått over streken og mesket seg med unødvendige mye mat og drikke som du sier?

Skal man dra det litt langt, burde man vel egentlig ikke spise i det hele tatt i sympati for allle dem som ikke har en grandiosa en gang.

Vi blir nok ikke enige her Andreas. Jeg respekterer ditt syn, men jeg skal kose meg maks i julen uten kvaler, så får man jo selv gjøre regnskap for hva som må til for å føle seg god.

Kommentar #4

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Når nanosekundet teller

Publisert rundt 8 år siden

Selv er jeg blant de plagede ved juletider. Et forferdelig mas i ukevis, stress de siste dagene, og rent sirkus og galskap da det står på som verst på og omkring juleaften. I voksen alder har det beste og for så vidt også det eneste gode med julefeiringen vært romjula. Stille dager uten mas. Men det trenger man også for å komme seg igjen til nye dyster i det nye året. Og så snart det nye året har begynt, begynner jeg å grue meg til neste julefeiring.

Om jeg tuller? Nei, dette er faktisk slik jeg opplever det. Det eneste meningsfulle er julegudstjenesten. Og det mest meningsløse er å gi gaver til barnebarna.

I min barndom, da mor endelig slapp oss inn i stua, der far hadde strevet med julelysfloker, sunne pærer og herpede julekruver - og endelig fått det til, måpte vi når vi så det vi oppfattet som den digre gavehaugen. Den nådde helt opp til de nederste greinene på treet.

I dag måles pakkemengden i antall kvadratmeter stuegulv som haugen dekker. Og det er ikke få. Det har for øvrig ballet på seg noe voldsomt det siste desenniet eller så. Med stesøsken, og en hel familie på hver side og fire sett med besteforeldre, noen av dem igjen har foretatt nye familiære celledelinger og formert seg enda mer, blir mengden ubeskrivelig. Denne ene årlige begivenheten rettferdiggjør byggingen av de store husene med de romslige stuene, og det kan være derfor at Husbanken har utvidet sine arealbestemmelser.

De stakkars ungene kaster seg hyperventilerende over oppgaven, og etter to timer er de helt utkjørt av bare å rive papiret av et utall pakker. Hva som er inni og hvem de har fått dem av, aner de ikke. Et forferdelig og vanvittig styr, sukker jeg i mitt stille sinn. Men bestemor er like blid. Hun har lagt sjela si i gavekjøpene, og da hun med sitt årevåkne blikk i løpet av et nanosekund får glimt av hennes (vår) gave til knøttene – i det de ble pakket ut og like etter havnet under noe annet i haugen for åpnede gaver, smilte hun tilfreds.

Om jeg har moralske anfektelser over galskapen? Nei, i grunnen ikke. Det er så mye umoral og dobbeltmoral å gremmes over gjennom hele resten av året, at jula gjør ikke så mye fra eller til. Bortsett fra at det er det mest bortkastede og meningløse jeg for min del er med på gjennom hele året.

Jeg klamrer meg til julegudstjenesten og ber heller Gud om å bevare jula. For det eneste som har med jula, den egentlige, å gjøre er nettopp julegudstjenesten.

 

Kommentar #5

John Doe

81 innlegg  355 kommentarer

...

Publisert rundt 8 år siden

Fin kommentar, Arne. 

La meg forresten klargjøre for alle: det er ikke jula i seg selv jeg vil ha bort, men julefeiringen slik den fortoner seg i dag. 

Kommentar #6

Kjetil Kringlebotten

17 innlegg  699 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden

Dette er nok vanskelig å forstå og gjøre noe med for de som er veldig innbakt i tradisjoner og vaner. Jeg tenker på de fattige. Det gjør jeg hver jul.

Det er ei fin linje mellom å vere solidarisk med fattige og det å vere sjølvrettferdig. Det du impliserer her er at dei som feirar jul (og faktisk likar det) ikkje bryr seg om fattige. Men korleis $veit du det? På kva måte har du skaffa deg denne innsikta i andre sitt sjelsliv?

En fantastisk god julaften for meg hadde vært å sitte med en beskjeden julemiddag (for eksempel kjøttkaker med poteter), litt kaffe og snacks på kvelden, ingen gaver, og vite at jeg har brukt alle pengene på noen fattige som virkelig trenger det. Det hadde vært en julaften jeg kunne vært stolt av.

Ja, så gjer det, då. I staden for å skrive om det.

Så er det også slik at selve julefeiringen ikke har en kristen opprinnelse.

Hmm. Kan du grunngje denne påstanden historiefagleg, og presisere kva du meiner med "en kristen opprinnelse"?

Jeg ønsker å inspirere deg til å tenke over alt dette frem mot jul – og gjøre noe med det! Størst av alt er kjærligheten! Ikke grådigheten, overforbruket og havesyken. Gi til noen som virkelig trenger det. Ikke gi til meg. Så skal jeg gjøre det samme.

Her impliserer du igjen at dei som unnar seg noko godt i jula ikkje bryr seg om fattige. Korleis veit du dette?

Og det er vel litt spesielt å påstå at det er fråtsere å ete pinnekjøt eller ribbe. Dette er vel ikkje akkurat dei mest 'delikate' delane av dyret. Kjøttkaker kan lagast like dyrt som ein ribbemiddag.

Kommentar #7

John Doe

81 innlegg  355 kommentarer

...

Publisert rundt 8 år siden
Kjetil Kringlebotten. Gå til den siterte teksten.
Det er ei fin linje mellom å vere solidarisk med fattige og det å vere sjølvrettferdig.

Det der er faktisk ganske frekt! Det er da så visst ikke selvrettferdig å ha fysisk vondt inni seg fordi man VET at det sitter mange fattige og ensomme rundt omkring på julaften. Utrolig at det går an å vri det til at det er selvrettferdig. Det er en sorg jeg føler på hver bidige julaften, og det kommer ikke av selvrettferdighet. Hvordan du får det til å rime vet ikke jeg. 

Klart det finnes folk som bryr seg om fattige. Men mange bryr seg ikke i julen; når det for mange fattige er trangest og mest sårt.

"Ja, så gjer det, då. I staden for å skrive om det."

Din frekkhet har ikke grenser. Ja, jeg gjør det veldig gjerne, men jeg kan ikke tvinge hele familien til å bli med på det. Dette er ikke bare tomme ord fra min side. Da har du i så fall liten tiltro til dine kristne brødre.

"Her impliserer du igjen at dei som unnar seg noko godt i jula ikkje bryr seg om fattige. Korleis veit du dette?"

Nei, jeg impliserer at mange bryr seg MER om seg selv og sin famillie som har mye fra før, enn de gjør om fattige.

"Og det er vel litt spesielt å påstå at det er fråtsere å ete pinnekjøt eller ribbe."

Du forstår ikke tegningen. Pengebruken sett under ett i julen er mer enn bare pinnekjøttet og ribben.

Kommentar #8

John Doe

81 innlegg  355 kommentarer

Wikipedia

Publisert rundt 8 år siden

Fra Wikipedia:

"Bokhandlene omsetter for rundt 950 millioner kroner i desember, det vil si 150 prosent av vanlig omsetning. Sportsbutikkene har omsetning for 2,2 milliarder i desember, noe som er rundt 1 milliard, eller over 90 prosent, mer enn gjennomsnittet for tiden fra januar til november.[40] Salg av gull- og sølvvarer utgjør i Norge rundt 700 millioner kroner i julemåneden. Dette er over tre ganger så mye som gjennomsnittet for årets andre måneder. Elektriske husholdningsapparater, TV, stereo, mobiltelefoner og lignende, omsettes for nesten dobbelt så mye i desember som resten av året. I desember i alene vil salget av slike produkter være på 2,8 milliarder kroner."

Dette er rett og slett skremmende!

"Idealet i julefeiringen legger vekt på familiebånd, vennskap, god tid, overflod av mat, drikke og materielle goder. For de som mangler noe av dette kan høytiden før til stress, savn og depresjon."

Dette bør vi kristne gjøre noe med. Vi bør stå frem som gode eksempler på at man kan forsake all denne luksusen, og heller hjelpe de fattige og deprimerte. Vi kristne skal tross alt skille oss litt ut her i verden; vi skal ikke følge strømmen hele tiden.

Hva er vi kristne hvis vi er akkurat helt like som alle andre? Hvilken hensikt har vi i verden hvis vi er akkurat så grådige og egosentriske som alle andre?

Julen handler om Jesus og nestekjærlighet. Ikke om å gi dyre gaver frem og tilbake til oss som har nok fra før.

Kommentar #9

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

Gode tanker

Publisert rundt 8 år siden

En jul skrev en eldre kvinne et innlegg om ensomhet i julehøytiden. Hun fikk mange svar og innbydelser.

Hvert år fråtses det i julebord uten at stemningen på jobben blir bedre etterpå.

Alle har godt av forsakelser. Når tradisjoner blir trygghet og uvaner, er det på tide med nytenkning.

Jeg ønsker meg en julefeiring i fjerne strøk. Det er ikke lett når noen er igjen hjemme.

Mange kjøper gaver man trenger.

Middagen skal være sunn og god den dagen også.

Hvorfor må man gjøre seg fortjent til lønnen ved å arbeide først?

Alle samfunnsoppgaver er viktig og nødvendig, men ikke alle mottar lønn for strevet, i form av penger. 

Julen er et symptom på samfunnsånden.

Husk at svært, mange barn gruer seg vanvittig til julens utskeielser.

Når man ikke tror på budskapet, blir hele julen en stor fest.

Å ta kontroll over julens feiring,  er viktig for oss som samfunn.

Alle kan bidra litt. Ingen kan gjøre alt.

Å feire Jesu fødsel, kan bringe oss på bedre tanker og handlinger.

 

Kommentar #10

Martin Tobias

19 innlegg  297 kommentarer

Pengebruk

Publisert rundt 8 år siden

Det kan godt være at man burde sette bremsene litt på når det gjelder gaveinnkjøpene. Da tenker jeg ikke primært på de fattige, men på det enkle faktum at våre barn kanskje ikke har godt av, eller trenger så mange ting. Det kunne jo være en debatt i seg selv.

Det som likevel trigger meg litt i denne tråden er måten du skriver på. At Gud må ta fra oss julefeiringen. At det burde holde med noen kjøttkaker og poteter. At slike som meg som handler både pinnekjøtt og gaver til jul er for navlebeskuende og fulle av havesyke. Det blir slitsom lesning.

Jeg tenker man må ha to tanker i hodet på samme tid. Det er riktig å ha kvalitetstid med sine kjære. Julaftene er for mange en tid hvor nettopp familiene kommer sammen, og koser seg. Da skal man ikke sitte med en flau smak i munnen, men heller en god ettersmak av pinnekjøtt av frittgående lam.

Jesus ble sett på som en storeter og vindrikker. Fariseerene var forarget over hans forbruk. Han koste seg i et godt selskap. Er ikke dette flott da?

De fattige kan man jo alltid hjelpe, og det er jo flott at du gjør det. Vi prøver å gjøre noe, hver på sitt vis. Men å gjøre julefeiringen til det store problemet, blir bare tullete. Det er klart nordmenn bruker penger som aldri før. Vi er rike. Vi pusser opp for milliarder, og kjøper Tesla biler med grønn samvittighet, og hytter og båter.

Vi lever i overflod. Absolutt. Det kan bli et problem om vi glemmer Gud og nesten og stoler på vår egen fortreffelighet, men rikdom er ikke problemet i seg selv.   

Til alle som stresser med julefeiringen er mitt råd at de stresser ned, ikke avskaffer julen. Jeg elsker "julestresset", for jeg vet at etter stresset så skal vi kose oss.

God Jul Andreas! 

 

Kommentar #11

Martin Tobias

19 innlegg  297 kommentarer

Svar på gode tanker

Publisert rundt 8 år siden

En jul skrev en eldre kvinne et innlegg om ensomhet i julehøytiden. Hun fikk mange svar og innbydelser.

Mange responderte, og det er flott. Ensomhet er et problem i vårt land. Familie -og skillsmisse problematikken er stor. Skyld likevel ikke på julefeiringen

Hvert år fråtses det i julebord uten at stemningen på jobben blir bedre etterpå.

Vi hadde en fin julelunsj, hvor ingen fråtset men spiste seg behagelig mette. Etterpå var vi venner som før.

Alle har godt av forsakelser. Når tradisjoner blir trygghet og uvaner, er det på tide med nytenkning.

Det kan godt være at folk trenger å forsake ting. Tradisjoner er i følge sosialantropolog og forkynner Tony Campolo det sentrale bindeleddet i familien. Det skaper trygghet, tilhørighet og gode vaner. Nytenkning her kan jo lede til feks skillsmisse. Hva vet jeg..?

Jeg ønsker meg en julefeiring i fjerne strøk. Det er ikke lett når noen er igjen hjemme.

Det er jo bare å ta de med seg.

Mange kjøper gaver man trenger.

Vi prøver å handle det vi trenger ja, og av og til får vi eller kjøper vi noe, vi ikke trenger.

Middagen skal være sunn og god den dagen også.

Den skal ihvertfall være god.

Hvorfor må man gjøre seg fortjent til lønnen ved å arbeide først?

Fordi en arbeider er sin lønn verdt.

Alle samfunnsoppgaver er viktig og nødvendig, men ikke alle mottar lønn for strevet, i form av penger.

De fleste i Norge mottar vel penger. Både dem som strever og dem som tar livet med ro.  

Julen er et symptom på samfunnsånden.

Julen er en gammel tradisjon som mange setter svært høyt.

Husk at svært, mange barn gruer seg vanvittig til julens utskeielser.

Det er også mange barn som gleder seg veldig til jul.

Når man ikke tror på budskapet, blir hele julen en stor fest.

Om ikke annet får man en fest. Det er jo bedre enn ingenting.

Å ta kontroll over julens feiring, er viktig for oss som samfunn.

Vi trenger ikke mer kontroll ovenfra i dette landet. Folk må være fri til å ferie julen slik de selv vil.

Alle kan bidra litt. Ingen kan gjøre alt.

Der er vi helt på linje.

Å feire Jesu fødsel, kan bringe oss på bedre tanker og handlinger.

Enig, det kan bringe oss på bedre tanker enn å klage over at jula er noe Vårherre må ha på sin to-do list

Kommentar #12

Martin Tobias

19 innlegg  297 kommentarer

Julegleden

Publisert rundt 8 år siden

Det at det omsettes for mye i desember er ikke skremmende i seg selv. Det forteller oss bare at vi har halv skatt denne mnd. og kjøper gaver. Det som er skremmende er at mange kjøper på kreditt og lager en luksusfelle for seg selv.

 

Bør vi kristne slutte å legge vekt på familiebånd, vennskap, god tid, overflod av mat og drikke og matrielle goder, fordi at noen mangler noe av dette?

Og hva ligger i denne overfloden av mat og drikke? Vi spiser som mange andre, pinnekjøtt på julaften. Vi har noen juleøl til maten. Vi har en dessert bestående av riskrem med rød saus. På kvelden vanker det noen kaker som vi tradisjon tro, har bakt sammen med ungene.

Er dette fråtsing og overflod?

Er dette ukristelig og egosentrisk oppførsel?

Burde vi alle spise kjøttkaker og poteter for at den rød ego lampen ikke skal blinke?

Burde vi alle gi avkall på gleden over å være sammen, og delta i julefeiringen, fordi man vet at det er dem der ute som sliter?

Kommentar #13

Randi Nilsen

10 innlegg  3869 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
John Doe. Gå til den siterte teksten.
En fantastisk god julaften for meg hadde vært å sitte med en beskjeden julemiddag (for eksempel kjøttkaker med poteter), litt kaffe og snacks på kvelden, ingen gaver, og vite at jeg har brukt alle pengene på noen fattige som virkelig trenger det. Det hadde vært en julaften jeg kunne vært stolt av. Det hadde vært en julaften uten det konstante samvittighetsnaget. Det hadde vært en julaften som ikke er navlebeskuende – men som ser lenger enn vår egen nesetipp.

Jeg skjønner ikke hvorfor du ikke gjennomfører en slik julaften, da julaften kan feires slik man selv ønsker uhindret av hva flertallet ønsker.

Jeg gleder meg til juleribba, og den kommer jeg nok til å spise flere ganger i desember. :-) Forresten så tror jeg juleribbe er noe av det billigste kjøttet man kan få.

Men det er også hyggelig å gi noen ekstra kroner til frelsesarmeen.

Kommentar #14

Kjetil Kringlebotten

17 innlegg  699 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden

Det der er faktisk ganske frekt! Det er da så visst ikke selvrettferdig å ha fysisk vondt inni seg fordi man VET at det sitter mange fattige og ensomme rundt omkring på julaften. Utrolig at det går an å vri det til at det er selvrettferdig. Det er en sorg jeg føler på hver bidige julaften, og det kommer ikke av selvrettferdighet. Hvordan du får det til å rime vet ikke jeg.

Frekt? Eg trur ikkje du veit kva ordet 'sjølvrettferdig' betyr. Det sjølvrettferdige her ligg i at du framstiller deg sjølv i aller best lys, og rakkar ned på andre (fordi dei visstnok 'ikkje bryr seg'). Ta t.d. Morten Tobiassen, som seier at han ikkje har problem med å feire litt ekstra på julafta, men som legg til at han ikkje fråtsar. Til dette svarar du med å seie at han er "veldig innbakt i tradisjoner og vaner," og du insinuerer at han ikkje "tenker på de fattige." Det du insinuerer er altså at dei som bruker litt ekstra i jula ikkje bryr seg om fattige. Men igjen: korleis veit du det? Kor frå har du fått denne innsikta i  andre sitt liv?

Kommentar #15

Lilli Spæren

172 innlegg  2066 kommentarer

Vi blendes av de mange ting

Publisert rundt 8 år siden

 

 

Vi blendes av de mange ting, dets glans og herlighet,

Og gladelig vi ofrer mangt for dets forgjengelighet.

Vi blendes så vi faktisk tror at vi kan eie alt på jord.

Og evig, evig sikre oss, for fremtiden den vil vi sloss.

 

Det er underlig å tenke på, hvor kloke barna er, de små.

De tar imot og takker, og urettferdighet det reagerer de på.

Når gavehaugen vokser ved siden av et barn,

det åpner første pakken, resten fanger nesten barnet i et gave-garn.

 

Det slitne barnet gråter, orker ikke åpne flere pakker,

Men skjønner snart at spillet handler om å rive opp bånd og papir og juble mens det snakker.

Ting skal gripes, eies, fylle rom,

så ingen hjerteplass blir tom.

 

Så prøver kanskje barnet å minne alle om,

At gleden over mange ting, den blir så fort så tom.

Og barnet sovner trygt i favn,

mens det lytter til sitt kjælenavn.

Kommentar #16

Monica Farinetti

70 innlegg  354 kommentarer

Et godt..

Publisert rundt 8 år siden

...og betimelig innlegg !

Braknapp til Andreas! !!!

 

Monica

Kommentar #17

Astrid Øksnes Stenholt

0 innlegg  2 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden

Leste Andreas Hesselberg sitt innlegg etter at det var delt på facebook. Min spontanreaksjon kan samles i påstanden

"det er ikke hva vi spiser mellom jul og nyttår som skaper problemer, men hva vi spiser mellom nyttår og jul!"

Forstår at julen oppleves som en "fråtsens høytid" for Hesselberg, vi er sikkert mange som kan kjenne på ulike sider ved det.

Men jeg får lyst til å spørre;

Hva gjør du med det?

Hvordan forholder du deg til at du har en "flau bismak" i munnen?

Utfordrer du (eller andre som kjenner på samme bismak) noengang deg/dere selv på å gjøre noe med det?

Hvordan forholder du deg til "de fattige" mellom nyttår og jul?

Ønsker du at vi som leser ditt innlegg skal reflektere over ditt innlegg, eller skal vi føle skam over egen julefeiring dersom den utifra en definisjon (din?) faller innenfor en ramme som vil kalles fråtsing? (skam fører, så langt jeg kan se det, sjelden til noe fruktbart)

Lykke til med ditt arbeid med å endre julen i din hjemlige sfære =)

Kommentar #18

John Doe

81 innlegg  355 kommentarer

...

Publisert rundt 8 år siden
Astrid Øksnes Stenholt. Gå til den siterte teksten.
Hva gjør du med det?

Hvordan forholder du deg til at du har en "flau bismak" i munnen?

Utfordrer du (eller andre som kjenner på samme bismak) noengang deg/dere selv på å gjøre noe med det?

Hvordan forholder du deg til "de fattige" mellom nyttår og jul?

Svar på dine spørsmål:

1) Jeg gir penger til fadderbarna våre eller andre fattige istedenfor gaver til familie/venner. Jeg prøver å finne ut hvem som er fattige i mitt nærmiljø for å heller kunne hjelpe dem i julen (det finnes fattige i Norge også).

2) Jeg prøver å yte mitt bidrag til fattige istedenfor å bruke for mye på meg selv eller familie/venner. Likevel er bismaken der når jeg ser at vi kunne gjort så mye mer.

3) Ja, jeg utfordrer familie og venner til å gjøre det samme, blant annet ved å si at de heller kan gi til fattige istedenfor å gi meg gave. Det har jeg gjort ved flere anledninger, der jeg har oppfordret til å gi til våre fadderbarn i Kenya, eller gi noe på meningsfullegaver.no. Men det blir opp til dem hva de faktisk gjør; jeg kan ikke bestemme det. Men jeg kan ihvertfall gi min oppfordring.

4) Jeg bidrar med mitt, som sikkert de fleste andre også gjør.

Man må gjerne feire jul - det ønsker jeg også - men da med riktig motivasjon og med riktig fokus; hjelpe andre og feire Jesus, ikke bruke alt på oss selv.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere