Menn og likestilling

I stedet fokuserer undersøkelsen på en kjønnsnøytral likestillingslov, utdanning, familie og helse. Hvordan har det seg at menn er opptatt av helt andre problemstillinger enn i den den tradisjonelle, kvinnedominerte likestillingsdebatten i norsk presse?

To viktige utviklingstrekk

Kvinner er i dag yrkesaktive. Det er ikke lenger behov for en hjemmeværende kvinne i familien. Tekniske hjelpemidler har bidratt til at nødvendig husstell kan utføres på en brøkdel av tiden relatert til situasjonen noen tiår tilbake i tid. Høy samlet etterspørsel i norsk økonomi har gitt mulighet for mange arbeidsplasser. Kvinner har funnet en naturlig plass i arbeidsmarkedet uten å fortrenge menn. Det har på mange måter vært betraktet som en vinn/vinn situasjon for menn og kvinner når begge i et parforhold tjener gode penger i gode jobber. Arbeiderpartiet har hatt stor suksess med å karakterisere arbeidslinjen som navet i velferdsstaten. Mantraet har vært og er fortsatt at kvinner skal jobbe full tid og ved fødsler skal man ikke «kaste bort» tiden ved å være for lenge hjemme. Norge har scoret på topp i FN sammenheng når landenes materielle levestandard sammenliknes.

Samtidig ser vi også at kvinner har fokusert på frigjøring fra mannen. Takket være store biologiske forskjeller der menn er mye mer seksuelt avhengige av kvinner enn kvinner er av menn, har kvinner i større grad enn menn kunnet trekke seg ut av parforholdet. Hennes krav til realisering i arbeidslivet er sterkt, og hun har økonomisk uavhengighet til å velge en partner som er lojal mot hennes verdier. Vi ser klare utviklingstrekk i retning av svekkelse av familien, og det er unge kvinner som – takket være sin overmakt seksuelt sett – kan velge mye friere hvem de vil danne parforhold med, når de skal få barn samt avvikle parrelasjonen dersom han ikke kvalifiserer for hennes krav. Hun frigjør seg, javel, men tilbake står en stadig økende gruppe sosialt marginaliserte menn.

Likestilling vil for kvinner innebære utvikling av rettigheter i forhold til særlig arbeidsliv og utdanning, men også en styrket plattform for å velge egnet partner. Kvinner får definitivt i pose og sekk. De vinner både i arbeidslivet og i familien. For menn derimot er bildet langt mer blandet. Vi har forsåvidt omtalt vinn/vinn situasjonen i parforholdet der begge har gode jobber, og han kvalifiserer for hennes sosiale krav. Menn i denne gruppen tjener på likestilling. Samtidig ser vi en sterkt økende gruppe menn som blir sosialt tilsidesatt familiært og seksuelt. For dem blir likestilling en taperproblemstilling. De må søke tiltak som beskytter dem mot den sosiale utstøting.

Det er da kanskje ikke så rart at kvinner er langt mer interesserte i likestilling enn menn?  Vi ser også at partiene tilpasser seg virkeligheten de lever i. Kvinnerelaterte problemstillinger gir oppslutning blant mange velgere og grunnlag for politisk makt.

Hovedpunkter i spørreundersøkelsen

Vi har i rammen nedenfor plukket ut overordnede problemstillinger i spørreundersøkelsen. De berører

1.       Behovet for en kjønnsnøytral likestillingslov sett i lys av at kvinner i dag har oppnådd likelønn for likt arbeid, solide økonomiske støtteordninger ved fødsel samt scorer meget høyt i utdanningssammenheng

2.       Behovet for sterkere beskyttelse av familiære relasjoner overfor sosialt marginaliserte fedre både ut fra fedrenes egeninteresse for kontakt med barnet og hensynet til barnets eget beste

3.      Helsemessige tiltak for å utlikne levealdersforskjellen mellom kvinner og menn

De rosafargede rutene viser at partiene bak den rødgrønne regjeringen sammen fører en svært avvisende politikk overfor menn. Også Krf avviser sentrale mannskrav. Samtidig er det velkjent at disse partiene på den tradisjonelt definerte likestillingsarena fører en særdeles feministisk orientert politikk.

De borgerlige partiene innfrir i mye større grad overfor menn. Særlig Fremskrittspartiet innfrir og derfor utpekes de også som vinnere av undersøkelsen. Det er interessant å merke seg at alliansen H/Frp/V er enige om å innføre en kjønnsnøytral likestillingslov. De er også enige om å innføre tiltak med henblikk på å dempe samværsnektelse. Derimot foreligger mer uklarhet omkring barnefordeling ved skilsmisse. Frp scorer på sitt standpunkt om delt bosted og likestilling ved skilsmisse.

Frp har også scoret på sin velvillighet overfor å utrede mannens fysiske og psykiske helse. For egen regning har jeg lagt til behovet for utrede muligheten for å utforme en helsepolitisk tiltakspakke med sikte på å heve mannens levealder opp til samme nivå som for kvinner.

Mannsforum har diskutert innholdet i denne undersøkelsen på et åpent møte med et panel fra partiene. Det var interessant å merke seg mange svært engasjerte innlegg fra menn i salen. De ønsker likestilling ved skilsmisse. Frp har trolig en solid velgerskare nettopp basert i dette standpunktet. Det ble argumentert for at det blir feil i dagens system når rettsapparatet skal velge ut bare en av foreldrene og det skal være den best egnede. I stedet ble det argumentert for at såfremt begge foreldre er egnet for å ta seg av barna – og det er nok tilfelle i 99 % av sakene – så skal barnelovens retningslinje være at begge foreldre skal ta likeverdig del i omsorgen.

Videre ble det stilt spørsmål ved om noe av bakgrunnen for svak velgeroppslutning i de rødgrønne partiene kan skyldes at særlig menn forlater dem. Ulike gallupundersøkelser har påvist en overvekt av mannlige velgere på borgerlig side og motsvarende et flertall kvinnelige velgere bak de rødgrønne partiene.

[ Nærmere omtale av undersøkelsen og møtet i Mannsforum om Menn og Likestilling her ]