Karrierejaget – abort tabuet som er blitt synlig

Magnhild Meltveit Kleppa publiserte for kort tid siden et innlegg på VD som i første rekke var ment å skulle berøre KRF og alkoholpolitikken, men som naturlig nok også fremhevet regjeringens generelle fortreffelighet på denne måten :

Eg vart sitjande og tenkja på samtalar vi har hatt i den raudgrøne regjeringa om korleis vi kan ta betre vare på kvarandre, visa omsorg og ansvar overfor svake grupper, løfta fram verdispørsmål. Vi kunne gjort meir. Eg er audmjuk i høve det. Vi har likevel ei regjering som uavlateleg har letta byrdene for vanskelegstilte og gjerne vil fortsetja i den retninga.(sitat slutt)

- Vi ser at kvinner oppgir presteringspresset i arbeidslivet som en årsak til at de ønsker abort. Utviklingen viser at kvinner i starten av en jobbkarriere i større grad ser på barn som en hindring for inngang til arbeidslivet, i stedet for å betrakte familieforøkelse som er en naturlig del av etableringsprosessen, sier veileder Vivi Helen Skreppedal i veiledningstjenesten Amathea til VG-Nett . Skreppedal opplyser også at de i økende grad blir kontaktet av kvinner i alderen 25-35 år, som er engstelige for karriere og studiesituasjon.

En rekke eksperter fra flere statlige institusjoner, med god kunnskap om det samme temaet, bekrefter tendensen overfor VG-Nett.Spesialist i psykiatri Anne Nordal Broen har forsket på de psykiske belastningene kvinner som velger å ta abort opplever, og hun uttaler blant annet : - Både spontanabort og provosert abort kan gi angst og depresjon. Forskningen viste at kvinner med provosert abort hadde atskillig mer angst et halvt år etter aborten enn kvinner med spontanabort hadde da, forteller Broen.

Uenigheten om dagens abortlov – og dens plass og praksis - må ikke ha som konsekvens at samfunnet ikke tar på alvor at barn faktisk velges bort som en følge av et stadig sterkere karriere og studiepress. Selv om mange vil mene at regjeringspartiene har liten troverdighet når det gjelder ”kampen” for å redusere aborttallene, så finnes det i det minste allikevel en viss konsensus om at disse bør reduseres. Selv de, som av ulike grunner gjerne forsvarer dagens abortpraksis, kan ikke i lengden leve med en slik utvikling som den vi nå ser klare konturer av.

Ingen barn bør miste retten til en liv fordi samfunnet ikke klarer å lage gode nok rammer rundt foreldreskap og arbeidsliv.

[ http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10105558 ]