Lars Randby

159

Religiøsitet i det offentlige rom

Publisert: 27. feb 2010

Hva innebærer egentlig religiøsitet i det offentlige rom? Dette er noe som ofte trekkes frem av religiøse når det kommer til hva de ser på som en trussel fra et mer sekulært samfunn. Norge er i en særstilling i Europa, for vi er per definisjon ikke et sekulært land men et kristent land. Vår grunnlov stadfester dette.

Like fullt er det mange religiøse og ikke bare kristne som uttrykker bekymring for at deres religion ikke blir verdsatt og at sekularisering er en trussel de må ta på allvor.

Men hva innebærer denne trusselen? Finnes det en balansegang som kan tilfredsstille de religiøse uten at dette går på bekostning av alle de andre. Finnes det noen balansegang som de folkerike religionene kan enes om i spørsmålet eller vil det også der bli en kamp om definisjonsmakt.

Hva legger man i begrepet religiøsitet i det offentlige rom? Hva er den reelle trusselen fra det sekulære?

Er det noen religiøse som har gjort seg tanker om dette?

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Mette Solveig Müller

57 innlegg  4939 kommentarer

RE: Religiøsitet i det offentlige rom

Publisert nesten 11 år siden
27.02.10 kl. 09:53 skrev Lars Randby:

Hva legger man i begrepet religiøsitet i det offentlige rom? Hva er den reelle trusselen fra det sekulære?

Er det noen religiøse som har gjort seg tanker om dette?

 Hei :)   Jeg har gjort meg veldig mange tanker om dette, - om jeg bare klarer å uttrykke noe litt kortfattet......

Først et utgangspunkt. - Religion handler for meg om et personlig valg for individet. - Politikk er samfunnets lover og styresett. - Disse forhold bør alltid holdes adskilt.!- Men gjerne slik at vi valgte mennesker med visdom og forstand.

Respekt for individets religiøse verdier, handler om at storsamfunnet aksepterer at jeg presenterer meg med hjelp av symbol (kors mm), og at det tilrettelegges for at jeg kan holde mine bønnestunder og min faste.(Guds lover som jeg velger å følge av kjærlighet)  - At dette faktisk er verdier, som storsamfunnet vet de vil tjene på og oppmuntrer til. At individene på denne måten får støtte til å overholde troens lover, da det er en kraftig hjelp i individets personlig utvikling.

At Norge er et "kristent land" - er en sammenblanding av religion og politikk! - Når det som gjelder for meg (vende det andre kinn imot etc) - skal håndheves av et religiøst parti eller land,. - blir det meningsløst!  -  Det blir bare en oppvisning av å være "snillest i klassen" på denne jord, - med de problem som det gradvis medfølger.- Det har fungert godt for oss, - vi forholdt oss samlet til fellesskapets verdier; - men det fungerer ikke i en mer globalisert verden. -  

Et "kristent land", ville vel håndhevet de metoder de til enhver tid trengte for å sikre sine innbyggere å kunne praktisere sin tro ? Mangler mange av individene "indre selvstyre", så må vel samfunnet til med desto strengere rammer? (Er det dette islam ser?)

Du trekker inn "det sekulariserte samfunn". - Hva ligger i dette begrepet? - Uten å vite for sikkert, så vil jeg tro at dette nærmest oppfattes som "avkristningen" - og derved forbindes med seksualiseringen, - dopkultur, materiell shoppingkultur, overspising, spillegalskap, vold, kriminalitet etc - Da alt dette er "materielle" symptom på at individet selv ikke klarer å styre sine egne drifter, ved hjelp av "åndens kraft". - Det er her religionene har hatt svar.

En kan lure, når en indisk lærebok for barn presentere Jesus under bokstaven i - for idol. - Men til vår forskrekkelse er Jesus da avbildet med en røyk i den ene handa og et glass øl i den andre. Litt tankevekkende?

Jeg prøver å si noe om, at den (guddommelige) sammenbindende (åndelige) kraft mellom mennesker er i ferd med å brytes istykker. - Med denne forkklaringen, håper jeg at det blir forstått, at skillet ikke går mellom "den troende" og "ateisten"! -  Det handler om dem som tilpasser seg og følger samfunnet lover eller ikke! Dette er min oppfatning (noe SDA) har oppfattet angående "Guds lover" - nemlig det viktige ved å overholde dem!

Det kan nemlig  se ut som, at det å gjemme seg bak "en merkelapp" (i et trossamfunn), -  er mer utbredt enn jeg liker å tenke på, - når vi ser alle skandalene som rulles opp etter hvert.

Dette er bare som et innspill til debatten :)    Det er flott at du tar dette opp!

Mette

Kommentar #2

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Man er hva man tror på

Publisert nesten 11 år siden

Balansegangen er at alle har full mulighet til å praktisere sin tro privat :)

I det offentlige ville det blitt kaos hvis alle skulle løpe rundt og praktisere sin tro i det tidsrommet som er ment å gjøre andre ting med folk som ikke egentlig har noe med religion å gjøre.

Men om man ber for maten inni seg før lunsjen, så er det jo ingen som kan nekte noen det :) Ei heller om man stikker på en kjapp gudstjeneste i lunsjen hvis man har anledning.

Hva man evt tenker inni seg, og hvilke holdninger man har mht til avgjørelser og hvordan man behandler mennesker man omgåes i det offentlige rom, kan jo være speilet av det religiøse. Så man har jo uansett med seg sin tro i form av hvordan man behandler sine neste i alle situasjoner.

Men nå har jeg kanskje misforstått deg? For jeg må innrømme at jeg ikke var helt sikker på hva du mente? :)

Kommentar #3

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

RE: Man er hva man tror på

Publisert nesten 11 år siden
27.02.10 kl. 11:34 skrev Sølvi Sveen:

Men nå har jeg kanskje misforstått deg? For jeg må innrømme at jeg ikke var helt sikker på hva du mente? :)

 Det er ikke rom for misforståeler i denne tråden. Begrepene religiøsitet i det offentlige rom, kristen kulturarv og sekularisme er så ullne, men like fullt mye benyttet, at det stilles spørsmål det finnes mulighet for en felles forståelse av hva begrepene inneholder.

For dette er begreper som dukker opp i mange debatter her inne på Verdidebatten. Noen hevder sekulariseringen er en fiende, men uten å begrunne eller peke på hvorfor. Man hevder at den kristne kulturarven forvitrer men hva er en kristen kulturarv og hva er det som forvitrer eller har forvitret ved den.

Sekularismen kan forståes på mange måter. Det kan være de gudløse som hevder en rett men kan det ikke like gjerne være de religiøses venn som sikrer at ikke en religion får for mye makt. Kan de være et verne og en garanti og ikke bare en fiende man mener må bekjempes?

Da er vi vel litt inne på hva Mette M. stiller som spørsmål: "Du trekker inn "det sekulariserte samfunn". - Hva ligger i dette begrepet?" Et godt spørsmål det også :-)

Min forståelse av et sekularisert samfunn er et samfunn hvor det er frihet til å dyrke individets overbevisning men hvor det ikke er frihet til å tvinge andre til å følge andres overbevisning. Det er et samfunn hvor man har et felles mål om å bygge opp goder for alle og bidra etter evne. Hvor man ser at ens individuelle plass i samfunnet ikke er midpunktet men at man ved å være en del av det hele også høster godene av at man er mange sammen.

Et sekulært samfunn sikrer religionsfriheten men begrenser enkeltreligionenes mulighet til overta samfunnets helhet.

Kommentar #4

Mette Solveig Müller

57 innlegg  4939 kommentarer

RE: RE: Man er hva man tror på

Publisert nesten 11 år siden
27.02.10 kl. 12:34 skrev Lars Randby:

Da er vi vel litt inne på hva Mette M. stiller som spørsmål: "Du trekker inn "det sekulariserte samfunn". - Hva ligger i dette begrepet?" Et godt spørsmål det også :-)

Min forståelse av et sekularisert samfunn er et samfunn hvor det er frihet til å dyrke individets overbevisning men hvor det ikke er frihet til å tvinge andre til å følge andres overbevisning. Det er et samfunn hvor man har et felles mål om å bygge opp goder for alle og bidra etter evne. Hvor man ser at ens individuelle plass i samfunnet ikke er midpunktet men at man ved å være en del av det hele også høster godene av at man er mange sammen.

Et sekulært samfunn sikrer religionsfriheten men begrenser enkeltreligionenes mulighet til overta samfunnets helhet.

 Først til Sølvi :)  Jeg synes hun oppsummerte veldig mye i sin overskrift her. - Vi tror alle på et eller annet;  - Og det vi virkelig tror på - er sterkt med på å forme oss som mennesker :)

Ellers måtte jeg inn på Wikipedia å lese litt mer om sekularisering (ler) Der står det:

Sosiologisk sett har sekulariseringen to hoveddimensjoner:

Den offentlige eller institusjonelle dimensjon, hvor staten overtar og/eller verdsliggjør oppgaver som tidligere har tilligget en religiøs institusjon. Den private dimensjon, hvor religion kommer til å bety stadig mindre for individet.

Detkan se ut som du fokuserer mest på punkt 1. i definisjonen - og der jeg (og kanskje andre troende) fokuserer mest på punkt 2.?? - Kan dette i seg selv være med på mange misforståelser? -

Det "sekulariserte samfunn" ut fra punkt 1, er vel en ganske felles forståelse av demokratiet i vår kultur?  Jeg er ganske så enig med deg i mange av dine uttalelser - Men mitt hovedanliggende handler ikke om å forsvare "de sekulære verdier" - men at individene har de ulike religiøse veiene åpne for sin personlige utvikling? -

Det er litt fasinerende å gå til USA der tro blir akseptert på en helt annen måte enn i vårt samfunn. - Samt å se hvilken plass og verdi "Grunnloven" i seg selv har hatt? - USA's "Sharialov"?  - Det som skaper Enhet og samhold, - på tross av et mangfold.

 I en slik kontekst mener jeg også at begrepet "vantro" får en helt annen betydning enn det vi vanligvis tillegger det i vår kultur. Vi må trekke inn i "en politisk religiøs forståelse" og med det overholdelse av samfunnets lover til dette begrepet, er min mening.

Mette

Kommentar #5

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

RE: RE: RE: Man er hva man tror på

Publisert nesten 11 år siden
27.02.10 kl. 13:54 skrev Mette Müller:

Ellers måtte jeg inn på Wikipedia å lese litt mer om sekularisering (ler) Der står det:

Sosiologisk sett har sekulariseringen to hoveddimensjoner:

Den offentlige eller institusjonelle dimensjon, hvor staten overtar og/eller verdsliggjør oppgaver som tidligere har tilligget en religiøs institusjon. Den private dimensjon, hvor religion kommer til å bety stadig mindre for individet.

Det kan se ut som du fokuserer mest på punkt 1. i definisjonen - og der jeg (og kanskje andre troende) fokuserer mest på punkt 2.?? - Kan dette i seg selv være med på mange misforståelser? -

Det "sekulariserte samfunn" ut fra punkt 1, er vel en ganske felles forståelse av demokratiet i vår kultur?  Jeg er ganske så enig med deg i mange av dine uttalelser - Men mitt hovedanliggende handler ikke om å forsvare "de sekulære verdier" - men at individene har de ulike religiøse veiene åpne for sin personlige utvikling? -

 Jeg må vel si at jeg ser på punktet 2, den om individets forhold til religionen som noe den troende selv har ansvar for. Religion overlever ikke uten troende, men man får ikke troende ved tvang eller lover. I mitt hode er derav ikke det sekulariserte samfunn noen trussel for troen men de troende selv kan være det.

Like fullt kan jeg forstå at en del troend ser på sekulariseringen som en trussel fordi den tvinger dem til selv å ta vare på sin tro. I dagens samfunn hvor vi er så vidt bortskjemte at vi mener staten og fellesskapet bør ordne det meste for oss ligger også ønsket om at staten tilrettelegger veien til gudene. Kravmentaliteten er nok likt delt over hele lesten her.

Dette er en spennende debatt, like vel skulle jeg ønske det kom flere på banen og da gjerne de som kunne svare mer om hva de forventer at bør være en selvfølge at det offentlige rom inneholder av religiøsitet.

Kommentar #6

Jan Bording

57 innlegg  2503 kommentarer

Krav fra en troende

Publisert nesten 11 år siden

Det er et godt spørsmål du stiller. Jeg tror man må være klar over at en troende og en ikke troende har to forskjellige verdensbilder. Det er derfor en reell interessekonflikt man ikke kan diskutere seg bort fra, man må finne en måte å leve med den på.

La meg ta noen eksempler:

- Jeg vil gjerne ha rett til å bære et merke som viser hvilken tro jeg tilhører.

- Jeg vil gjerne ha rett til å fortelle andre om det jeg tror på, selv om det kunne føre til at de omvendte seg.

- Jeg vil gjerne ha rett til å lære opp mine barn til min tro.

- Jeg vil gjerne ha rett til at mine barn kan gå på en skole der min tro blir lagt til grunn for verdensforståelsen.

- Jeg vil gjerne at man ikke offentlig håner den Gud jeg tror på.

Så er det en del ting en troende kunne ønske seg, men som må vurderes i hver tilfelle:

- Man kunne ønske seg å kunne ha fri fra arbeidet i sin religions helligdager.

- Man kunne tenke seg å ha kirkeklokker eller rop fra minareter.

- Man kunne tenke seg å ha opptog i gatene til spesielle tider.

- Man kunne tenke seg å ha rett til bønnestunder og bønnesteder i arbeidstiden.

Så er det en del ting man ikke kan forvente seg:

- Noen kunne tenke seg å ha rett til å straffe fysisk den som bryter religiøse lover blant de troende.

- Noen kunne tenke seg å påtvinge sin familie eller medtroende et liv uten viktige rettigheter.

- Noen kunne tenke seg å ville straffe andre utenfor troen når de bryter religiøse regler.

Hijab-debatten går allerede ved det minste av mine krav, retten til å vise hvilken tro man tilhører. I Frankrike har det debatten ført til at det er forbudt å ha et kors rundt halsen på skolene. Det går rett på ytringsfriheten. Så det er på høy tid at man går opp noen grenser her.

Kommentar #7

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Hva innfries ikke i dag?

Publisert nesten 11 år siden

Hva føler du ikke innfries i dag Jan B.

Er det områder man kan hevde at troendes rettigheter er svekket ut fra hvordan samfundsutviklingen har gått?

For de fleste av de punktene du lister opp er det ikke noe galt med føler jeg, selv som gudløs. Like vel er det jo mange som hevder at det religiøse aspektet i det offentlige rom har fått trangere kår. Er det en myte eller er det reelt?

Kommentar #8

Jan Bording

57 innlegg  2503 kommentarer

RE: Hva innfries ikke i dag?

Publisert nesten 11 år siden
27.02.10 kl. 20:43 skrev Lars Randby:

Hva føler du ikke innfries i dag Jan B.

Stort sett er jeg ganske fornøyd med tilstanden i Norge. Jeg kunne tenke meg at rikssynsere ikke insisterer på å latterliggjøre det jeg tror på til kjedsommelighet, men det er ikke nok til å bygge noen barrikader. Men ting er på gli og det virker ikke som om de som bestemmer vet hva de egentlig driver med bestandig. Når man vil forby skaut på skolen fordi det er et religiøst tegn, da må man holde seg litt våken. Korset rundt halsen er det neste.

Kommentar #9

Leif Jørgen Sunde

8 innlegg  604 kommentarer

RE: RE: Man er hva man tror på

Publisert nesten 11 år siden
27.02.10 kl. 12:34 skrev Lars Randby:

Min forståelse av et sekularisert samfunn er et samfunn hvor det er frihet til å dyrke individets overbevisning men hvor det ikke er frihet til å tvinge andre til å følge andres overbevisning. Det er et samfunn hvor man har et felles mål om å bygge opp goder for alle og bidra etter evne. Hvor man ser at ens individuelle plass i samfunnet ikke er midpunktet men at man ved å være en del av det hele også høster godene av at man er mange sammen.

Et sekulært samfunn sikrer religionsfriheten men begrenser enkeltreligionenes mulighet til overta samfunnets helhet.

Skulle ønske at et sekulært samfunn sikret religionsfriheten, men det er ingen automatikk i det. Et godt eksempel er å nevne partiprogrammet til sv. De vil blant annet tvinge trossamfunn til å vie homofile. De sier at retten til å diskriminere blant trossamfunn må bort. Da ligger det ikke noe annet i enn at de vil tvinge trossamfunn til å endre sin teologi i pakt med sv sine verdier. Og det er et klassisk brudd på religionsfriheten som vi har sett under mange totalitære regimer. Kommunister og nazister. Hitler ga blant annet klarsignal om å omskrive bibelen, for å fjerne eller nedtone Jesus sin jødiske etnisitet. Sv vil også nekte helsepersonell mot å reservere seg mot assistert befruktning av lesbiske.

Audun Lysbakken har sagt flere ganger at han skal føre det norske samfunnet mer i sekulær retning, og det via lovverket. Han betegner seg selv som en sekulær gnostiker. 

Å tvinge sitt trossyn over på andre er skrekken i et hvert samfunnn. Og det skumleste er hvor fint de pynter over ordene slik at store deler av befolkningen ikke legger merke til det. Sv gjør veldig dumt i å ha denne politikken fordi det viser at man ikke kan leve i fred sammen med ulike verdier. Å tro at kristendommen kan underlegges sosialismens verdier, med tillatelse av litt forestillinger om Gud i det private rom blir for dumt. Men det undrer meg at Audun Lysbakken faktisk tror at han har integritet til å overbevise kristne med sitt livssyn som overordnet.

Kommentar #10

Knut Nygaard

488 innlegg  6965 kommentarer

Norge i religiøs endring.

Publisert nesten 11 år siden

Norge satt under lupen som enhet har endret seg mye på f.eks. min levealder.  Det går i hovedsak på at respekten for det guddommelige og Guds ord har blitt krympet til at i det offentlige rom, så er dette noe bare som skal hentes fram til å pleie sorg i katastrofer og når de kongelige skal foreta seg et eller annet.  Videre er det "lov" å gi penger til Frelsesarmeen og Kirkens nødhjelp, men ingen andre.  Det er den "kristne" varianten av dagens offentlige rom.

Mye av dette har med samfunnet som helhet å gjøre ...og med den humanetiske religionsutøvelse.  Når Norge mer og mer blir påtvunget å holde kjeft om det kristne budskap, så blir overføringen mer tilfeldig og avhengig av input fra annet hold...slekt, naboer, tv, bøker og annen form for formidling/evanglisering.

Når da den humanetiske livssynsnøytalitet vinner fram som den som politisk skal råde mer og mer grunnen i det norske samfunn og det norske lovverk, så kommer dette livssynet selvsagt på kollisjonskurs med det bibelske og annen religon for øvrig.  Når dette ene humanetiske relionsverktøyet får råde grunnen, så knebles de andre til å utøve sitt i stillhet.  Derimot både høre og ses det humanetiske veldig godt.  Den religiøsistet som råder grunnen i det offentlige rom er nå nærmest ene og alene den humanetiske varianten.

Kommentar #11

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

RE: RE: RE: Man er hva man tror på

Publisert nesten 11 år siden
28.02.10 kl. 15:29 skrev . .:Skulle ønske at et sekulært samfunn sikret religionsfriheten, men det er ingen automatikk i det. Et godt eksempel er å nevne partiprogrammet til sv. De vil blant annet tvinge trossamfunn til å vie homofile. De sier at retten til å diskriminere blant trossamfunn må bort. Da ligger det ikke noe annet i enn at de vil tvinge trossamfunn til å endre sin teologi i pakt med sv sine verdier. Og det er et klassisk brudd på religionsfriheten som vi har sett under mange totalitære regimer. Kommunister og nazister. Hitler ga blant annet klarsignal om å omskrive bibelen, for å fjerne eller nedtone Jesus sin jødiske etnisitet. Sv vil også nekte helsepersonell mot å reservere seg mot assistert befruktning av lesbiske.

Audun Lysbakken har sagt flere ganger at han skal føre det norske samfunnet mer i sekulær retning, og det via lovverket. Han betegner seg selv som en sekulær gnostiker. 

Å tvinge sitt trossyn over på andre er skrekken i et hvert samfunnn. Og det skumleste er hvor fint de pynter over ordene slik at store deler av befolkningen ikke legger merke til det. Sv gjør veldig dumt i å ha denne politikken fordi det viser at man ikke kan leve i fred sammen med ulike verdier. Å tro at kristendommen kan underlegges sosialismens verdier, med tillatelse av litt forestillinger om Gud i det private rom blir for dumt. Men det undrer meg at Audun Lysbakken faktisk tror at han har integritet til å overbevise kristne med sitt livssyn som overordnet.

 Jeg er helt enig i at intet styresett er noen garantist for annet enn at de som står bak styresettet forvalter dette på en god måte. Dog vil jeg hevde at en stat som ikke erkjenner seg til noen religion vil kunne forvalte friheten til å utøve religioner bedre enn en stat som har bekjent seg til en religion.

Jeg mener utfordringen i dag ligger i at vi ved å erklære Norge som et kristent land har vansklig for å komme oss ut av den institusjonelle rolle den norske kirke har antatt. Troen kommer i bakgrunnen og sermoniene og forvaltningen av disse har blitt hovedmålet. At staten også står som hovedbidragsyter økonomisk medfører at staten blir en smule forvirret når den på den ene side skal ivareta alles rettigheter samtidig som en del av disse fellesrettighetene kommer i konflikt med religiøse overbevisninger.

Jeg kan forstå tankegangen når politikere ønsker å innføre de verdslige lovene også i de religiøse rom når det vitterligen er fellesskapet som betaler gildet. På den annen side forstår jeg godt at religiøse motsetter seg dette. Men de religiøse sliter også med forvirringen. De ønsker friheten samtidig som de ønsker pengene de trenger for å opprettholde sin virksomhet på dagens nivå. Spørsmålet er om de religiøse og staten kan fortsette å ri to hester.

Vi må tørre å stille spørsmål vedrørende om en offentlig finansiering er en tvangstrøye for det religiøse eller ikke. Vi må også tørre å se i øynene at selv innenfor samme religion er det ulike oppfattninger om hva som er den rette lære. Konsensus eller unnvikelse av diskusjon rundt de vanskelige spørsmålene kan lett føre til at man uthuler individenes tro på egen religion. Det er vel neppe noen tjent med.

Sekularisme for meg er ikke noen tro men heller en enighet om at vi verdslig har et fellesskap å forvalte sammen så får vi dyrke våre ulike livssyn i tillegg til det vi har felles.

Kommentar #12

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

RE: Norge i religiøs endring.

Publisert nesten 11 år siden
01.03.10 kl. 10:05 skrev Knut Nygaard:

Mye av dette har med samfunnet som helhet å gjøre ...og med den humanetiske religionsutøvelse.  Når Norge mer og mer blir påtvunget å holde kjeft om det kristne budskap, så blir overføringen mer tilfeldig og avhengig av input fra annet hold...slekt, naboer, tv, bøker og annen form for formidling/evanglisering.

 Den humanetiske religionsutøvelse? Her mener jeg du ikke helt ser ut over ditt eget livssyn hvor en gud må være på plass for at det skal bli en mening med det hele. At man har et fravær av en gud betyr ikke at man opphøyer mennesket eller annet til guder. I mitt hode kan man ikke kalle humanisme for religion. Men meg om det.

Men tvinges de religiøse til å holde kjeft om sin religion? Det skal sies at rettighetene til å si nei takk fra ikkereligiøse har blitt styrket. At dette kan sees som en knebling av de religiøses rett til å ytre seg kan jeg forstå men ikke akseptere. For vår felles reservasjonsrett veier sterkere enn retten til egen promotering av livsssynet. For skal man ta den helt ut vil en rett til å promotere ovenfor de som reserverer seg kunne medføre at man for eksempel i moskeen blir tvunget til å overvære prekner av kristne forkynnere og at man i kirkene blir tvunget til å overvære taler fra humanetikere. Da ville det fort blitt protester om religionsfrihetens virke.

Det å miste samfunnsinnflytelse er nok ikke noen god følelse men det blir for sterkt å si at dette er en knebling av ens ytringsfrihet. Det blir litt som om et parti som kommer under sperregrensen skal hevde at budskapet deres er så godt at de bør tillegges minst ti porsent flere stemmer enn det de faktisk får.

Kommentar #13

Knut Nygaard

488 innlegg  6965 kommentarer

En ny tid..?

Publisert nesten 11 år siden

Nå ble ikke vi som tror kalt til først og fremst å utføre direkte samfunnsendring, men til å overføre læren til vår neste..vinne mennesker for Jesus... og evigheten.

Sånn sett var det jo mange som var irritert på Jesus...hvorfor han ikke engasjerte seg ..politisk til samfunnsmessig endring.  Det å følge etter Jesus i så måte er derfor ikke vanskelig, men ..på den annen side...en nasjon som er konstituert i pakt med den tro som følger av å ta imot Jesus som Herre vil være til velsignelse for folket ...i generasjoner.

Vi, som tror, har Jesus i våre hjerter og i vårt sinn, tanker.  Samfunnsendring som sådan kan ikke frata den troende sin tro, men for den som ikke er grunnfestet i sin tro..så kan en slik samfunnsendring bidra til frafall.  Når så "samfunnet" er det samme grunnsynet som det humanetiske, så vil latterliggjøring og knebling av troende bli samfunnets samvittighet.  Vi, som tror, vil finne våre veier...og på menge måter blir det godt å bygge det kristne samfunn selv...og ikke slik som Ap og politikere mener ...og der grenselandet for det kristne liv trekkes av den troende og det guddommelige ene og alene i dette fellesskap.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere