Tania Randby Garthus

69

På tide med et verdioppgjør

Det er på høy tid å ta et nødvendig oppgjør med verditenkningen i Norge. Alt for lenge har markedsøkonomenes måte å tenke på fått dominere i profesjoner der mennesket er målet og ikke middelet.

Publisert: 25. aug 2013

Jeg har nettopp avsluttet en mastergrad i verdibasert ledelse og er naturlig nok opptatt av hvilke verdier Norge styres etter. Det er på høy tid å ta et tydelig oppgjør med verditenkningen i Norge. Alt for lenge har markedsøkonomenes måte å tenke på fått dominere langt inn i profesjonsyrker som helsevesen, skole, kirke og politi.

Mennesker er ikke varer og egner seg dermed ikke til å måles og veies. Resultatstyring som kun tar utgangspunkt i pengebruk og der effektiviteten måles i kroner og ører fører til at mennesker tingliggjøres og ikke blir møtt på de reelle behovene de har.

Det er noen som prøver å si fra. Vi kan med jevne mellomrom lese innspill på hvor lite hensiktsmessig den markedsøkonomiske tenkningen er i menneskerelaterte yrker. Vi kan også lese om hva denne måten å tenke på gjør med vår moral. To gode innspill har kommet denne uken:

http://www.bt.no/meninger/debatt/Om-flesk-og-virkelighet--2950972.html#.UhmlDH04XIU

http://www.vl.no/samfunn/kronisk-syke-taper-pa-helsejuks/

Jeg håper at vi nå kan begynne å dreie tenkningen vår bort fra markedsøkonomiske verdier og over på verdier som er mer egnet til å styre der mennesket er i målgruppa.

For å få til dette må det en kulturendring til der vi bevisstgjøres på hvilke verdier vi styrer etter. Er disse verdiene egnet til å nå målene? Og er målene vi har satt oss egnet for målgruppen?

Det er et stort paradoks at jo rikere Norge har blitt jo trangere plass blir det til de viktigste verdiene i landet vårt. Sentralisering og effektivisering for å spare penger går på bekostning av nærhet og tid til å se hverandre og de reelle behovene den enkelte har.

Hvor mye penger er det ikke spart ved å satse mer på forebygging? Men forebygging kan ikke måles og veies. Dermed er forebygging en uegnet verdi i dagens markedsøkonomiske verdisystem. Nettopp det er en av de viktigste grunnene til at det er på tide å ta et oppgjør med disse verdiene.

Kultur og verdiendringer er prosesser som tar tid og som må starte med ledelsen og involvere alle berørte ledd. Det er ikke for sent å snu skuta, fordi hvilke faglige verdier vi velger å styre etter ikke er fasttømret til evig tid.

Men, dette arbeidet krever reflekterte og bevisste ledere med klokskap og forståelse for hvilke verdier som på sikt gagner mennesker og samfunnet best.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Verdibaserte avgjørelser..

Publisert over 7 år siden
Tania Randby Garthus. Gå til den siterte teksten.
Alt for lenge har markedsøkonomenes måte å tenke på fått dominere langt inn i profesjonsyrker som helsevesen, skole, kirke og politi.

Jeg er helt enig at i begrepet verdibasert ledelse.  Utfordringen i innlegget ditt er hvordan skal dette implementeres i en verden der økonomiske tyngdelover ikke kan unngåes. De profesjonsyrkene du nevner kan ikke unntas fra økonomiske tyngdelover like lite som vi alle kan unnfly gravitasjonskraften.  Disse profesjonsyrkene du nevner krever lønnsutgifter som finansieres gjennom å skattelegge alle de som ikke jobber i stat/fylke/kommune. ( Stats/kommune/fylkes-ansatte er i prisnippet fritatt for skatt siden den skatt de betaler er penger som er utbetalt av de som krever dem tilbake. )

   Det må altså være en balanse mellom statlig aktivitet og annen produksjon.  Produksjon utenfor statlig aktivitet måles via resultatregnskaper en eller flere ganger årlig. Problemet med statlig aktivitet er at dens resultater er lite målbare og aktørene er lite sammenlignbare og vi vet ofte lite om den faktisk utgjør verdiskapning. Det er muligens dette som frustrer deg fordi man forsøker å etablere forskjellige typer "målepunkter" innen nevnte yrkesgrupper.  Det er forståelig at man etablerer slike målepunkter ( sett med en skattebetaler øyne ) men siden man i staten aldri har personlig økonomisk ansvar knyttet opp til et gitt mandat og det samtdig er uklart hva man skal gjøre, så er ikke dette alltid like lett å håndtere.

Kommentar #2

Tania Randby Garthus

69 innlegg  661 kommentarer

Verdier er ingen motsetning til økonomisk styring

Publisert over 7 år siden

Det vil alltid være nødvendig med økonomisk styring. Men samtidig er det viktig å la de verdiene som fører til best måloppnåelse styre hvordan pengene skal brukes.

Hvis målene vi lager oss kun er styrt etter markedsøkonomiske prinsipper der det er om å gjøre å få mest mulig igjen for hver krone blir prisen vi betaler på sikt høy. Nettopp fordi menneskelige verdier - det som er viktig og godt for mennesker sjelden kan måles i kroner og øre.

Jeg mener at vi tar feil når vi tror at et økt byråkati som kontrollerer og måler resultater er mer effektivt og billigere enn flere dyktige fagarbeidere som jobber etter hensiktsmessige verdier i møte med menneskene de skal tjene.

 

Kommentar #3

Erling Grape

57 innlegg  1046 kommentarer

Menneskesyn

Publisert over 7 år siden
Tania Randby Garthus. Gå til den siterte teksten.
Jeg mener at vi tar feil når vi tror at et økt byråkati som kontrollerer og måler resultater er mer effektivt og billigere enn flere dyktige fagarbeidere som jobber etter hensiktsmessige verdier i møte med menneskene de skal tjene.

Nok et bra innlegg fra deg.

I ytterste konsekvens handler det om vårt menneskesyn: Har vi en positiv tro på menneskers skapende egenskaper eller er pisken det eneste som gir fremdrift?

Kommentar #4

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Utfordringen er....

Publisert over 7 år siden
Tania Randby Garthus. Gå til den siterte teksten.
Jeg mener at vi tar feil når vi tror at et økt byråkati som kontrollerer og måler resultater er mer effektivt og billigere enn flere dyktige fagarbeidere som jobber etter hensiktsmessige verdier i møte med menneskene de skal tjene.

Jeg deler ditt synspunkt her men utfordringen er å etablere et noe mer selvregulerende system for økonomi innen offentlig forvaltning. I de senere årene har det blitt tatt noe grep. F.eks. er kontroll av el-anlegg, damp-anlegg, propan-anlegg osv. privatisert.  Dvs. disse jobbene er tatt ut av statens etater og gitt til private aktører. Staten kontrollerer kun disse aktørenes kompetansenivå.  Dermed får vi en type sunn konkuranse hvor produksjonslivets  velger hvem de vil benyttet av kontrollinnstanser.  Disse kontrollfirmaene kommer da inn i selvregulerende system hvor det foreligger måling av arbeidseffektivitet, behov og krav til endring. Hvis all damp-produksjon opphører i Norge vil selskaper som utfører dampkjelkontroll innhentes av økonomiak tyngdelover langt tidligere enn i staten hvor økonomiske tyngdelover til stadighet forsøkes opphevet.

   Man kunne tenke seg at samfunnets krav til endringer fanges opplangt raskere dersom ting kommer inn i mer selvregulerende organisasjon-systemer.  Jeg har ikke noe klart endelig svar, men uansett i forhold til økonomisk tyngdelover er svaret å opprette systemer som gjør den enkelte utøver av sitt yrke gjør det som er mest fornuftig til enhver tid.  Det er imidlertid ikke lett all den tid de færreste har noen særlig interesse i analytisk, rasjonell og vitenskapelige refleksjoner.         

Kommentar #5

Tania Randby Garthus

69 innlegg  661 kommentarer

Det handler om tillitt

Publisert over 7 år siden
Erling Grape. Gå til den siterte teksten.
I ytterste konsekvens handler det om vårt menneskesyn: Har vi en positiv tro på menneskers skapende egenskaper eller er pisken det eneste som gir fremdrift?

Veldig enig med deg i dette. Jeg tror dette dypest sett handler om å ha tillitt til hverandre.

Ved å styrke verdipraksisen i organisasjonen og ha bevisste og reflekterte ledere som styrer etter gode verdier vil mye av det kontrollerende byråkratiet kunne erstattes.

Kommentar #6

Tania Randby Garthus

69 innlegg  661 kommentarer

Vi trenger flere systemer

Publisert over 7 år siden
Bjørn David Bratlie. Gå til den siterte teksten.
Man kunne tenke seg at samfunnets krav til endringer fanges opplangt raskere dersom ting kommer inn i mer selvregulerende organisasjon-systemer. Jeg har ikke noe klart endelig svar, men uansett i forhold til økonomisk tyngdelover er svaret å opprette systemer som gjør den enkelte utøver av sitt yrke gjør det som er mest fornuftig til enhver tid. Det er imidlertid ikke lett all den tid de færreste har noen særlig interesse i analytisk, rasjonell og vitenskapelige refleksjoner.

Nettopp det du peker på her er viktig. Man må finne gode systemer som er selvregulerende og som bidrar til å nå målene på en best mulig måte. Derfor er vi også avhengig av forskjellige type system alt etter hvilken målgruppe vi jobber mot.

Verdibasert ledelse handler om et system der verdier, kultur og refleksjon er i fokus. Systemer kan ta utgangspunkt i verdier der verdiene legger føringer for praksisen. Så er det også forskjell på verdier som egner seg for vareproduksjon og verdier som egner seg for tjenesteproduksjon for mennesker. Her går det et viktig skille. Det er mange som mener at verdibasert styring egner seg best i profesjonsyrker.

Noen ganger kommer verdier i konflikt, for eksempel budsjetter som skal holdes kontra mennesker som trenger hjelp. Da er etisk refleksjon over god praksis viktig.

Enig i at det ikke finnes enkle svar på dette. Det meste er mer komplekst enn at man kan tre det inn på en formel og bruke samme mal overalt.

Det er vel det jeg føler at har skjedd i stor grad i Norge. Man har for eksempel trykket New public management til sitt bryst og brukt den som en oppskrift for all offentlig virksomhet, uavhengig av om denne ledelsesteorien passer til å nå målene eller ikke.

 

 

Kommentar #7

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Tania Randby Garthus. Gå til den siterte teksten.
Hvis målene vi lager oss kun er styrt etter markedsøkonomiske prinsipper der det er om å gjøre å få mest mulig igjen for hver krone blir prisen vi betaler på sikt høy. Nettopp fordi menneskelige verdier - det som er viktig og godt for mennesker sjelden kan måles i kroner og øre.



Det handler om prioriteringer og ressursbruk.

Om man ikke bruker ressursene effektivt så sløser man dem bort. Da blir det mindre til noen, for eksempel mindre tid og tilstedeværelse. Derfor må man gjøre kost og nyttevurderinger, og søke effektive løsninger.  

Hvis resultatet ikke blir som ønsker på det menneskelige plan, så må man enten omprioritere, eller man må vurdere systemforandringer. Men uansett hva slags system eller prioriteringer man følger, man må forholde seg til ressurser, prioriteringer og å få mest mulig ut av hva man har tilgjengelig, altså effektivisering.

Man må altså balansere det menneskelige med det økonomiske, men det økonomiske slipper man ikke unna.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere