Anders Anfinds1

5

Hyklerkordeltakernes venstreekstremismeblindhet

DOUBLE STANDARD: "a set of principles that applies differently and usually more rigorously to one group of people or circumstances than to another" (Merriam Webster Dictionary)

Publisert: 25. jul 2013

Norge har ikke lært noe av Utøya, hevder Ali Esbati, den svensk-norsk-svenske, mørkerøde politikeren og skribenten. Terrorhandlingen må settes i en politisk sammenheng, forklarer han i en kronikk i Dagbladet 22. juli, og det har angivelig ikke nordmenn gjort. Han fortsetter:

«To år etter terrorhandlingen er det tydelig at det norske samfunnet ikke har maktet å bearbeide hendelsen på den måten. I stedet har selve gjerningens uhyggelighet snarere gjort det vanskeligere å møte islamofobiske og ultrareaksjonære framstøt. Det er jo, resonnerer man, en milevid forskjell mellom hverdagsoffentlighetens trivelig ulmende rasisme og Breiviks massemord.»

Jeg vet ikke om Esbati har rett i dette, men jeg vet i så fall (om vi i denne sammenheng ser bort i fra Esbatis politisk ekstreme definisjon av «rasisme», «islamofobi» og «ultrareaksjonær») at det ikke er noe unikt fenomen han peker på.

For Norge har jo heller ikke lært noe av kommunismens (og tildels sosialismens) enorme myrderier i det 20. århundret. La meg vri på Esbatis ord: Vi har ikke bearbeidet terroren, forfølgelsene, utrenskningene, massemordene, konsentrasjonsleirene, torturen eller de sinnssyke reformene som utsultet millioner av mennesker. Ei heller klassefienderetorikken, angiveriet, overvåkingen, okkupasjonene eller krigshandlingene som kommunismen sto bak. I stedet har selve kommunismens uhyggelighet gjort det vanskeligere å møte nåtidens kommunisters og skapkommunisters fremstøt. Det er jo, resonnerer man, en milevid forskjell mellom våre hjemlige, trivelige kommunister og Maos, Stalins og Pol Pots massemord.

Vær sikker på at Esbati heller ikke ønsker at vi skal bearbeide akkurat det. Var det opp til Esbati skulle Norge kun bearbeide høyrefascismen, ikke venstrefascismen.

La oss, inntil nordmenn har gjort hva Esbati vil vi skal gjøre, trøste Esbati med at i Norge spiller det heldigvis for hans åndsfrender ingen rolle om man har hyllet Mao, Stalin, Pol Pot og tilsvarende kjeltringer. Det spiller ingen rolle om man offentlig har har paradiserklært henfarne Øst-Tyskland og Hoxha-Albania. Det spiller ingen rolle om man på 70-tallet var forsanger da studentgruppa skrålte «Vi skal bade i Unge Høyres blod». Det spiller ingen rolle om du tok til orde for «væpna revolusjon». Det spiller ingen rolle om du støttet – eventuelt deltok i – terrorhandlinger. I Norge kan du likevel bli forlagsredaktør, sjefsredaktør, regjeringsmedlem, fagforeningspamp, høyskolelektor eller lærer for fremtidens journalister. Og ikke minst kan du bli en høyt respektert offentlig debattant, skribent og/eller forfatter – endog debattredaktør i en riksavis. Ja, du kan faktisk bli ekspertvitne i høyprofilerte rettssaker. Det er i det hele tatt få stillinger innen den meningsdannende eliten og det offentlige kommentariatet hvor det ikke kan lønne seg å ha badet i den politiske kloakken. Det vil si, kun hva gjelder den venstreekstreme kloakken.

Tror du nazistene Erik Blücher og Tore Tvedt noensinne blir tilbudt tilsvarende stillinger? Det skal de selvfølgelig aldri, men hvorfor får deres motstykker på venstresiden varme omfavnelser? De er jo ikke et gram bedre. De er, som det heter, to alen av samme stykke, og burde behandles likt.

Til dette kan det innvendes at våre hjemlige nazister er anti-demokrater, mens våre hjemlige kommunister og eks-kommunister i dag (i motsetning til tidligere) ønsker samfunnsendring via demokratiske prosesser. Vel, i den grad det er sant er det en relevant innvending.

Men fortsatt gjelder det én lov for Loke og en annen lov for Tor. Du trenger ikke engang være nazist før sterke krefter ønsker å nekte deg samme deltakelse i samfunnsdebatten som enhver kommunist kan glede seg over. Det holder f.eks. å hete Peder Nøstvold Jensen («Fjordmann»). Det er mulig jeg tar feil, men min begrensede forståelse av «Fjordmann» - som jeg må innrømme jeg har lest lite av - er at han ønsker samfunnsendringer ad demokratisk vei. Historikeren Hans Fredrik Dahl går likevel langt i Dagbladet den 22. juli i (jada, samme avis samme dag) å sette likhetstegn mellom Hitler og «Fjordmann», og tar til orde for at han må stoppes på samme måte som man burde ha stoppet Hitler og nazistene før de kom til makten. Intet mindre.

Ja, kan man innvende, men dette rettferdiggjøres av at «Fjordmann» har tatt til orde for tvungen repatriering av alle muslimer i Europa, et uhyrlig forslag som knapt nok noen muslim vil akseptere, og som dermed – hvis det skulle gjennomføres – må skje ved bruk av vold og massiv krenkelse av millioner av europeeres menneskerettigheter.

OK, men i Norge kan man likevel fritt foreslå at all privat eiendom skal beslaglegges av Staten, et uhyrlig forslag som knapt nok noen vil akseptere, og som dermed – hvis det skulle gjennomføres – må skje ved bruk av vold og massiv krenkelse av millioner av nordmenns menneskerettigheter. Og dessuten legge Norges økonomi i ruiner samt frata norske borgere deres frihet.

Tilsvarende eksempler på at ekstremvenstre er like menneskefiendtlig som ekstremhøyre er mange. En ekstremvenstretilhenger som angriper ekstremhøyre er derfor en patetisk svermer som angriper fliser i andres øyne og ignorerer bjelken i sitt eget. Kanskje er ikke han/hun bare en patetisk svermer, men også indirekte en agitator for massive menneskerettighetsbrudd.

Så hva burde være lakmustesten for hvem vi aksepterer og ikke aksepterer som deltaker i det offentlige ordskiftet? Min mening har alltid vært at det bør være om vedkommende er demokratisk innstillt eller ikke. Jeg har imidlertid skjønt, både ved å lese VD-debatten om Fritt Ords stipend-tildelelse til Peder Nøstvold Jensen, og ulike kronikker skrevet i forbindelse med 2-årsdagen for Breiviks forbrytelser, at jeg kanskje er i mindretall her. Det er ikke rent få som tar til orde for at visse høyresidemeninger bør anses som spedalske, selv om disse meningene har et demokratisk fundament. Knapt nok noen tar til orde for at visse venstresidemeninger bør erklæres tilsvarende syke og uakseptable.

Jeg har alltid ment at vi skal aksepetere kommunisters meningsytringer så lenge kommunistene det gjelder er demokrater, selv om deres meninger er avskyelige, men da må vi jo også akspetere høyreekstreme demokraters meningsytringer.

For min egen del har jeg absolutt null respekt for en person som ikke slår like hardt begge veier. Har du demokratisk sinnelag hater du kommunisme like mye som nazisme. Har du demokratisk sinnelag hater du «Das Kapital» like mye som «Mein Kampf» - førstnevnte bok har faktisk inspirert myrderier som vesentlig overgår nazistenes forbrytelser mot menneskeheten, og det sier ikke lite. Har du demokratisk sinnelag stiller du deg negativ til alle – ikke bare noen – som direkte eller indirekte tar til orde for vold og andre menneskerettighetsbrudd. Har du et demokratisk sinnelag er du svært, svært skeptisk overfor mennesker som svermer eller har svermet for diktaturer, terrorister og politiske utopier (med mindre de har omvendt seg og beklaget sin brøde). Og har du et demokratisk sinnelag tolererer du alle offentlige fremsagte meninger som har demokrati som fundament.

Har du et demokratisk sinnelag argumenterer du mot dine motstanderes argumenter på fair og kunnskapsbasert vis, og du tar ikke til orde for knebling, trakassering, utstøtelse eller begrenset tilgang på talerstoler (forutsatt at din motstander også er demokrat).

Enn så lenge må det konstateres at alt for mange i hylekoret mot ekstremhøyre er blinde overfor ekstremvenstre og således deltar i et hyklerkor. Ikke bare det, men i norsk politikk og samfunnsliv er det ovenikjøpet tradisjon for å ta en rekke ikke-angrende ekstremvenstreaktivister inn i varmen og gjøre dem til betydningsfulle ledere og opinionsdannere. Forstå det den som kan.

Kommentar #1

Jarl Hanni Afsar

47 innlegg  2196 kommentarer

Bra!

Publisert rundt 8 år siden
Fantastisk bra innlegg. Herved arkivert. Bra knappen aktivert. Takk!
Kommentar #2

Ragnvald Fladmark

2 innlegg  1395 kommentarer

Burde VI

Publisert rundt 8 år siden
Anders Anfinds1. Gå til den siterte teksten.
La meg vri på Esbatis ord: Vi har ikke bearbeidet terroren, forfølgelsene, utrenskningene, massemordene, konsentrasjonsleirene, torturen eller de sinnssyke reformene som utsultet millioner av mennesker. Ei heller klassefienderetorikken, angiveriet, overvåkingen, okkupasjonene eller krigshandlingene som kommunismen sto bak

bearbeide alt urett som foregikk i brutale diktaturer ??

I tilfelle burde vi ikke også bearbeide all urett som ble begått av vestlig støttede diktaturer ??

Jeg vil håpe at menneskene i alle diverse diktaturer har  hatt anledning til å bearbeide all urett som ble begått mot dem.

Så må vel vi, her i Norge, bearbeide og ta lærdom av det som skjedde her for 2 år siden.

Hvem som i denne tråden leder an i "hylekoret" - skulle ikke være vanskelig å se.

Kommentar #3

Anders Anfinds1

5 innlegg  113 kommentarer

Burde vi

Publisert rundt 8 år siden
Ragnvald Fladmark. Gå til den siterte teksten.
bearbeide alt urett som foregikk i brutale diktaturer ?

Jeg synes det er et meget godt spørsmål. Litt avhengig av hvordan man definerer «bearbeide» svarer jeg nei. Nei, ikke alle brutale diktaturer gjennom alle tider.

Men jeg tror det er viktig å bearbeide politiske og samfunnsmessige katastrofer som har eller har hatt berøring med norsk politikk og samfunnsliv, selv om de har foregått et helt annet sted i verden. La meg komme med ett eksempel:

For bare få år siden støttet Norge direkte og indirekte en angrepskrig i Irak som tilsynelatende hadde gode motiver. Krigen fikk innledningsvis internasjonal støtte på grunnlag av en løgn om atomvåpen som ikke eksisterte. I dag ligger Irak delvis i ruiner, hundretusener er drept og deler av landet er de facto i en borgerkrig. Dette burde bearbeides i Norge. Hvordan kunne så mange kjøpe USAs løgner om Saddam Husseins atomvåpen og utopiske drømmer om et «vestligorientert» Irak? Hva var det som sviktet her hjemme? Hvordan utøvde media den gangen sin samfunnsoppgave som «vaktbikkje»? Hvilket ansvar har Norge i dag for å støtte Iraks vei videre? Hvilke lærdommer trekker vi med tanke på fremtidig utenrikspolitikk? Hva tenker vi om at daværende regjeringssjef i dag – av alle ting – leder et fredssenter? Hvilken rolle spillte de neo-konservative tenketankene i USA i opptakten til krigen, og hva driver disse tenketankene med i dag? Hvilket ansvar har regional religiøs ekstremisme for at dagens Irak er en katastrofe? Og så videre.

I artikkelen jeg henviste til hevder Ali Esbati at Norge ikke har bearbeidet Breiviks terror. Han snakker da ikke om sorgbearbeidelse. Han snakker om politisk bearbeidelse. Esbati mener at Breiviks tankegods lever i beste velgående, og at det nå er vanskeligere enn før 22/7-11 å konfrontere det.

Jeg påpekte da at venstrefascistisk tankegods også lever i beste velgående, at heller ikke venstrefascismen er bearbeidet som den burde vært, at også den er vanskeligere enn før å konfrontere, samt at tidligere tilhengere av tidenes verste despoter og krigsforbrytere i dag innehar fremtredende verv i norsk samfunnsliv.

Og jeg påpekte at det gjelder én lov for Loke og en annen for Tor. Ingen forsøker å hindre norske kommunister i å komme til orde i media, utgi bøker eller på andre måter delta i samfunnsdebatten. Men mange forsøker å begrense samfunnsdebattanter på høyresiden tilsvarende deltakelse – selv om disse jobber for samfunnsendringer ad demokratisk vei.

«Så må vel vi, her i Norge, bearbeide og ta lærdom av det som skjedde her for 2 år siden», skriver Fladmark. Ja, det må vi selvfølgelig. Vi skal ikke unnlate å ta et oppgjør med høyrefascisme – det er viktig at vi gjør. Men vi skal også ta et oppgjør med venstrefascisme. Samtidig skal vi ikke beskylde ikke-fascister for å være fascister, hverken på blå eller rød side, men slike merkelapper sitter alt for løst hos enkelte. Og vi skal tåle både mørkeblåe og mørkerøde samfunnsdebattører– forutsatt at de jobber for samfunnsendringer innenfor demokratiets rammer. Dessverre er det svært mange som ikke vil tåle bestemte stemmer i samfunnsdebatten, og når intoleransen kun går én vei anser jeg dem det gjelder for å være hyklere.

Kommentar #4

Knut Nygaard

488 innlegg  6965 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden

Det er i det hele tatt få stillinger innen den meningsdannende eliten og det offentlige kommentariatet hvor det ikke kan lønne seg å ha badet i den politiske kloakken. Det vil si, kun hva gjelder den venstreekstreme kloakken. - sitat Anfinds1.

Her er noen venstreemstremstenkere som har ytringsfrihet som levebrød:

http://www.dagbladet.no/nyheter/2003/07/27/374521.html

Kommentar #5

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Bra analyse

Publisert rundt 8 år siden
Anders Anfinds1. Gå til den siterte teksten.
For Norge har jo heller ikke lært noe av kommunismens (og tildels sosialismens) enorme myrderier i det 20. århundret. La meg vri på Esbatis ord: Vi har ikke bearbeidet terroren, forfølgelsene, utrenskningene, massemordene, konsentrasjonsleirene, torturen eller de sinnssyke reformene som utsultet millioner av mennesker. Ei heller klassefienderetorikken, angiveriet, overvåkingen, okkupasjonene eller krigshandlingene som kommunismen sto bak. I stedet har selve kommunismens uhyggelighet gjort det vanskeligere å møte nåtidens kommunisters og skapkommunisters fremstøt.

Jeg følger dine refleksjoner her Anfindsen.  Jeg tror neppe det finnes noe viktigere tema med tanke på fremtiden for å bevare ytringsfrihet og demokrati. De personene det refereres til i denne tråden opprettet ikke dette angrepet mot demokrati og ytringsfrihet i livsynsvakum. De representerer et ateistisk sekulært livsyn som deres politisk galskap sprang ut ifra.  Utfordringen er da å forstå om det er politikken eller livsynet det trenges et oppgjør med. De politiske ideene åpenbarte sin egen galskap ved at deres applauderte regimer falt en etter en. Slik hadde også vært her i Norge om de hadde fått makt etter sin vilje.  Deres politiske alierte i andre utnyttet borgernes svake utdannelse, svake livsynskvaliteter og lave organisasjonskraft til sine ideologi-imperialisme.  Det var verdenshistoriens mest tragiske korstog og politiske misjoneringsprosjekt.

  Problemet i dag er at det er aldri tatt noe oppgjør med disse demokrati-angripernes livsyn.  Ser man på dette lever deres matrialistiske og ateistiske livsyn i beste velgående, i andre politiske partier.  Det er grunn til å spørre om slike livsyn kan oppebære demokrati og ytringsfrihet selvom rammene er demokratiske med flerpartisystemer? De greide det IKKE med andre varianter av "demokrati". Er det i det hele tatt mulig å skape demokratiske ytringsfrihetvennlige borgere basert sekulære/ateistiske livsyn? Det er mange grunner til å anta at svaret er nei.

Hvis jeg har rett har kristne en god sak. Ikke det at man skal tvinge fok til tro men et samfunn trenger et livsyn som fundament for tanke og sjel.  Dette bør selv ateister innse og så langt har ikke mye å stille opp med og alternativene til kristendommen er neppe noe å importere. På den andre siden mener jeg at kristne har sovet i timen eller sagt på en annen måte, de har sovet angående disse spørsmålene i flere 10-år.

Kommentar #6

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Utmerket!

Publisert rundt 8 år siden

Har bare lyst, selv om jeg straks etter publisering trykket "Bra" på dette innlegget og delte det på FB, til også å gi min verbale støtte og absolutte anerkjennelse både til innhold og form. Som sagt, dette er utmekret. Særdeles godt observert og treffende beskrevet.

Det åpenbare hykleriet i norsk samfunnsliv og de rådende holdningene er oppsiktvekkende – for alle andre enn de toneangivende i norsk politikk og samfunnsliv.

Etter syttitallet, som trolig av de fleste nøytrale historikere etter hvert vil bli beskrevet som en moderne utgave den mørke middelalder (når det kommer til ideologiske ideer og påvirkning), har satt spor på en måte som kan sammenlignes med sjelsettende historieske hendelser, slik som Den andre verdenskrig. Begge deler har formet samfunnet. Krigen (etterkrigstiden) på en oppsiktsvekkende positiv måte, mens altså syttitallet på en tilsvarende negativ måte. Nå, snart førti år etter, plages vi fortsatt av utopiene og det absurde fra den gang.

Men det er tegn til endring. Kraften synes etter hvert å ebbe ut i de totalitære, antidemokratiske og menneskefiendtlige strømningene fra den gang. Det er etter hvert mulig å puste noe friere. Men det er tydelig at det er en seig materie. En del tøt opp av gravene og ut av skapene og fylte debattspaltene og også talerstolene etter 22. juli. Han svensken som du siterer, Anders, fremstår i så måte som en reinkarnert rød diffus masse som ikke har forstått at hans tid er forbi, sånn egentlig, men kanskje likevel ikke helt.

Selv er jeg blant de mange som har vanskeligheter med hykleriet og det inkonsekvente som faller inn under begrepet, som venstresiden hater mest av alt, nemlig det politisk korrekte. Dette gjelder politikere av nesten alle valører, biskoper, akademikere, kommentatorer og you name it. Men det mest tydelige og også det mest kvalmende hykleriet er det deler av venstresiden som står for. Ingen over, ingen ved siden.

Har forøvrig, og uten sammenligning forøvrig, prøvd belyse noe av dette i innlegget "Det  hakkes og det hackes".

Kommentar #7

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Litt underlig

Publisert rundt 8 år siden
Anders Anfinds1. Gå til den siterte teksten.
Har du demokratisk sinnelag stiller du deg negativ til alle – ikke bare noen – som direkte eller indirekte tar til orde for vold og andre menneskerettighetsbrudd.

Det som får folk til å betale til skattefuten er vold og trusler om vold. Dagens samfunnet holdes sammen med vold - statens voldsmonopol. Samme volden hindrer folk i å bygge seg hytte i skogen. Det virker som om så veldig mange ikke ser skogen for bare trær. De snakker om vold som om ikke hver lov var en ordre til voldsmonopolet. Det er ikke bare den ikke-parlamentariske volden langt til venstre/høyre som er vold. Vold er vold.

Det er interessant å se at de radikale liberalistiske, libertarianistiske og anarkistiske perspektivene er så fraværende i norske debatter.

Kommentar #8

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Bjørn David Bratlie. Gå til den siterte teksten.
De personene det refereres til i denne tråden opprettet ikke dette angrepet mot demokrati og ytringsfrihet i livsynsvakum. De representerer et ateistisk sekulært livsyn som deres politisk galskap sprang ut ifra. Utfordringen er da å forstå om det er politikken eller livsynet det trenges et oppgjør med.

Problemet med dette er at det rammer kun de mest ekstreme statismer. Staten er et fantastisk redskap for å misbruke makt og til og med drepe millioner. De mest kjente massemorderne er jo ingen ting sammenlignet med de radikale statister som ødelegger gjennom statsmakt.

Minarkister, libertarianister og anarkister er ofte ateister, men rammes ikke av din kritikk. Minarkister som radikale liberalister har en mye større tro på ytringsfrihet og retten til seg selv og eiendomsrett enn hva man generelt finner blandt såkalte borgerlige, konservative, erkekonservative, liberale, osv.

Dette perspektivet er vel langt på vei er arven fra opplysningstiden. Likevel mangler det gjerne i debatten.

Kommentar #9

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Et poeng Holta.

Publisert rundt 8 år siden
Arild Holta. Gå til den siterte teksten.
Minarkister, libertarianister og anarkister er ofte ateister, men rammes ikke av din kritikk.

Du har et poeng der, men jeg har forsøkt oppveid dette med å ta til ordet for en aksept og forståelse for det kristne livsyn, også for ateister.  Grunnen til at den politiske venstreside nevnes oftest er at det er et velkjent referansepunkt. Dette fordi disse politiske grunnleggende ideer er basert på et svakt livsynsfundament men sterkt innslag av ateisme.  Ateistiske livsyn kan like gjerne munne ut i andre politiske ideologier men disse har vel historiske sett gitt borgerne større grad av selvstyre og frihet.  Det forhindrer ikke at dette har resultert i utbytting, fattigdom og nød.  Men det er allikevel et kvantesprang mellom Sovjet/China og sør-Amerike angående forbrytelser mot menneskeheten.  Derfor er jeg i mot tvang til tro, men allikevel må vi og vi har rett til som kristne kreve anerkjennelse for vårt livsyns kvaliteter.  Et livsyn kan ikke kreve særbehandling i vurderingen av det bare fordi det er uten Gud/gud. Som jeg har påpekt en rekke ganger så er det helt sikkert at HEF er en sosial konstruksjon. HEFs livsyn har garantert ikke noe med sannhet å gjøre.

Kommentar #10

Torill Born

296 innlegg  1335 kommentarer

Stikker hodet ut og svarer venstre-siden

Publisert nesten 8 år siden

ellers holder jeg til i kristen-verdenen og trives utmerket. Der er jeg blant likesinnede. Men jeg maa jo stikke hodet ut og svare disse forskjellige mer eller mindre studerte flottenfeiere paa venstresiden saa godt jeg kan etter mine tanker og min tro paa Jesus Kristus og det er faktisk meget interessant, selvom jeg ikke orker debattere med dem i lengden. Jeg er jo AANDS-menneske og har derved en helt annen innsikt og forstaaelse av verden enn mange av de som ikke har opplevet denne kraften. Jeg önsker dem denne kraften, for den er fantastisk. En VISDOM som gjör lykkelig. Det er svärt vanskelig aa faa öye paa, men den lever i beste velgaaende ved Bibelens ord, og jeg kan bare prise og takke (Israels) Gud og sönnen Jesus Kristus, av hele mitt hjerte. ALT GODT for debattantene her inne - i Jesu navn.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere