Torbjørn Røe Isaksen

21

Stiklestad og hukommelse

De som pusler med ideen om å fjerne Stiklestad fra den kristne arven, frykter jeg vil påføre oss et hukommelsestap.

Publisert: 8. aug 2013

Det verste som kan skje et samfunn er å miste hukommelsen, skal en svensk politiker har sagt. De som pusler med ideen om å fjerne Stiklestad fra den kristne arven, frykter jeg vil påføre oss et hukommelsestap.

Norge har blitt et mer mangfoldig samfunn de siste tiårene, og noen har fått det for seg at de nye innslagene på en eller annen måte gjør de gamle mindre relevante. Pussig nok er det sjelden våre nye landsmenn som tar til orde for ideer som et flerreligiøst Stiklestad. Det kommer snarere fra (helt sikkert velmenende) nordmenn, ofte selv med kristen tro.

Uenig. Jeg er grunnleggende uenig i innfallsvinkelen av tre grunner.

For det første mener jeg det er umulig å forstå det moderne Norge uten å forstå vår kristne kulturarv, på godt og vondt. Det stemmer at Olav kristnet landet med våpen i hånd og for hardt frem mot de som var uenige, men kristendommen bidro også til å omforme norsk kultur, ikke minst gjennom å koble oss tydeligere til den europeiske, kristne sivilisasjonen. Peer Gynt blir uforståelig uten en kunnskap om vår felles, kristne kulturramme, mange av våre etiske og moralske debatter likeså.

For det andre mener jeg historisk bevissthet er ekstra viktig i en tid hvor mye og mange endrer seg i et forrykende tempo. Det betyr ikke at vi skal la være å tenke nytt om formidling og aktualisering, også av det som utspant seg på Stiklestad, men det betyr at kjernen i hva Stiklestad har vært og er i norsk historie, fortsatt må tas vare på. Nettopp koblingen mellom Stiklestad og Kirken er en kjerne i historien om hva Stiklestad er.

Kristendommen. Sist, men ikke minst: Jeg mener det absolutt ikke er noen motsetning mellom det å ta vare på norsk kultur og den kristne kulturarven, og det å være et samfunn hvor flere kulturer og religioner har en nasjonal plass. Kjenn deg selv, sa det berømte greske oraklet i Delfi, og nettopp det er en forutsetning for å kunne møte andre med trygghet.

Det er på ingen måte klandreverdig å gi plass til andres tro i Norge, ei heller at Stiklestad kan gi rom og plass til dialog, spennende møter og diskusjoner om det nye Norge. Men på samme måte som 17. mai er en feiring av det norske fellesskapet – i alt sitt mangfold – er Stiklestad ubønnhørlig knyttet til historien om hvordan kristendommen kom til Norge. Det bør vi ta vare på.

Først publisert i Vårt Land 08.08.2013

Kommentar #1

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Deg om det

Publisert over 8 år siden

Det er selvfølgelig ikke underlig at kristne favner om Stiklestad. For andre er det et sted hvor det ble gjennomført et slag hvor den som søkte å eurobre landet, tapte. De minnene meneskene hadde om dette slaget er for lengst borte. Tilbake sitter mytene og det menneskeskapte historiebildet. 

De som mistet sine kjære i slaget ved Stiklestad er de som virkelig hadde grunn til å minnes dette slaget. Vi som lever i dag har myter og selektert historieskrivning å forholde oss til. At kristne ønsker å holde hardt på sine myter får de stå for selv. At man søker å nedvurdere eller nedgradere andres meninger ved å si at de er historieløse når de ikke blindt favner om de kristne mytene blir rett og slett bare dumt. 

Er det så galt at man gjør Stiklestad om til et mer moderne og flerlivssynsarnested. For selv de kristne myten erkjenner jo at det ved dette slaget kom til et veiskille hvor kristendommen kastet ut den gamle religionen til fordel for kristendommen. 

Det er vel den viktigste arven etter Stiklestadslaget vi bør huske og reflektere over. At ingen religion ser ut til å være så god som den hevder og at ingen religion lar sjangsen gå fra seg til å utradere konkurrerende religioner.

Religiøse hellige steder er vel ikke annerledes enn andre steder folk ser ut til å oppsøke fordi de mener at har har det foregått noe viktig. Viktigheten er ikke objektiv den er sterkt preget av den som holder av det viktig eller skal vi si det hellige. 

Men kos deg med din kristendom Torbjørn Røe I. Bare pass på at du klarer å gløtte gjennom skylappene dine så vil du få mulighet til å forstå verden rundt deg litt bedre og ikke minst det kan hende du lærer litt av andre også. 

Kommentar #2

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

Om skylapper

Publisert over 8 år siden

 Bare pass på at du klarer å gløtte gjennom skylappene dine så vil du få mulighet til å forstå verden rundt deg litt bedre og ikke minst det kan hende du lærer litt av andre også.

Den som mener å forstå verden rundt seg bedre enn andre bør jo reflektere litt over hvordan det står til i de land der en annen religion har lagt grunnlaget for kulturen.   Religionene,  det være seg den kristne eller islam har har hatt stor innflytelse i de land der de har fått innpass. Kanskje Randby bør være glad for at det ikke  var islam som  fikk det endelige gjennombrudd på Stiklestad ?  De kom jo langt opp i Europa i sin tid som han sikkert vet.  Om så galt hadde skjedd hadde neppe hverken Randby eller  andre vidsynte fått  mulighet til å belære oss offentlig om vårt trangsyn.

At følelser ovenfor et minnested er subjektivt uaktet hvilket misjon det måtte  representere er så selvfølgelig at det skulle være unødvendig å poengtere det.  Men vidsynet bør kanskje heller poengtere  romslighet og respekt for andre følelser i så henseende ?

Kommentar #3

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Oppløftende

Publisert over 8 år siden
Torbjørn Røe Isaksen. Gå til den siterte teksten.
For det andre mener jeg historisk bevissthet er ekstra viktig i en tid hvor mye og mange endrer seg i et forrykende tempo. Det betyr ikke at vi skal la være å tenke nytt om formidling og aktualisering, også av det som utspant seg på Stiklestad, men det betyr at kjernen i hva Stiklestad har vært og er i norsk historie, fortsatt må tas vare på. Nettopp koblingen mellom Stiklestad og Kirken er en kjerne i historien om hva Stiklestad er.

Det siterte avsnittet oppsummerer på en god måte viktige verdier og forhold nettopp i et flerkulturelt samfunn.

Ethvert folk og samfunn bør kjenne sin historie, men når samfunnet endrer seg, er det ekstra viktig. Ikke for å ekskludere, men for å inkludere – slik at alle som bor her kan få del i en felles identitet.

Stiklestad er i så måte viktig. Men dessverre har noen helt unødvendig greid å gjøre Stiklestad til en komplisert og betent sak, til et problem.

Det skaper ekstra forvirring og uro når disse "noen" er de som en skulle forvente ville være de fremste forsvarerne av den kristne kulturarven generelt og Stiklestad sin symbolske verdi spesielt – og som fint ville kunne stille seg bak flere av Røe Isaksen sine viktige, men også åpenbare poenger:

Det verste som kan skje et samfunn er å miste hukommelsen. Norge har blitt et mer mangfoldig samfunn de siste tiårene, og noen har fått det for seg at de nye innslagene på en eller annen måte gjør de gamle mindre relevante. Pussig nok er det sjelden våre nye landsmenn som tar til orde for ideer som et flerreligiøst Stiklestad. Det er umulig å forstå det moderne Norge uten å forstå vår kristne kulturarv, på godt og vondt. Kristendommen bidro også til å omforme norsk kultur, ikke minst gjennom å koble oss tydeligere til den europeiske, kristne sivilisasjonen.  Historisk bevissthet er ekstra viktig i en tid hvor mye og mange endrer seg i et forrykende tempo. ... det betyr at kjernen i hva Stiklestad har vært og er i norsk historie, fortsatt må tas vare på. Nettopp koblingen mellom Stiklestad og Kirken er en kjerne i historien om hva Stiklestad er. Det er absolutt ikke er noen motsetning mellom det å ta vare på norsk kultur og den kristne kulturarven, og det å være et samfunn hvor flere kulturer og religioner har en nasjonal plass. Kjenn deg selv, sa det berømte greske oraklet i Delfi, og nettopp det er en forutsetning for å kunne møte andre med trygghet.

La oss håpe at denne visdommen kommer mer fram i debattene om vår kristne og sekulære kulturarv, om vår identitet, om hvordan vi innretter oss som flerkulturelt samfunn – og også om Stiklestad.

 

 

Kommentar #4

Torill Born

296 innlegg  1335 kommentarer

TAKK FOR DETTE, RØE ISAKSEN

Publisert over 8 år siden

Ja, det ER godt å lese forsvar for Stiklestad for et enfoldig kristent menneske som har slik kjærlighet nettopp til denne kristne arv. Ja, jeg ER kanskje eurforisk glad i det kristne budskap og er selvfølgelig glad for alle som forsvarer dens ære og ånd. Jeg har jo BARE gode erfaringer både fra heimen og i voksen alder og pensjons-alder fra denne gode, kristne ånd. Den er min rygg-rad. Så takk til deg og Gud velsigne deg i Jesu navn.

Kommentar #5

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Hvorfor akkurat Stiklestad?

Publisert over 8 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.
Religiøse hellige steder er vel ikke annerledes enn andre steder folk ser ut til å oppsøke fordi de mener at har har det foregått noe viktig. Viktigheten er ikke objektiv den er sterkt preget av den som holder av det viktig eller skal vi si det hellige.

Utenfor Stavanger ved Hafrsfjord står tre digre sverd på svaberget ved fjorden. Dette monumentet gjør inntrykk på meg og det minner meg på min norske arv og identitet. Slik er det også med Maihaugen, Skogbruksmuseet, Holmenkollen, Pilarguristatuen, Frostating osv.

Norge er full av steder og monumenter som er knyttet til vår historie og identitet. Jeg har ikke sett at noen har prøvd å redusere disses betydning. Tvert imot. De hegnes om, tas vare på og gjerne også bygges opp – som regel med en tydelig og uttalt lokal og nasjonal stolthet som drivkraft. Dette synes å være fullt ut akseptert og det blir bejublet.

Hvorfor er det annerledes med Stiklestad? Hva er det Stiklestad som gjør at noen mener bruken av nettopp dette stedet og symbolverdien bør endres?

Det er mye i norsk historie som moralsk eller på andre måter ikke passer inn i dagens normsett. Men det bryr vi oss naturligvis ikke noe om. Det skulle da også bare mangle. Det er en del av vår historie og vi ser det hele i et historisk lys. Punktum.

Så hvor akkurat Stiklestad?

 

Kommentar #6

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Det er jo et endringssted

Publisert over 8 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.
Hvorfor er det annerledes med Stiklestad? Hva er det Stiklestad som gjør at noen mener bruken av nettopp dette stedet og symbolverdien bør endres?

Stiklestad kan for tilhengere av kristendommen selvfølgelig se på dette stedet som kristendommens vugge i Norge. Det er vel med litt andre briller også naturlig å se på Stiklestad som stedet hvor den nye religionen kastet ut den gamle.

Mange her inne er jo engstelige for at en ny religion skal kaste ut kristendommen slik åsatroen ble kastet ut av kristendommen. Er det ikke da like naturlig å se på dagens Stiklestad som et sted hvor man ikke lenger møtes for å strides om hvilken religion som er den rette og den sanne men heller møtes i dialog mellom livssyn og kan hende gjør Stiklestad til et nytt arnested for toleranse for livssynsmangfold med vekt på felles verdier man lever etter i et fellesskap.

Ved å tviholde på Stiklestads rolle i kristendommens seier over andre menneskers tro gjør man vel ikke annet enn det man alltid har gjort, man forhærliger det man selv holder kjært og driter i de andre.

Kommentar #7

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Det ville overraske...

Publisert over 8 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.
Ved å tviholde på Stiklestads rolle i kristendommens seier over andre menneskers tro gjør man vel ikke annet enn det man alltid har gjort, man forhærliger det man selv holder kjært og driter i de andre.

... om ikke også du holder av det du har kjært, Lars. Det gjør du helt sikkert.

Og det er akkurat slik det skal være. Men det ville skuffe dersom du av den grunn driter i andre. Det er ikke mitt inntrykk. Og slik er det heldigvis med de aller fleste av oss. Vi holder av det vi har kjært og vi har også omtanke og respekt for andre.

Den øvrige argumentasjonen din virker mildt sagt krampeaktig. Det lukter kristenmanns blod, og da går det åpenbart i svart for noen. Det er trist. Men ettersom det må være noe som ligger på det personlige plan, egner det seg dårlig for offentlig debatt.

 

Kommentar #8

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Har vel ikke noe å stille opp mot det

Publisert over 8 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.
Den øvrige argumentasjonen din virker mildt sagt krampeaktig. Det lukter kristenmanns blod, og da går det åpenbart i svart for noen. Det er trist. Men ettersom det må være noe som ligger på det personlige plan, egner det seg dårlig for offentlig debatt.

For du avviser jo tankegangen min og det er jo din rett. Men tenk litt over det neste gang du møter noen som avviser din religiøsitet Arne D. D. for det er ikke annet enn at noen avviser tankegangen din. Det med kristenmannsblod og gå i svart må du gjerne mene og det er jo heller ikke underlig at du mener det så lenge du så lett avviser andres tankegang som ikke er slik din tankegang er. Det er vel det jeg har prøvet å komme inn på. 

Noe personlig vendetta mot kristendommen har jeg ikke, ikke har jeg egentlig noen dårlige erfaringer å vise til heller da jeg aldri har vært kristen og knapt nok hatt noe med kristendommen å gjør i min barndom og ungdom. Men at jeg går hardt ut mot mennesker som har en ideologi eller skal vi si en religion som i utgangspunktet mener at alle som ikke tror på den religionen tar feil, er for meg ganske så naturlig.

Men det er din rett Arne D. D. til å avvise andres tanker, det er din rett å trekke frem egne tanker rundt andre helt uten noe håndfast kjennskap til den du har tanker om. Det er deg og det er dine valg. 

Kommentar #9

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

I praktisk politikk?

Publisert over 8 år siden

Som jeg har gitt uttrykk for, synes jeg Røe Isaksen sitt innlegg er interessant og tankevekkende.

I forlengelsen av dette, er det naturlig å stille spørsmål om dette også er synspunkter som deles av Høyre som parti? Vil vi med en ny regjering få en sterkere vektleggig av vår historiske arv – også den kristenkulturelle arven?Vil dette i større grad prege vårt med møte med nye kulturer?

Her er det relevant å sitere Røe Isaksen: "...det er absolutt ikke noen motsetning mellom det å ta vare på norsk kultur og den kristne kulturarven, og det å være et samfunn hvor flere kulturer og religioner har en nasjonal plass. Kjenn deg selv, sa det berømte greske oraklet i Delfi, og nettopp det er en forutsetning for å kunne møte andre med trygghet."

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere