John Doe

81

Hva er politikk uten konservatisme og livssynsarv?

Hvor mye konservatisme skal ha rom i politikken når frihet for enkeltmennesket bør være hovedessensen i all politikk?

Publisert: 15. aug 2013

Et individ liker ikke å være for styrt av staten (ihvertfall ikke de fleste som tilhører sentrum/høyre). Statlig styring = begrensning av personlig frihet, og da kan man heller ikke la religionen styre politikken for mye.

Hva skal man da rekonstruere av verdier gjennom politikken som ikke begrenser menneskets hverdagslige og religiøse frihet? Og hvor radikal kan politikken bli før man tråkker over den personlige frihetens grenser?

Menneskerettighetene

For meg er konservatisme at man tar vare på kulturarven og menneskerettighetene. Vi må huske at ikke alle mennesker har like preferanser for hva som er gode og trygge verdier, særlig mange av våre nye landsmenn, men i nordmenn flest ligger en grunnleggende verdiarv med elementer fra kristen tro som former våre oppfatninger. Og menneskeheten, ihvertfall den siviliserte verden, har greid å finne et felles regelsett for hvilke verdier som er viktig; menneskerettighetene. De samsvarer en del med vår kristne arv, men de er rasjonelt begrunnet og mer myntet på en sekularisert verden enn religiøs verden. Og det tror jeg er korrekt måte å gjøre det på, av hensyn til og i respekt for alle religiøse retninger. Et minste felles multiplum. En norsk stat som primært bygger på menneskerettighetene, dernest på rasjonelt begrunnet livssynsarv, blir ingen lekegrind der "alt er lov", men tilbyr likevel en viss personlig frihet.

Livssyn

Hvis politikken skal inneholde konservatisme forutsetter det å ta vare på kulturarven. Livssyn er en del av vår kulturarv.

Som Høyre-politiker Torbjørn Røe Isaksen er inne på i et innlegg i Morgenbladet: Livssyn har en viktig rolle i offentlig debatt, dog under gitte forutsetninger. Som han skriver: "Kristne verdier, som det kalles i vår tid, må [...] begrunnes med rasjonelle argumenter." Det er helt sant, dersom kristne verdier i det hele tatt skal få rom i et sekulært samfunn og ikke gå på bekostning av enkeltindividets frihet. Dette er kanskje utgangspunktet for FNs menneskerettigheter også? En basis i kristne verdier, men rasjonelt begrunnet slik at store deler av den sekulære verden omfavner det. Kall det gjerne snik-konservatisme, hvis det må til.

Balansegang

Likevel går det en hårfin grense. Det er viktigere å stimulere til rettferdighet i samfunnet, uavhengig av livssyn, enn å tre en spesifikk religion ned over hodene til folk. Med for mye religionsbasert politikk er det fare for at folks personlige frihet begrenses. Ved å begrense menneskers frihet for mye - noe sosialistene dessverre har for vane å gjøre - mister folk sin verdighet og lever under tvang fra det offentlige. I så måte synes jeg at sosialistisk tvang er mer skadelig for befolkningens verdighet enn en viss livssynshistorisk gjenspeiling i politikken. Frihet er å gi enkeltmennesker i samfunnet et ansvar og tilbud som er i samsvar med generelle, kulturelle, konservative verdier som er rasjonelt begrunnet. I Norge innebærer dette til en viss grad verdier fra kristendommen.

I min politiske modning har jeg sett at religion og politikk bør skilles på en god del områder, men er enig i Røe Isaksens formulerte syn på at kristne verdier kan være en del av politikken så lenge det tas hensyn til den sekulære verden og begrunnes verdirasjonelt. Det rasjonelle er jo normativt tillært; det er i samsvar med fornuften, som igjen er arvet gjennom flere generasjoner. Dermed går det rasjonelle og kulturarven/livssynsarven hånd i hånd, uten å måtte gå på bekostning av individets frihet.

Jesus sa ikke "Tving alle til å komme til meg", men "La alle komme til meg" (inneforstått "de som ønsker det"). Så kan man fokusere på å markedsføre Jesus på egnede arenaer, og legge opp til en verdimessig politikk som er rasjonelt begrunnet i felles verdiarv og fornuft. Da beholder vi respekten for individet og gir forhåpentligvis rom for at den enkelte ikke føler seg for mye overkjørt av et spesifikt livssyn.

Kommentar #1

Ståle Halsne

50 innlegg  1177 kommentarer

Kommentarer

Publisert rundt 8 år siden

Sitat:
"En norsk stat som primært bygger på menneskerettighetene, dernest på rasjonelt begrunnet livssynsarv, blir ingen lekegrind der "alt er lov", men tilbyr likevel en viss personlig frihet."

Menneskerettighetene gir ingen beskyttelse for det ufødte liv. Er det greit for deg, Hesselberg? I så fall er utsagnet ditt helt greit. Men for meg holder ikke menneskerettighetene. For meg er det avgjørende at samfunnet bygger på det kristne menneskesynet. (som også beskytter det ufødte liv)

Sitat:
"Det er helt sant, dersom kristne verdier i det hele tatt skal få rom i et sekulært samfunn og ikke gå på bekostning av enkeltindividets frihet."

Jeg forstår deg slik her Hesselberg, korriger meg om jeg tar feil, at du mener at kristne verdier kan stå i veien for enkeltindividets frihet.

Dersom det er dette du mener er jeg uenig. Et kristent menneskesyn og kristne verdier er vår eneste garanti for enkeltindividets frihet. Det kristne menneskesynet sikrer også at min frihet ikke går på bekostning av andre menneskers frihet. Det er viktig.

Sitat:
"Det er viktigere å stimulere til rettferdighet i samfunnet, uavhengig av livssyn, enn å tre en spesifikk religion ned over hodene til folk. Med for mye religionsbasert politikk er det fare for at folks personlige frihet begrenses."

Kan du være litt mer konkret med tanke på hva, og/eller når "religionsbasert politikk" er en fare for folks personlige frihet?

Forklar også gjerne begrepet "religionsbasert politikk".

Sitat:
"Det rasjonelle er jo normativt tillært; det er i samsvar med fornuften, som igjen er arvet gjennom flere generasjoner. Dermed går det rasjonelle og kulturarven/livssynsarven hånd i hånd, uten å måtte gå på bekostning av individets frihet."

Jeg aner et mulig problem med denne tilnærmingen; hva om fornuften, det rasjonelle og kulturarven endres over tid? Hvordan skal vi da forholde oss til det som var "fornuftig" i går, men ikke i dag?

Sitat:
"Jesus sa ikke "Tving alle til å komme til meg", men "La alle komme til meg" (inneforstått "de som ønsker det"). Så kan man fokusere på å markedsføre Jesus på egnede arenaer, og legge opp til en verdimessig politikk som er rasjonelt begrunnet i felles verdiarv og fornuft. Da beholder vi respekten for individet og gir forhåpentligvis rom for at den enkelte ikke føler seg for mye overkjørt av et spesifikt livssyn."

Her virker det for meg som du selv blander politikk og misjon. Det er etter min en himmelvid forskjell  på å bygge et samfunn på kristendommens grunnleggende og absolutte sannheter, og det å drive misjon med tanke på å frelse sjeler.

Kommentar #2

Sindre Rudshaug

27 innlegg  1213 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
John Doe. Gå til den siterte teksten.
Hvor mye konservatisme skal ha rom i politikken når frihet for enkeltmennesket bør være hovedessensen i all politikk?

Det er lenge siden individets frihet sto sentralt hos noen politikere representert på Stortinget.

Hva er galt med religionsbasert politikk? All politikk er basert på følelser, spådommer, religion, overtro eller innfall. Hvorfor sirkle inn og kritisere religiøst baserte politiske ideer spesielt? Hvorfor ikke kritisere all politikk like mye og konkludere med at politikk er ondet og vi bør ha minst mulig av det? Politikk krever tvang og vold mot fredelige mennesker og er det ikke best å trene individer på fred, ikke trene dem til å tro at tvang og vold er den beste måten å løse alle situasjoner på?

Bare ett eneste norsk parti, som nesten aldri slipper til i mediene, spør seg alltid: "Hvilken fredelig løsning kan vi finne på denne utfordringen?", der samtlige andre partier spør seg: "Hva slags nye skatter og reguleringer(tvang) skal vi benytte denne gangen?."

Fredspartiet er DLF.

"De (menneskerettighetene) samsvarer en del med vår kristne arv, men de er rasjonelt begrunnet og mer myntet på en sekularisert verden enn religiøs verden."

Menneskerettighetene et todelt og dermed selvmotsigende. Positive og negative rettigheter. Retten til å holde livegne/beskatte/regulere og retten til å slippe initiering av tvang. De fleste individer klarer seg selv og trenger åpenbart ikke positive "rettigheter", men de har latt seg lure av slue og utspekulerte politikere til å tro at mennesker må administreres, må herskes over av en keiser, en konge, en Cæsar eller en politiker - samme ulla. Det eneste individet trenger er å få være i fred, så vil de som ønsker kollektivistiske økonomiske fellesskap på en fredelig måte kunne samle seg om dette som de gjør idag i borettslag, banker, aksjeselskaper eller andre fredelige økonomiske sammenslutninger. Vi trenger ikke keisere og politikere, men de trenger oss, slik en parasitt trenger sin ufrivillige vert.

"Ved å begrense menneskers frihet for mye - noe sosialistene dessverre har for vane å gjøre - mister folk sin verdighet og lever under tvang fra det offentlige."

Hevder du helt seriøst at folk ikke lever under tvang fra det offentlige hvis individer bare får litt mer frihet enn de har idag? Vi har ekstremt omfattende skattlegging og regulering og staten burde hatt bevisbyrde for hver eneste skatt, hver eneste regulering - at den var absolutt nødvendig for statens overlevelse. Staten har ingen slik bevisbyrde. Den kan utferdige et uendelig antall skatter og reguleringer basert på sine følelser og innfall. Absurde samferdselspolitikere kan føle seg frem til at 70-grense er det beste på veiene våre.

Dessuten kunne det være interessant å høre hva du mener skiller de røde sosialistiske partiene fra de blå sosialistiske partiene, der du velger å karakterisere bare de røde som sosialister. Hva er din definisjon på sosialisme, hvis de blå ikke faller innenfor?

"I min politiske modning har jeg sett at religion og politikk bør skilles på en god del områder, men er enig i Røe Isaksens formulerte syn på at kristne verdier kan være en del av politikken så lenge det tas hensyn til den sekulære verden og begrunnes verdirasjonelt. Det rasjonelle er jo normativt tillært; det er i samsvar med fornuften, som igjen er arvet gjennom flere generasjoner. Dermed går det rasjonelle og kulturarven/livssynsarven hånd i hånd, uten å måtte gå på bekostning av individets frihet."

Feil. Absolutt all politikk ER tvang eller basert på tvang mot fredelige individer. Først må staten frarane eller tvangsregulere individer, DERETTER kan den utøve sin "hjelpende" politikk.

Rasjonalitet betyr virkelighetsnært og har intet med normer å gjøre. Virkeligheten kan ikke gies, den er hva den er. Rasjonalitet er å forholde seg til virkeligheten, ikke lure og bedra folk med sleip politikerretorikk. Folk må få tro på hva de vil: Islamisme, nazisme, sosialisme, guder, Åsatru, kultur, julenissen, men ikke tving andre med på troen deres. La andre, fredelige mennesker få leve sitt liv i fred fra deg og så kan du kreve å få leve ditt liv i fred fra andre. Tvinger du andre med på ditt, ja så fortjener du selv tvang begått mot deg. Alle fredelige mennesker har rett til å forsvare seg mot de som ønsker å tvinge dem, men i tvangssamfunn er denne retten fratatt dem av voldsmonopolet. Voldsmonopolet sier: Bare VI har rett til å påtvinge våre følelser på alle andre.

"Jesus sa ikke "Tving alle til å komme til meg", men "La alle komme til meg" (inneforstått "de som ønsker det")."

Politikerne sier: Alle SKAL med, INGEN slipper unna.
DLF sier: Hvis sosialdemokrati hadde vært en god ide hadde man ikke trengt å tvinge alle med.

Det eneste alternativet i Norge for politikk- og politikerforaktere er Det Liberale Folkeparti. Det er det eneste partiet som 100% står opp for individet og ønsker å sterkt begrense statens og politikeres evne til å kontrollere og rane fredelige individer. Hvis man ønsker et ekte liberalt korreks til samlingen av individforaktere fra SV til FrP, så stemmer man DLF til høsten, så vi kan få fokuset tilbake på individet. Misantropiske/politikere bør bades i tjære og fjær og jages ut av byen.

http://stemdlf.no/

Mvh Sindre

Kommentar #3

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Mon tro det…

Publisert rundt 8 år siden
John Doe. Gå til den siterte teksten.
De samsvarer en del med vår kristne arv, men de er rasjonelt begrunnet og mer myntet på en sekularisert verden enn religiøs verden. Og det tror jeg er korrekt måte å gjøre det på, av hensyn til og i respekt for alle religiøse retninger. Et minste felles multiplum.

Er du sikker på at menneskerettighetene er rasjonelt betinget? Det er ikke eksperter i rasjonell tenkning og logikk som lager disse. Derimot kommer de til ved avstemninger hvor diktatur har flertall (FN).

I takt med at Europa forlater friheten for individer til fordel for ekstremt tunge stater, så vil vippepunktet mot/for fred for individet gå i retning av statlig kontroll av individet. Dette farger, og vil farge menneskerettighetene og tolkningen av disse.

Menneskerettighetene er altså ikke noe som står fast, men noe som er i utvikling.

Det er altså en overforenkling å stole på at disse vil beskytte individ og familie. Foreløpig beskytter de mer enn Norge er villig til. (Om fine ord kan kalles beskyttelse…) Men hvor lenge?

Kommentar #4

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Hva er demokrati?

Publisert rundt 8 år siden
Sindre Rudshaug. Gå til den siterte teksten.
Menneskerettighetene et todelt og dermed selvmotsigende. Positive og negative rettigheter. Retten til å holde livegne/beskatte/regulere og retten til å slippe initiering av tvang. De fleste individer klarer seg selv og trenger åpenbart ikke positive "rettigheter", men de har latt seg lure av slue og utspekulerte politikere til å tro at mennesker må administreres

Politikk er, som du sier, makt. Makt basert på overbevisning. Være seg om overbevisningen er religiøs, "bare" moralfilosofisk eller en lapskaus av hummer og kanari.

Demokrati er et kompromiss mellom det at en del mennesker har i seg innstinkter for å løpe kontinuerlig etter makt, og ønskene til de makten utøves ovenfor.

Det er altså et primitivt kompromiss mellom dyriske instinkter og retten til frihet og fred for individet.

Kan hende at vi burde bli så siviliserte at vi stopper dette dyriske instinktet på en mer rasjonell måte, slik at mennesker kan få leve i fred for andres overbevisninger.

Apropos dyriske instinkter: Siden trådstarter er bibeltroende kristen, så henviser jeg til bibelens "dyret". Ifølge Bibelen vil dyriske lyster få grader av makt med medfølgende adferder som påprakkes befolkningen. I den sammenhang kan demokratiet ses på som kompromisset mellom "dyret" og freden (jrf: Fredsfyrsten). Dyret skal få vanvittig makt. Det har vi sett i eksperimentene med velferdsstater (fascisme, kommunisme, sosialdemokrati, osv). Men en gang skal Fredsfyrsten ta makten. Vil denne stå for fred for individ eller vil Fredsfyrsten prakke meninger på mennesker med vold, og kalle det fred slik Arbeiderpartiet gjør når de tvinger over 70% av verdiene fra folk med trusler om ødelagte liv og mange år i fengsel?

Tror vi skal lære litt mer av Bibelens form for frihet:

http://www.bibel.no/Nettbibelen?submit=Vis&parse=slik+skal+det+ikke+v%C3%A6re&type=and&book2=2&searchtrans=

Nå ble det en strid mellom dem om hvem som skulle gjelde for å være den største. 25 Da sa han til dem: «Kongene er herrer over sine folk, og de som hersker over dem, kalles velgjørere. 26 Men slik er det ikke blant dere. Den største av dere skal være som den yngste, og lederen skal være som en tjener. 27 For hvem er størst, den som sitter til bords eller den som varter opp? Er det ikke den som sitter til bords? Men jeg er som en tjener blant dere.

Kommentar #5

Sindre Rudshaug

27 innlegg  1213 kommentarer

Trådstarter

Publisert rundt 8 år siden

Trådstarter har kastet inn håndkleet. Han innså at han ikke hadde tenkt nok rundt tvang/fred og lar oss opplyse folket om at fred er bedre enn tvang/vold mot fredelige pga menneskeforakt. Bare en menneskeforakter kan i fullt alvor påstå at kvinner, afrikanere eller rett og slett alle individer må administreres til beste for seg selv.

Kommentar #6

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Sindre Rudshaug. Gå til den siterte teksten.
Trådstarter har kastet inn håndkleet.

Det synes for meg som om trådstarter er på søken og leter etter måter å tilpasse sine mer liberale idéer den kristne kultur og samtidens tenkning. Jeg tror imidlertid dette kan gjøres på en svært mye mer logisk konsis (les: sann) og prinsipiell måte. Men da kommer man på kollisjonskurs med mye av den kristne tradisjonen. Vår tids "hellige" idéer om hva et demokrati er.

Det er egentlig enkelt fra en kristen synsvinkel:

Dersom eiendomsretten ikke finnes, så har Gud ingen rett til å straffe mennesket på dommens dag. Da tilhører vi nemlig ikke vår Skaper. Gud har da heller ingen eiendomsrett til himlen, og kan derfor ikke stenge noen utenfor.

Dersom eiendomsretten finnes, så har ikke makten rett til bare å ta våre verdier.

Hvordan kan kan man da ta skatter? Jo, gjennom kontrakter basert på frie valg for SIN eiendom. Enhver som eier seg selv kan avgjøre at så og så mye skal kunne tas i skatter. Dette vil være bindende avtaler, som man SELV har forpliktet seg til å følge, og derav MÅ følge. Om ikke kommer makten og henter eiendeler og straffer for LØGN (kontraktbrudd).

Eiendomsrett gir avtalerett.

Og selvsagt er mennesker så smarte at de skjønner at man må ha både politi, helsevesen og skole. Til og med i et sosialdemokrati forsikrer folk flest huset og bilen. Så man er jo ikke helt hjelpesløst dumme uten maktens regler…

Altså er det mulig å opprettholde lov og orden også uten dagens tvangstrøyepolitikk basert på maktmenneskenes dyriske instinkter. Man trenger bare å respektere eiendomsrett og sannhet. (Jfr. Du skal ikke lyve; og: Du skal ikke stjele.)

Kommentar #7

John Doe

81 innlegg  355 kommentarer

...

Publisert rundt 8 år siden

Takk for gode innspill, som bidrar til å fôre meg med mer kunnskap og visdom.

Arild Holta, du har helt rett; jeg er på søken etter å tilpasse mine politiske og kristne verdier til hverandre. Det vil nok være en prosess som varer livet ut.

Kommentar #8

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Si ikke det…

Publisert rundt 8 år siden
John Doe. Gå til den siterte teksten.
Det vil nok være en prosess som varer livet ut.

Vi er jo noen som har opplevet at brikkene plutselig falt på plass.

Men det gjorde ondt å måtte forkaste tradisjonelle tolkninger man elsket og som gav anerkjennelse.

Man bruker gjerne også mye mental energi på å prøve finne tilbake til det trygge og kjente, selv om man setter det innenfor en ny ramme. Nemlig et samfunn med full eiendomsretten.

Da blir det nye spørsmålet hvordan man skal bygge velferdssamfunn innenfor denne nye rammen eller erkjennelse, UTEN å bryte den konsise logikken (det sanne).

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere