Svein Helgesen

16

Kor skal tyngdepunktet liggje?

Ca. 55% av veljarane har stemt for ein politikk til venstre for det blå og blåblå. Kva bør dette ha å seie for Erna, Siv, Knut Arild og Trine når dei skal prøve å hamre ut ein politisk plattform for fire nye år?

Publisert: 10. sep 2013

Veljarane har sagt sitt, og ballen er spela tilbake til politikarane. Det store demokratiske oppdraget er no å finne politiske løysingar som i hovudsak samsvarar med det folk ønskjer.

Det mest sikre vi kan seie om resultatet, er at eit klart fleirtal har stemt for ny regjering. Dei fire partia som har gått til val med eit klart løfte om skifte, har fått støtte frå opp mot 55% av veljarane. Derfor er det tid for Erna – anten vi likar det eller ikkje.

Om politisk retning og tyngdepunkt er signala derimot langt mindre eintydige. Tolkinga avheng av kva slags briller vi har på, kva slags perspektiv vi ønskjer å ha. Vi kan velje å ha fokus på at blå og blåblå politikk aldri har hatt så mange veljarar bak seg: 43-44%. Men det er samtidig grunn til å minne om at eit klart fleirtal, opp mot 55%, har stemt for ein politikk som på høgre-venstre-skalaen ligg ein plass frå sentrum til ytre venstre.

Opposisjonspartia har dei siste åra vore kjempefrustrerte for at det rødgrøne fleirtalet ikkje har vist respekt for eit stort mindretal på Stortinget. Kritikken har avgjort vore på sin plass. Den feilen bør  Erna for all del unngå. Ei regjering er ei regjering for alle, ikkje berre for halve folket.  

Med bakgrunn i at ca. 55% av veljarane har stemt for ein politikk til venstre for det blå og blåblå, er det nærliggjande å spørje: Kor bør det politiske tyngdepunktet liggje? Kanskje har KrF og Venstre betydeleg sterkare politiske kort på handa enn kva oppslutningstala isolert sett skulle tilseie? Også denne gongen har nemleg eit klart  fleirtal i folket sett foten ned og gitt tydeleg melding om at dei ikkje ønskjer å endre politisk hovudretning lenger enn til sentrum-høgre. Det er altså på ingen måte eit folkekrav å endre Norge radikalt, slik FrP signaliserer ønske om. Snarare tvert om.

Korleis handterer Erna, Siv, Knut Arild og Trine denne utfordringa?

Kommentar #1

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

?

Publisert rundt 8 år siden

Sitat Helgesen:

Med bakgrunn i at ca. 55% av veljarane har stemt for ein politikk til venstre for det blå og blåblå, Med bakgrunn i at ca. 55% av veljarane har stemt for ein politikk til venstre for det blå og blåblå,

Kan en ikkje med akkurat like stor rett si at rundt 55 % av veljarane har stemt for ein politikk som ligg til høgre for det raude og raud-raude ?

Kommentar #2

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden

Nisi:

"Kan en ikkje med akkurat like stor rett si at rundt 55 % av veljarane har stemt for ein politikk som ligg til høgre for det raude og raud-raude ?"

Selvsagt, og begge disse fakta vil alltid være sentrums store taktiske fordel om de er aldri så små selv :-)

Kommentar #3

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Feil

Publisert rundt 8 år siden

Skulle vi følge denne logikken,vil de rød-røde kun være AP SV og Rødt...altså ca 35%...mens de blå-blå havner på ca 44 %...

Resten er sentrum med V Krf Sp med ca 17 %...altså klar overvekt mot høyre. 

Kommentar #4

Morten Slmonsen

34 innlegg  1305 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Rune Holt. Gå til den siterte teksten.
Resten er sentrum med V Krf Sp med ca 17 %...altså klar overvekt mot høyre.

Hva var det som egentlig var feil med Helgesens resonnement? Tyngdepunktet i norsk politikk, om man skal legge *alle* stemmer til grunn ligger et sted mellom Krf/V og H. Høyre er selvsagt ikke forpliktet til å gi massive innrømmelser til Krf av den grunn, men det kan jo kanskje være lurt, for å demme opp for den regjeringsslitasje alle regjeringer får. 

Slik sett vil alltid fløypartiene få minst innflytelse, noe de nok forstår også. Likevel håper jeg at FrP får gjennomslag for en del saker i regjering - bare det er de riktige sakene:)

Kommentar #5

Per Steinar Runde

229 innlegg  2476 kommentarer

Ja, - og nei

Publisert rundt 8 år siden
Svein Helgesen. Gå til den siterte teksten.
Det er altså på ingen måte eit folkekrav å endre Norge radikalt, slik FrP signaliserer ønske om. Snarare tvert om.

Viss ein ser bort frå FrP og andre parti sin retorikk og i staden ser på realitetar, er det politikken som er ført av stortingsfleirtalet fram til no som er i ferd med å forandre Noreg til det ugjenkjennelege. Då tenkjer eg sjølvsagt på innvandringspolitikken, for andre politiske vegval har på langt nær same potensial for samfunnsendringar.

Derfor vil eg snu på flisa og seie at det på ingen måte er eit folkekrav å endre Noreg radikalt, slik konsekvensen har vore, er og blir av innvandringspolitikken det har vore politisk fleirtal for til i dag.

Kommentar #6

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden

Runde:

"Derfor vil eg snu på flisa og seie at det på ingen måte er eit folkekrav å endre Noreg radikalt, slik konsekvensen har vore, er og blir av innvandringspolitikken det har vore politisk fleirtal for til i dag."

Heldigvis er det ingen markert oppslutning om din tolkning av situasjonen heller. Det eneste viktige partiet med synspunkter i nærheten av dine, opplevde en historisk velgerflukt på 7 prosentpoeng.

Kommentar #7

Knut Nygaard

488 innlegg  6965 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden

Dagens vg:

** Dømt for å ha overfalt to kvinner i Oslo sentrum
** Allerede dømt for å tatt kvelertak på tre kvinner
** Angrep fem kvinner på 28 dager

Nå er mannen som kom fra Somalia til Norge i 2008 funnet skyldig i to voldtektsforsøk.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10151501 

Her må det vel være flere enn jeg som tenker utvisning etter soning.

Kommentar #8

Per Steinar Runde

229 innlegg  2476 kommentarer

Tilslutning til Frp ikkje beste målestokken

Publisert rundt 8 år siden
Hermod Herstad. Gå til den siterte teksten.
Heldigvis er det ingen markert oppslutning om din tolkning av situasjonen heller. Det eneste viktige partiet med synspunkter i nærheten av dine, opplevde en historisk velgerflukt på 7 prosentpoeng.

Etter 22. juli og reaksjonen på desse massedrapa, er 16% oppslutning om eit parti som også har mange dårlege programforslag, som ein må ta på kjøpet, ganske bra. Når det gjeld ikkje-vestleg innvandring, er iallfall sympatisørane til alle parti utanom SV og Raudt ganske einige. Skal ein få svar på kor mange som vil ha mindre innvandring, må ein spørje folk om dette, og ikkje om dei er samde med Frp i eitt og alt.

Kommentar #9

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Målestokken II

Publisert rundt 8 år siden
Per Steinar Runde. Gå til den siterte teksten.
Etter 22. juli og reaksjonen på desse massedrapa, er 16% oppslutning om eit parti som også har mange dårlege programforslag, som ein må ta på kjøpet, ganske bra. Når det gjeld ikkje-vestleg innvandring, er iallfall sympatisørane til alle parti utanom SV og Raudt ganske einige. Skal ein få svar på kor mange som vil ha mindre innvandring, må ein spørje folk om dette, og ikkje om dei er samde med Frp i eitt og alt.

Men dersom en hadde spurt folk om ikke-vestlig innvandring er den viktigste politiske saken nå (som du har hevdet i en annen tråd), så ville neppe så mange mene det.  Her vil valgresultatet være en relevant målestokk, siden en må gå ut fra at de fleste som ville ha svart ja på spørsmålet antakelig har stemt FrP.  Om en så trekker fra de som har stemt på FrP av andre grunner (lavere skatter, nei til bomringer osv.), vil vi komme under 16 %

Kommentar #10

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

Nei, ikkje i eit og alt

Publisert rundt 8 år siden

Min kontaktflate på grasrota er temmelig stor.  Jeg har ikke hørt om en som har beklaget seg over skatter og avgifter, ikke en som har vært særlig forbannet på bompenger, mange som synes både røyk og alkohol er dyrt, men ikke dyrt nok til å lage politikk av det.  Men alle som en er redde for Norges fremtid, alle som en er forbannet på folk som fremhever berikelsen vi får på det kulturelle området, men glemmer den selvfølgelige påvirkning av ukulturen som i enda høyere grad følger  på lasset.  

Vi er drittleie av asylsøkere som får hele familien tilsendt av myndighetene de flyktet fra. For i fremtiden bør vi  ha plass til trengende også.  

Kommentar #11

Per Steinar Runde

229 innlegg  2476 kommentarer

Neppe så enkelt

Publisert rundt 8 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Men dersom en hadde spurt folk om ikke-vestlig innvandring er den viktigste politiske saken nå (som du har hevdet i en annen tråd), så ville neppe så mange mene det. Her vil valgresultatet være en relevant målestokk, siden en må gå ut fra at de fleste som ville ha svart ja på spørsmålet antakelig har stemt FrP.

Eg trur ikkje det er så enkelt, og då dømer eg ut frå meg sjølv, som innsåg dei langsiktige konsekvensane av innvandring for snart femten år sidan, men først røysta FrP elleve år seinare og då berre ved stortingsval. Årsaka til at eg vegra meg så pass lenge, var rett og slett at eg er usamd med partiet m.a. når det gjeld jordbruk, privatisering og alkoholpolitikk.

Overtydinga mi om at innvandring er den mest avgjerande faktoren for korleis framtida blir her til lands, kom etter at eg aktivt søkte fakta og kunnskap på området, m.a. frå SSB, seriøse bøker, aviser og på internett. Når ikkje fleire ser det som den viktigaste saka, kan det ha med at dei ikkje i same grad har prøvd å setje seg inn i alle konsekvensane av innvandring eller dei har problem med å ta fakta innover seg fordi tankegangen deira er ideologisk styrt. Dei aller fleste av vennene mine er oppegåande og rimeleg godt samfunnsorienterte, men som folk flest har dei nok å styre med til dagleg og har NRK og 1-2 aviser som hovudkjelde for sin kunnskap om samfunnet. Dessutan vil dei som alle andre vere "gode menneske" og helst seie ja til det meste, iallfall til slike som blir framstilt i media som trengande. Summen av alt dette blir at dei er nøytrale eller meir eller mindre positive til innvandring. Både dei og andre kan også bli påverka av all negativ presseomtale og harsellering med FrP. Kven vil vel bli sett på som dum, "harry", moralsk mindreverdig, ukjærleg, ja, nesten rasistisk? Sjølv VL-redaktørar som Simonnes og Lund brukar uttrykk som "å halde seg for nasa" (Simonnes) eller skriv ein heil artikkel (Jon Magne Lund) om kor vulgær Siv Jensen er samanlikna med den verdige Jens Stoltenberg og verdensvane Åse Kleveland. Journalistar synest stadig meir å vere opptekne av ytre ting som stil, spel og taktikk og mindre av sak. Eller er det berre slik at når dei ikkje kan ta ballen, så går dei på mannen, eller kvinna i dette tilfellet? Kanskje dei burde hugse at Jesus hadde omgang med alle, sjølv dei som var utstøytte av det gode selskap i samtida (horer, spedalske og tollmenn som Sakkeus), slik FrP til dels er i dag.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere