Om Kol Nidrei, innledningen til Yom Kippur

Om det blir aldri så ironisk, må jeg begynne dette stykket med en ansvarsfraskrivelse: jeg har hverken moralsk eller formell myndighet til å skrive om dette emnet på vegne av andre enn meg selv. Den som vil lære mer om Yom Kippur generelt og Kol Nidrei spesielt anbefales å lese om det (litteraturliste nederst her), og ingen må finne på å rette religiøs praksis eller overbevisning etter det jeg har å formidle. Til det finnes det kompetente rabbinere og andre langt mer lærde enn meg. Likeledes tar jeg hele og fulle ansvaret for at oversettelsene fra arameisk og hebraisk er mangelfulle.

(Om du vil ønske jøder en god Yom Kippur, kan du ønske ham eller henne en "lett faste", eller "tzum kol" på hebraisk)

Innledning til forsoning

Kol nidrei betyr “alle løfter” på arameisk. Den omtales gjerne som en bønn, men er ikke det. Det er en juridisk formulering som på overflaten synes å mangle sammenheng med noe som helst annet som foregår i Yom Kippur-liturgien. Strengt tatt forekommer den under ettermiddagsgudtjenesten (Mincha) før Yom Kippur begynner, i minuttene før solen går ned og høytiden begynner med kveldsgudstjenesten.

Det har lenge vært omstridt om den skulle ha noen del i noen liturgi, og faktisk finnes det jødiske samfunn som utelater den.

Likevel er det blant de mest kjente versene i den jødiske liturgien, og det er blitt slik at kveldsgudstjeneste som åpner Yom Kippur omtales som "Kol nidrei".

Årsaken til at gudstjenesten kalles "Kol Nidrei" har sammenheng med at folk som ikke har vært spesielt opptatt av Mincha-gudstjenesten frem til da likevel vil være til stede når Kol Nidrei synges. Derfor møter man gjerne opp til Kol Nidrei og blir sittende for å oppleve det påfølgende.

Kol Nidrei synges oftest av kantoren og alltid uten akkompagnement. Melodien er gripende og bidrar mye til den høytidelige, forventingsfulle stemningen som hersker gjennom hele høytiden. Fremføringer er å finne her, her (New York), og her (Moskva).

Ikke "alle løfter"

Det er slik med jødisk lære at den inviterer til det motsatte av reduksjonisme. For hver kjerne av visdom finner man avledere som fører til annen kunnskap som igjen krever mer læring.

En lettvinn forklaring på Kol Nidrei er i beste fall ufullstendig og i verste fall totalt misvisende. Men man blir heller aldri helt utlært, for i historien, dagens tradisjoner, språk, musikk, og den psykologiske effekten av dette lille verset finnes det nyanser, korreksjoner, og ikke minst uenigheter som kan oppta uker, måneder, år. Om man skulle velge å være kunnskapsrik om en bestemt ting, ville Kol Nidrei være et hederlig valg.

Kol Nidrei betyr altså "alle løfter" og sånn omtrentlig oversatt til norsk:

Alle løfter, forbud, forpliktelser og eder, enten de kalles konam eller konas, som vi forplikter oss til, pålegger oss selv, eller støter fra oss, fra denne forsoningsdagen til den neste, måtte det bli til det gode, når det gjelder dem alle, så angrer vi på dem fra nå av. Måtte de tillates, frafalles, gjøres ugyldige, uten makt og uten hjemmel. Våre løfter skal ikke være gyldige løfter, våre forbud skal ikke være gyldige forbud, og våre eder skal ikke være gyldige eder.

Det påfallende med Kol Nidrei er at når man setter det i sammenheng med liturgien, historien, og jødisk lov så betyr det noe helt annet enn det man på overflaten skulle tro.

Hvor formuleringen passer inn

Først liturgien:

Rett før dette verset samles en Beit Din - en rabbinisk rett - foran menigheten. Tre medlemmer holder på hver sin Torah rull og leser følgende;

Med Guds samtykke, og vår menighets samtykke, i det høyestes råd, og i rådet hos mennesker, erklærer vi at det er tillatt å be sammen med syndere.

Og like etter Kol Nidrei kommer:

Og alle i de jødiske menigheten får tilgivelse; dem og de fremmede som bor blant dem; for de handlet uten å vite hva de gjorde. Vær så snill tilgi dette folkets misgjerninger i din miskunns overflod, slik du har tilgitt dette folket fra tiden i Egypt til vår tid, der det er skrevet: Og Herren sa, jeg har tilgitt, slik dere har bedt om.

Kol Nidrei kommer altså rett etter erkjennelsen om at vi alle er syndere og rett før erkjennelsen om at vi trenger tilgivelse. For Kol Nidrei er også en erkjennelse om at vi til tross for alle våre løfter om bot og bedring, så kommer vi til kort. I Kol Nidrei ligger en påminnelse om at vi ikke bare lurer oss selv om vi lover for mye, men også at vi er forfengelige som tror at våre eder, løfter, og forbud er bindende på oss.

Alltid omstridt

Den historiske sammenhengen kaster mer lys på dette.

Den tidligste omtalen av Kol Nidrei synes å komme fra lærde i Babylonia mellom 1000 og 1500 år siden i det deavvisteformuleringen, men vi kan spekulere at den kan være langt eldre i og med at den er formulert på arameisk.

Den moralske bakgrunnen for behovet for Kol Nidrei var dyp bekymring over tendensen til å lettvinnt avgi eder og inngå forpliktelser, med Gud som vitne, uten å være sikker på at de ville overholdes. Alvoret i å bryte slike løfter kan spores helt tilbake til opprinnelsen av Mosebøkene og er å finne blant annet i det tredje og niende av De ti bud. Kol Nidrei er således å betrakte som et utrykk for fortvilelse blant rabbinere og lærde over moralsk unnfallenhet.

Likevel har mange rabbinere gjennom århundrene vært skeptiske til Kol-Nidrei formuleringen. Ambram bar Sheshna (Babylonia i det niende århundret), kalte skikken “uforstandig”, og mange andre har vært enige med ham. Det er neppe noen del av den jødiske liturgien som har overlevd så mye motstand.

Hvorfor den gjør forsoning mer krevende

Uansett hva opprinnelsen til Kol Nidrei har rabbinerne i all ettertid gjort det ettertrykkelig klart at den bare gjelder enkelte typer løfter - altså slike den enkelte gjør med seg selv.

Avtaler, forpliktelser, og annet som berører andre mennesker får man altså ikke fritak for i Kol Nidrei.

På forunderlig vis gjør Kol Nidre utfordringen med forsoning på Yom Kippur enda vanskeligere, for meningen med formuleringen er en påminnelse om at alle våre løfter om bot og bedring, uansett hvor oppriktige, har en tendens til å miste styrke i hverdagen. Den minner oss til stadighet om at det ikke er nok å angre og be om tilgivelse bare en dag i året.

Om det skulle være tvil om det, her er en oversettelse av en del av Vidui, en av konfesjonsbønnene i Yom Kippur liturgien:

Vi har syndet, vi har handlet i svik
Vi har stjålet, vi har satt andre i vanry
Vi har gjort perverse ting, vi har gjort onde ting
Vi har vært arrogante, vi har vært voldelige
Vi har lagt til rette for løgn
Vi har gitt dårlige råd, vi har bedratt, vi har hånet
Vi har vært opprørske, vi har provosert, vi har vendt oss bort
Vi har begått urett, vi har forbrutt oss
Vi har forfulgt, vi har vært vært trassige
Vi har handlet i ond tro, vi har fordervet
Vi har handlet avskyelig, vi har gått oss ville, vi har ført andre på villspor

Mer lesestoff (utvalget er stort):

• Det Mosaiske Trossamfund i Oslo: Yom Kippur
• Lawrence Hoffman: All These Vows
• Jonathan Sacks: The Koren Yom Kippur Mahzor
• Jewish Encyclopedia om Kol Nidrei (fra 1906)
• S.Y. Agnon: Days of Awe
• Alan Lew: This is Real and You are Completely Unprepared