Une Bratberg

Kommentator i Vårt Land
97

Stress,hipp, hurra

Publisert: 16. mai 2009

Bilene bulker, foreldrene krangler og bunadsskjorten krøller seg. Men vi rekker barnetoget i morgen. Såvidt.


- Husker du da du låste ham inn i boden på 17. mai? Dere kranglet alltid! Vi så det da dere kom ut av døren klokka åtte, alle så like sinna ut. Dette minnet kom nylig fra gode venner, som mimret tilbake fra tidligere naboskap i en liten gate der alle så hverandres gode og mindre gode sider. Amper 17.mai-morgenstemning var en av de dårlige for oss, men et gladminne for naboer som fulgte med. Men boden har vi fortrengt. Jeg har til og med ringt en annen nabo og lurt på om det ikke var hun som stengte sin mann inn i deres bod. Men nei. Ingen av oss husker det. Men vi husker mange andre krangler.


Drama. Det må være noe med livets iboende/vedvarende underlighet/uregelmessighet som fører til at at vakre, fine ting blir det motsatte. Når solen skinner, barna smiler og vifter med flaggene sine blant blomstrende epletrær og nyutsprungen bjørk, er det vanskelig å forestille seg de familiære dramaer bak lukkede dører få timer tidligere. Men når haglbygene pisker mot tenåringsjentenes flortynne 17. maikjoler, og alle med bunad takker for at stakken er av rent ull, har vi det bra der vi går i tog, eller står og ser på. Det er ikke været det kommer an på. Vi er da nordmenn og vant til ruskevær.


Stryke eller ikke? Dramaet i det norske hus starter på ulikt vis. Hos noen er bunadsskjorten den utløsende faktor; enten hvem som skal stryke, og når. Eller verre: Hvor er skjorten, egentlig? Har noen sett den etter at den ble lagt ut til bleking på snøen i vinter? For de verst stilt av oss kommer skjortestryking, flekkfjerning og leting etter sko samtidig, på nasjonaldagsmorgenen, tre minutter før 17.mai-frokosten begynner hos naboen. Det kan ende med et ufrivillig opphold i boden eller krasse ord som ikke sømmer seg på en nasjonaldag - ja, ikke på andre dager, heller. Vi stresser for å få det hyggelig slik at dagen blir bra for alle. Klart at det er et paradoks. Et farlig paradoks, faktisk. For mai måned er statistisk sett ikke bra for bilførere. Antall personer som skader seg i trafikken øker med ti prosent fra april til mai. Og dagene før 17. mai kolliderer flere biler enn ellers i mai. 

Bilbulking. - Vi ser en klar tendens til at stress i forbindelse med inngangen til ulike høytider gir seg utslag i form av flere bilskader, sier senior skadesjef Ketil Voll i TrygVesta til NTB. Han mener at vi stresser når vi skal handle inn til nasjonaldagen, blant annet. Mye bilbulking skjer utenfor kjøpesentre når pølser og ballonger, og muligens et par billige bunadssko skal kjøpes inn i siste liten. På selve dagen er det motsatt; nesten ingen kolliderer. Da har vi roet oss ned. Kapitulert. Slik er statistikken TrygVesta Forsikring har kommet til etter å ha analysert alle bilskader meldt til selskapet i perioden 2002- 2008:  Det skjer så mye som 40 prosent flere skader 15. mai enn andre dager denne måneden. Dagen etter: 39 prosent flere.


Sløyfer. Med slike bilbulk-fakta i bakhodet er det lett å skjønne hvor store konflikter stress kan utløse. Hva hvis Barack Obama hadde måttet stå opp to timer tidligere enn vanlig den dagen han skulle si ja eller nei til fortsatt krig i Irak, for å stryke skjorter og finne pen-skoene, samt å flette håret til småjentene og påse at de ikke sølte syltetøy på kjolene før festen begynte? Eller vil Jens Stoltenberg snuble i 17.mai-talen sin i morgen på Solgården i Costa Blanca fordi han ikke klarer å huske hvor han la 17.mai-sløyfene fra i fjor? Butikkene er jo ikke åpne i Norge. Hadde han valgt å holde tale i Molde, kunne han ha stukket innom Kiwi, som har provosert befolkningen når de åpner byens første søndagsåpne brustadbu på selveste nasjonaldagen.


Politikk. Det var sikkert ikke stress over manglende logistikk i hjemmet som førte til at Kristiania hadde to barnetog i 1924. Det var politikk. Barnetogene i hovedstaden var et politisk virkemiddel. Den store jernstreiken toppet seg da politimesteren innførte møteforbud 15. mai for å hindre oppstand. Bråket endte med at arbeiderklassen arrangerte et eget rødt barnetog på østkanten, der barna gikk med røde flagg og sang Internasjonalen. Det borgerlige barnetoget gikk som vanlig opp til Slottet for å hilse kongen. Det er lenge siden. Men i fjor var det oppstand igjen: Skal andre flagg enn det norske brukes i barnetoget? Høylydt krangling og harde ord. Lurer på hvor mange av debattantene som underveis tenkte mest på hvor balkongflagget lå hjemme? På loftet? Innerst i klesskapet til minstemann? Og småflaggene, da? Med navn skrevet på med sprittusj fra i fjor? Hvor er de rullet sammen og pakket bort? Sammen med julelysene?

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere