Bløffen om oljepengene

Jens Stoltenberg har i alle år brukt redselen for inflasjon som argument mot for mye oljepengebruk.
Dette argumentet er forsåvidt riktig. Når man pøser på med nye penger, trykker nye penger blir de mindre verdt fordi papirpengemengden kan bare være verdt hva landet har av realverdi.
Allikevel er dette en liten sannhet som befinner seg i ett stort farvann, og økonomene våre har mange ting å spille på. Derfor er det helt ubegripelig at norsk politikerstand lar seg lure av Jens og co. Jens har visstnok studert sosialøkonomi og vet nok bedre enn de fleste. Derfor er det merkelig at han våger å stå så hardt på dette argumentet, samt at opponentene ikke gjør mere motstand.
Oljepengene vår kommer fra eksport, og vi mottar derfor annen valuta for dette som ikke kan brukes som sådan innad i landet, vanligvis kan man veksle, men ikke i en slik skala, fordi vi må ha handels balanse, likhet mellom eksport og import for å holde valutaen på plass og i en kontrollert mengde.

Oljepengene er en enorm ubalanse på handelsbalansen vår. Så lenge oljen bare blir eksportert kan det sammenlignes med at vi bruker 40 000 ansatte til å trykke penger. Derfor gjemmes det bort i fond og investeringer. Glemt er det at når man engang i fremtiden skal ta ut pengene fra fondene så vil det samme problemet være her fortsatt. Hvordan skal de kunne brukes? Videre må man også spørre om Norge virkelig har råd til å la så mange arbeide i noe som bare eksporteres og ender på bok? 
Oljeeksporten er vår største eksport og teller mange ansatte - 40 000 + , og mange underleverandører, (*1)
allikevel er det nå stemning for å utvide med Lofoten og nordområder. Hvor mange vil det etterhvert angå, og på hvilken måte vil det merkes på arbeidsstokken vår? Hva slags gjøremål henter vi de nye ansatte fra?

Det enkle poeng som (alle egentlig vet) er at handelsbalansen kan gjenopprettes ved at vi kjøper tjenester og varer fra utlandet.
Om det i morgen sto ny jernbane klar til bruk, ville det på noen måte sørge for inflasjon? Nei det vil fungere på samme måte som alle andre rasjonaliseringer som ustanselig gjøres, det vil bare frigjøre ressurser til noe annet. Varer ville bli billigere med reduserte fraktpriser, altså vil de hjelpe mot inflasjon.
Her er løsningen - bestille projekter fra utlandet som er tiltenkt det Norske folk og land. Ved å se for oss at utenlandske aktører komme hit med egne arbeidere samt sørger for eget temporære infrastruktur kan vi se for oss en vanntett løsning som ikke drar pengene inn i landet igjen og lager inflasjon. Så streng som dette trenger man neppe å være men for å holde rede på balansen setter man setter økonomene på jobben med å lage forskrifter om hvordan oljepengene skal brukes. Dette burde gjøres nå, og det vil også kunne hjelpe sydeuropeiske land med sin arbeidsledighet og kapitalmangel.

Alle projekter som ha å gjøre med infrastruktur og nødvendigheter som utgjør basis utgifter for det Norske folk er det som bør satses på. Veier og samferdsel, helse og utdanning, kraftutvikling (hva som senker kraftprisene våre) og kanskje også boligbygging projekt. Alle de ting som som senker de nødvendige livsutgifter til folk flest vil vise seg til neste lønnsoppgjør som ett mindre behov for lønnsøkning. Altså en motsats til inflasjon.

Stoltenberg har nå forlengst gjort valgtalen sin og jeg er overrasket over mangelen på visjoner. Og det holder ikke å bare ramse vei, helse og hva som hørtes ut som forrige valgets løfter, i en tid som er tidenes øyeblikk for Norge. Aldri skal vi ha hatt gunstigere økonomiske vilkår, så derfor, her og nå til dette valget burde man lansere noe mere storstilt og gjennomtenkt enn noengang før. AP forstår ikke tiden vår eller hvilken gyllen anledning som ligger her og burde derfor bare overlate makten til noen andre.

*1 http://www.aftenposten.no/okonomi/innland/Dobling-av-oljeansatte-5114904.html#.UZb3nPpKRjo

E24 publiserte i dag ett fantastisk intervju med Øystein Spetalen som også redegjør for hvorfor handlingsregelen er blår i øynene på oss.

http://www.na24.no/article3671695.ece