Gunnar Kvåle

44

Klima: Nye fakta krever ny politikk

Verdensbanken og Det internasjonale energibyrået, IEA, publiserte i juni omfattende rapporter med nye fakta om klima- og energiutfordringene verden står overfor. Innholdet er et rop etter politisk handling.

Publisert: 14. aug 2013

Begrunnelsen for Verdensbankens detaljerte beskrivelse avkonsekvensene av en «business as usual»-politikk er, i følge direktøren Jim Yong Kim, «å skremme oss til handling».Han skriver: «Vi står foran en usikker og farlig framtid på grunn av at vår planet oppvarmes. Vi må møte disse utfordringene med politisk vilje, intelligens og innovasjon. Hvis vi gjør det, ser jeg en framtid som vil begrense problemene… Bli med oss i kampen for ågjøre en slik framtid mulig».

I juni la også Statoil fram sin rapport «Energy perspectives». Det er interessant å legge merke til forskjellen mellom Statoils budskap og slik Verdensbanken og IEA beskriver utfordringene.BådeVerdensbanken og IEA understreker at det haster med å få på plass en atskillig mer radikal politikk for å kunne nå det internasjonalt aksepterte målet om å begrense den globale oppvarmingen til maksimum 2 grader. Statoil nevner ikke engang at framskrivingene for utslippsvekst som selskapet presenterer vil føre til en global oppvarming på 3 – 4 grader med katastrofale klimaskader som resultat.

Verdensbankens rapport «Turn down the heat» viser til at verden med dagens politikk er på vei mot en oppvarming på rundt fire grader over førindustrielt nivå. Verdensbanken tegner et dramatisk bilde av hvilke utfordringer verden står overfor hvis dette skjer. Ekstrem varme og sterkere is-smelting, havstinging og større flommer, sterkere orkaner og mer utbredt tørke vil medføre store menneskelige lidelser i ulike deler av verden. Konsekvensene vil bli spesielt ødeleggende for fattige og sårbare befolkningsgrupper som rammes først og kraftigst og som har få muligheter for beskyttelse.    

Det internasjonale energibyrået viser i rapporten «Redrawing the energy-climate map» at vi alt nå, ved en global oppvarming på 0,8 grader, ser tydelige tegn til klimaskader som øker i omfang. Havnivået har steget med 15-20 centimeter siste hundre år, og økningen har akselerert de siste tiår. Isen i Arktis er halvert i løpet av løpet av de siste 30 år og hadde rekordlav utbredelse i 2012. En økende intensitet av hetebølger og tørke påvirker jordbruksproduksjon og matsikkerhet.

Det er vist at mindre ennen tredjedel av ressursene som fossilindustrien planlegger å utvinne kan brukes om togradersmålet skal være innen rekkevidde. Så langt er det imidlertid ingen tegn til redusert utvinning.De globale utslipp fra fossil brennstoff nådde i 2012 ny rekord på 31,6 milliarder tonnCO2og utslippene øker. I mai 2013 nådde karbondioksid nivået i atmosfæren 400 deler per million (ppm), det høyeste nivå på flere hundre tusen år. Økningen på 2,7 ppm fra 2011 til 2012 er den største som er observert siden målingene startet.  

IEA viser til forskning som tyder på at konsekvensene av 2 graders oppvarming vil bli verre enn det som før var forventet. Dette nivået kan representere «a point of no return» ved at forsterkende tilbakekoblinger kan gjøre det umulig å stoppe videre oppvarming. For å unngå farlige skader, blant annet stor havstigning, mener FNs klimasjef, Christiana Figueres, at grensen for global oppvarming bør settes til maksimum 1,5 grader.

Doeven blant annetHHet er fortsatt teknisk mulig, men ekstrem utfordrende til å begrense oppvarmingen til maksimum 2 grader.IEA peker spesielt på behov for en atskillig sterkere satsing på energisparing og tiltak for å begrense utslipp fra kullkraftverk, samt å redusere metanutslipp fra olje- og gassproduksjonen. Dessuten må subsidiene som fossilindustrien nå nyter godt av, fases ut. Den sikreste måten for å kunne nå togradersmålet vil være å begrense utvinningen slik at mer enn to tredjedeler av fossilressursene blir værende i grunnen. 

Statoil forventer likevel en vekst i globale CO2-utslipp fram til 2030 og en gradvis nedgang først fra 2040 og viser til at denne veksten er på linje med IEAs såkalte «New Policies Scenario». Statoil nevner ikke engang at dette scenarioet svarer til en global oppvarming på mellom 3 og 4 grader, med meget farlige klimaskader som resultat.

Selskapets framskriving forutsetter at målet om mindre enn 2 graders global oppvarming, som også Norge har sluttet seg til, blir umulig å nå. Når Statoil slik presenterer tall for framtidig oljeproduksjon og utslipp uten at konsekvensene for klimautviklingen diskuteres, underslås viktig informasjon som både norske politikere og folk flest har krav på. Statoil burde, på tilsvarende måte som IEA, beskrive konsekvensene for norsk og internasjonal energipolitikk når togradersmålet skal være retningsgivende for politikken.

Politiske konsekvenser. Det er mulig å skape en politikk som Verdensbanken og Det internasjonale energibyrået etterlyser. Dessverre kan det virke som mange, både blant politikere og folk flest, er blitt immune mot ubehagelige klimafakta og nekter å ta realitetene inn over seg.

Både Arbeiderpartiet og Høyre beskriver klimaendringene som den største utfordringen i vår tid.Likevel satser begge på fortsatt oljeutvinning «til siste dråpe».Partiene følger heller ikke opp FNs anmodning til rike land om å kutte utslippene med over 25 prosent fram til 2020 sammenlignet med utslippene i 1990. Målsettingen for Stortingets klimaforlik betyr i realiteten bare rundt 10 prosent kutt i norske utslipp i løpet av denne perioden. Regjeringen støtter oljefondet inverstinger i kullkraft og andre klimaskadelige aktiviteter. På samme måte som Statoils framskrivning baseres vår investeringspolitikk på fortsatt global oppvarming.

Vi trenger nye politikere på som forstår hva klimasaken handler om og som er villige å innføre tiltak som monner. Det gir håp at for først gang kan et parti med politikere som ser på økologisk bærekraft som overordnet prinsipp blir representert på Stortinget. Miljøpartiet De Grønne er i sterk vekst og ligger an til å bli representert fra Oslo, Hordaland og flere andre fylker. Det er oppmuntrende at mer enn 70 norske organisasjoner, blant disse Den norske kirke, flere fagforeninger og en samlet miljøbevegelse, har gått sammen i «Klimavalg 2013», en allianse som arbeider for en klimavennlig politisk kursendring og et valgresultat som bidrar til dette.

Håpet er at fakta om klimaendringene vil skremme til handling. Dagens kunnskap krever at alle ansvarlige partier gjør klima til en politisk hovedsak. Noe annet er uansvarlig politikk.

Innlegget er publisert som kronikk i Bergens Tidende 6. august 2013

 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

André Rohde Garder

51 innlegg  1336 kommentarer

Ringer ingen bjeller..??

Publisert over 7 år siden

Det burde ringe noen bjeller når "klimaorganisasjoner" som Verdensbanken og IEA heltemodig tar på seg rollen som vår verdens varslere og frelsere, når det gjennomskandaliserte og vitenskaplig korrupte IPCC ikke lenger innehar noen som helst vitenskaplig troverdighet i klimaspørsmål.

Klimavitenskapen er faktisk langt mer nyansert enn det dommedagspregede bilde en må sitte igjen med etter å ha lest disse såkalte "nye fakta" som forteller om en verden på vei mot rask og irreversibel nedsmelting, der kun hastevedtak i blinde kan hjelpe oss.

Gunnar Kvåle kunne derfor opplyst oss alle litt bedre, blant annet om hvilket scenario av kuldeperioder eller varmeperioder som i tidligere tider har gavnet menneskeheten aller mest, og hvilke av disse vi vet har vært så skadelige at de har medført hungersnød i hele Europa og også her til lands.

Han kunne også opplyst oss om at jordkloden selv ikke er helt med på denne oppvarmingskarusellen, nå etter snart to tiår uten noen som helst oppvarmiong, og siden det kun er den nordlige pol som visstnok smelter, mens den sydlige stadig har fått større og større utbredelse av sjøis.

Faktisk har det vært notert rekorder av sjøis de siste 30 år på sydpolen, et faktum man vel for de fleste innbitte klimakrigere bør kalle "nye fakta". Til underretning bør det vel også sies at denne huske-effekten mellom nord og sydpol altså ikke følger et mønster som underbygger noen global oppvarming - der begge polene skulle varmes - men derimot følger et mønster for det som kalles "Bipolar Seesaw". Kort sagt en godt dokumentert huskeeffekt der varme og kalde perioder polene imellom går i ca 30 års sykluser. Og som den våkne leser da allerede har skjønt vil derfor nordpolen fryse til igjen de neste 30 år mens sjøisen på sydpolen dermed vil smelte og trekke seg tilbake. Noe som sikkert vil få flere klimakrigere til å utbryte "ENDELIG!", mens de stilltiende må se nordkalotten vår bare blir kaldere og kaldere, og få mer is igjen. Jaja, man kan som kjent ikke få i både pose og sekk...

 

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere