Ta utfordringen på alvor

Kronikken publiseres på verdidebatt på vegne av følgende forfattere:

Forsker på bærekraftig utvikling, professor Carlo Aall
Meteorolog, professor emeritus Sigbjørn Grønås
Biolog, professor Dag O. Hessen
Marinbiolog, forfatter Audun Hjertager
Sosialantropolog, professor Thomas Hylland-Eriksen
Sosialantropolog, rådgiver Linda Innbjør
Økologisk økonom, professor Ove D. Jakobsen
Informasjonssjef, Andrew Kroglund
Samfunnsmedisiner, professor emeritus Gunnar Kvåle
Samfunnsmedisiner, førsteamanuensis Ingvild Fossgard Sandøy
Siviløkonom, Per Hjalmar Svae
Filosof, professor Arne Johan Vetlesen

---

Vi er i ferd med å endre våre fysiske livsbetingelser – vårt felles livsgrunnlag på jorda.  Vi passerte nylig 400 ppm CO2 i atmosfæren, og er på stø kurs mot en fordobling av førindustrielt nivå og inn i ukjent og farefullt terreng. Vi risikerer selvforsterkende tilbakekoblinger i karbonkretsløpet med potensielt dramatiske konsekvenser for klodens økosystemer. Overforbruket i den rike delen av verden forurenser og utarmer våre naturressurser – og Norge har ikke tatt inn over seg at vi er en del av problemet. Dette må endres dersom ikke vårt felles livsgrunnlag skal bli alvorlig svekket.

Mennesket setter sine økologiske fotavtrykk over hele kloden: Fra surere hav og smeltende polis, til ødeleggelse av korallrev, regnskog og andre økosystemer. Vi selv er hovedårsaken til disse endringene, og ikke unntatt fra effektene. I fattige deler av verden skaper klimaendringer og andre effekter av vår vestlige forbrukskultur ulevelige forhold for mennesker. Konsekvensene vil eskalere dersom vi ikke endrer retning radikalt. Dette er vår tids største, globale utfordring.

For tiden øker verdens klimautslipp med 3 prosent i året. Dette betyr at utviklingen følger det scenariet FNs klimapanel karakteriserer som «business-as-usual» og atklimatiltak satt inn til nå for å kutte utslippene, ikke monner.  Klimaforskere slår alarm på bakgrunn av at jorda vår – natur, luft, hav og biosfære – ser ut til å respondere raskere og mer negativt enn før antatt. Nedsmeltingen av isen på Grønland akselerer i et tempo få trodde var mulig og værmeldingen for store deler av verden synes å ha innstilt seg på ”stabilt ustabilt”.  Verdens klimapolitikk preges av gode intensjoner, men mangel på tiltak. Alvoret i situasjonen synes fortsatt ikke erkjent annet enn på det retoriske planet.

FN ber rike land om å kutte utslippene med over 25 prosent fram til 2020 sammenlignet med utslippene i 1990. I følge realiteten i klimaforliket er målet for Norge i beste fall på 10 prosent. Foreslåtte virkemidler er så uforpliktende at det er lite som tyder på at vi klarer å nå selv dette beskjedne målet.

Konkrete tiltak og aktive handlingsvalg må skje raskt siden enhver utsettelse må betales med renter. Det internasjonale energibyrået har anslått at minst to tredjedeler av verdens kjente fossilressurser må forbli ubrukt om vi skal ha håp om å unngå klimaendringer med svært alvorlige konsekvenser. Likevel satser Norge på fortsatt oljeutvinning «til siste dråpe». Med dagens alvorlige klimasituasjon er dette uansvarlig politikk. Parallelt med en nedtrapping av oljevirksomheten må det satses atskillig sterkere på energisparing og bærekraftige løsninger i alle sektorer.

For denne omstillingen må vi ha nye stemmer på Stortinget. Stemmer som vil bidra til at politikken vår endres og blir bærekraftig. Norge trenger en kraftig realitetsorientering som viser hvordan vår oljeøkonomi bidrar til problemet og ikke er en del av løsningen.Miljøpartiet De Grønneer den politiske stemmen som i klartekst tar opp denne utfordringen ved å fremme de løsninger som kreves.

De Grønne ble nylig kåret til beste klimaparti av alliansen Klimavalg 2013, foran både SV, Venstre og Rødt, og oppnådde høyeste karakter i evalueringen av politikken partiene går til valg på. Vi trenger et blokkuavhengig parti på Stortinget som setter vårt felles livsgrunnlag øverst i realpolitikken. De Grønne er ikke bundet mot vekstpartiene Frp og Høyre slik Venstre er, eller mot Arbeiderpartiets og Senterpartiets oljepolitikk slik som SV. Vistøtter derfor De Grønne i det kommende Stortingsvalget.

Vekstøkonomien krever økt forbruk, samtidig som jorden kneler under vekten av vår livsstil. Vår velstand kan ikke lengre baseres på en vekstøkonomi der rovdrift på naturressursene ses på som en naturlov. Selv nå når dette truer vårt felles livsgrunnlag, er det logikken fra ”økonomiske lover” som styrer utviklingen. Å utvikle en grønn samfunnsøkonomi i Norge, som i andre deler av verden, er derfor en nødvendighet. Kjøpekraft og forbruksvekst er ikkeen forutsetning for å skape et bedre samfunn. I dag er det andre verdier enn de materielle som vil gi mennesker et bedre liv.

Miljøpartiet De Grønnes verdigrunnlag bygger på den grønne ideologiens omtanke for naturmiljøet vi alle er avhengig av i kombinasjon med den røde ideologiens solidaritet med fattige ogundertrykte i alle deler av verden. Målet eret medmenneskelig samfunn i økologisk balanse. Økonomien må underordnes sunne økologiske prinsipper og fremme fred og rettferdighet både lokalt og globalt.Dette er verdigrunnlaget for politikken vi trenger for å bygge et fremtidsrettet samfunn. Vi trenger en politisk stemme i Norge som bemerker at ”keiseren ikke har klær”.

Norsk olje er ikke redningen for verden. Fossil energi må fases ut og økt tilgang på fornybar energi må kombineres med redusert energibruk i den rike del av verden. Vi har teknologi og ressurser til å skape det bærekraftige samfunnet. Det må vi bygge sammen, og vi må begynne nå.

Vi mener at Miljøpartiet De Grønne har den mest presise forståelsen av problemer og løsninger knyttet til livsgrunnlaget vårt. Partiet er i sterk vekst. Meningsmålinger viser at representasjon fra flere fylker er realistisk og tilslutning over sperregrensen på 4 prosent mulig. Dette representerer en positiv utvikling som verden trenger, og som vi ønsker oss. 

Kronikken ble først publisert som "opprop" i Klassekampen 27.7