Tøv om kirkeøkonomi

Det er både tøvete og overfladisk å hevde at kirkeøkonomien i kommunene ikke påvirkes av om politikerne tilhører SV eller KrF, slik Vårt Land formidler som "konklusjon" fra Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) idag.

Man kunne i det minste dokumentere dette. Det jeg har sett tidligere er ikke noen dokumentasjon, men overfladiske indisier som forutsetter at partiene har like stor gjennomføringsmakt. Så frembærer artikkelen heller ingen dokumentasjon, utover antydningen om at "ingen partier er spesielt negative".. I iveren etter å angripe biskop Ingeborg Midttømmes utsagn, faller man i motsatte grøft. Den som har vært med i politikken vet at det selvfølgelig spiller en rolle hvem som sitter med makten.

Men så kan man jo lett bli forvirret av overfladiske statistikker når samarbeidsparterne både kan gjøre en gode og dårlige,- og når en tøff og god opposisjon kan påvirke et flertall dit man vil.

I tillegg er det en åpenbar forskjell rundt om i landet: De penger som andre bevilger sitter løsere til bygninger enn til drift. KrF sloss over hele landet for å få bevilgende myndigheter til å se verdien av kirkens daglige arbeid,- ikke bare kirken som turistatraksjon!

En annen forskjell på prioriteringer som skaper muligheter for forvirring er bevilgninger til kirkegårdsdrift. En økning av støtten til dette formål selges som støtte til "kirken". For noe tøv. Alle har behov for - og skal ha lik rett til begravelse. Det er helt på jordet å si at dette er penger til "kirken", det er penger til alle. Pengene går i liten grad til kirkens liv, men er viktig for andres død.

Eksempel:

Kirkelig Fellesråd i Trondheim har vært sulteforet i mange år. Her, hvor vi sitter i opposisjon for andre periode på rad, tok KrF følgende initiativ for 4-5 år siden: Vi fikk byens første helhetlige kirkepolitiske debatt i bystyret. Et av vedtakene vi fikk flertall for da, var at bevilgningene til den kirkelige drift skulle opp på gjennomsnittet av de største byene. Siden dette vedtaket har både rådmannen og de rødgrønne forsømt seg med oppfølgingen, og latt være å tette gapet på et tosifret antall millioner kroner. I stedet så har gapet økt. Så kan man si at det har vært budsjettkrise. Men det er de to siste årene. Forrige periode fløt det så mye av melk og honning at selv rådmannen, ved inngangen til perioden, gjorde den feil å skryte av økonomien. (Slikt er verbal investering til krise) Til tross for at de rødgrønne har hevet eiendomsskatten også i den perioden vi hadde god økonomi, har bevilgningene til reell kirkelig drift hatt en relativ nedgang.

På mine møter i Kirkelig Fellesråd får jeg stadig bekreftet at man har en kommunikasjonsutfordring. Hvordan skal man si at de styrende gjør en elendig jobb mht kirkebevilgninger uten at det straffer seg? Både her og mange andre steder praktiserer man høflighet, tross manglende oppfølging av lovpålagt ansvar og klokkeklager bystyrevedtak. Høflighet har til nå gitt lite avkastning. Kanskje man skulle prøve seg med hellig vrede?

Så spør jeg deg: Hvilke erfaringer har dere rundt om i kommunene? Er det forskjell på f.eks. KrF og SV?