Den hellige ånd som maktmiddel

Havner man i diskusjon med disse rettroenhetens apostler, møter man raskt veggen. Først og fremst fordi de har et nokså sært forhold til de bibelske tekstene. De skiller sterkt mellom det å lese tekstene med ”kjødelige” og det å lese dem med ”åndelige” øyne. Dette er en måte å forholde seg til religiøse tekster på som åpner for maktmisbruk på flere nivåer. Man oppkaster seg selv til den rette fortolker av teksten, og kan på den måten freidig avvise andres lesninger med at de leser med ”kjødelige” øyne – og at de dermed har satt seg utenfor det ”åndelige” forståelsesfellesskapet. Man gir seg m.a.o. selv en definisjonsmakt og en åndelig autoritet som åpner for alvorlig manipulasjon.

Dette kan man se en rekke ekstreme eksempler på innenfor den nykarismatiske bevegelsen. Løsrevne bibelord blir et springbrett for egen suksess (både åndelig og økonomisk), og med Den hellige ånd på laget er det helt legalt å ta seg de villeste ”åpenbarings”-friheter.

En annen type ekstremister (og det er disse jeg først og fremst vil henlede oppmerksomheten på her) er de som bruker løsrevne bibelsitater til å slå andre i hodet med – under påskudd av at de har en særlig innsikt i Skriften. Den hellige ånd har gitt dem en spesiell tjeneste som innebærer at de kan se ting andre ikke er i stand til å se, og kritikk av deres tolkninger blir arrogant og resolutt tilbakevist. Kritikerne er jo ikke veiledet av Den hellige ånd!

Personlig bryr jeg meg lite om utspill og angrep fra disse ”åndsfanatikerne”, siden jeg ikke betrakter Bibelen som mer hellig enn andre bøker. Jeg finner, kort sagt, en slik innskrenket og selvgod ”åndelighet” latterlig - men jeg reagerer i solidaritet med de mange kristne som av disse åndelige bedreviterne nærmest blir nullet ut som troende.

Jeg har registrert noe av den samme ”ånd”, for å si det slik, i kommentarfeltene i IslamNets debattforum – der muslimer som våger å tenke selv, bryskt blir tilbakevist som kufar (vantro) av dem med påstått åndelig særinnsikt.

Rettroenhetens forbannelse er et av de farligste trekkene ved all religion, blant annet fordi den ikke kan møtes med rasjonell argumentasjon. Rettroenhetens apostler burde gå i seg selv og spørre seg med hvilken rett de sprer slik åndelig pest og plage blant sine medmennesker.