Om homofilt samliv og enkjønnet ekteskap med kirkelig velsignelse

I min kritikk av biskop Laila Riksaasen Dalh's erklæring: "Derfor skiftet jeg syn", etterlyste jeg bibelsitater og skriftgrunnlag for hennes argumenter og konklusjoner. De var nemlig totalt fraværende. Når hun nå viser til en lengre utredning fra Bispekontoret, også gjengitt i Tønsberg Blad, var det med stor forventning jeg leste den.

Men det fremkommer ikke noe nytt i denne artikkelen. Det er de samme tankene og konklusjonene basert på de samme retoriske argumentene - bare sagt på litt annen måte, men alt uten forankring i konkrete bibeltekster. Det er tvilsomme tolkninger uten teologisk bærekraft og forbausende lett å plukke det hele fra hverandre og imøtegå.

Det meste av redegjørelsen kan gis full tilslutning, men et stykke ut i skrivet kommer: "Jesus Kristus er skriftens sentrum; Alt i skriften må prøves på Ham". (Johannes tar enda hardere i; han sier: Jesus er Ordet) - "Da jeg fulgte denne gode regel, ble jeg slått av at kirken i klassisk holdning til homofili ikke stemte med det mønster Jesus Kristus viste i møte med mennesker".??? Her ropes det etter eksempler som belegg for påstanden. Hvilke episoder er det biskopen tenker på?

" ----slått av at kirkens klassiske holdning til homofili ikke stemte med det mønster Jesus viste i møte med mennesker".

Hvor mange ganger skal noe skje før det dannes et mønster? Hvor finner hun de mønsterdannende episodene? Dette er et kjernepunkt i biskopens bevisførsel, men uten at en kan få etterprøvd og få bekreftet sannhetsgehaltet. I min Bibel på side 106 står det om Jesu møte med den samaritanske kvinne ved byen Sykar. Det danner et helt annet bilde av hvordan Jesus "bekreftet og løftet opp": Jesus slakket ikke av på Lovens krav, men satte henne riktig i knipe ved å peke på hennes samboerliv og horeri. Hun forsvarte seg ikke - men overgav seg til ham og beskrev sitt tidligere liv i fortid "har gjort", - og la om kursen der og da. Deretter ble hun løftet opp til en av historiens første evangelister: "Kom og se en mann som har sagt meg alt det jeg har gjort, - mon tro han er Messias?".

Sakkeus (NT side 92) "ble løftet opp", men først hadde han selv klatret opp i et tre og vist for all verden at at han ville møte Jesus og var innstilt på et liv i samsvar med Lovens krav om redelighet og rettferdighet. Jo, han ble bekreftet, men etter sin omvendelse og nye livskurs. Dette er likevel helt fremmed for de profilerte homofile som pukker på sin "rett" til et seksuelt samliv som de heterofile. (for noe annet er "diskriminerende" og offentlig fordømt).

Biskopen fortsetter med sine retoriske, ledende spørsmål: "Og kan vi, for dem som har en homofil legning, sette andre krav for seksuelt samliv enn dem vi setter for heterofile?" (her skrikes det etter et: nei, nei, nei! Men svaret er: Ja)

For Gud vil ikke at homofili skal leves ut i samfunnet - like så lite som Jesus tillot og bekreftet kvinnens liv ved Sykars brønn, eller Den Rike Unge Mann's og Sakkeus' Mammons-legning.

Videre: "Det er et ideal i vår kirke at vår skriftbruk gjennomlyses av Jesu liv og gjerning, og det han sto for. Det er kjernen i begrepet skrifttroskap". Ren retorikk og ønsketenkning! Et laodikeerutsagn (Johs åp 3,17), en falsk egenattest på egne og kirkens vegner. Hun støtter jo nettopp ikke opp om Jesu krav, liv og fremgangsmåte "i møte med mennesker"!

"Noen holder på at det er stor forskjell på disse problemstillingene ut fra at Skriften selv åpner for en annen tenkning med hensyn til kvinner og slaver, men ikke med hensyn til de homofile. For meg er Jesu holdning til grupper som ble holdt nede, en slik åpning".

For en selektiv tolkning og merkelig logikk! Her trekker hun store veksler på Jesu liv og væremåte som ikke er lett å få øye på.

"Hvorfor skal vi da være så mye strengere når det gjelder homofilt samliv?" ( - har Gud virkelig sagt?)

Så kommer en tankerekke som problematiserer at NT er skrevet for en del år siden, og at mye har skjedd i mellomtiden: "Jeg er kommet til at denne strengheten ikke tar høyde for at Det nye testamentets formaninger er farget av den tid de ble skrevet i, med den tids patriarkalske og kjønnshierarkiske tankegang og forståelse av seksualitet. NT er skrevet ut fra heterofile menns horisont, der betegnelsen "homoseksuelle handlinger" ikke nødvendigvis rommer det samme som vi forstår med homofilt samliv i dag".

Nei, vi er ikke strengere enn det Jesus forelegger oss i sitt noe gåtefulle utsagn i Mt 19,12: "For det fins gjeldinger (menn uegnet for ekteskapelig liv) som er født slik av mors liv, og det er gjeldinger som er gjeldet av mennesker, og der er gjeldinger som har gjeldet seg selv for himlens skyld". Kan dette være noe annet enn et utsagn myntet på en gruppe som omfattet de homofile, de kastrerte og de som selv har valgt sølibat?

Vår biskop med overhyrdemandat avdekker her et betenkelig bibelsyn der hun problematiserer og svekker vår tillit til at hele Bibelen er Gud-inspirert sjelemat for oss alle. Hvem har fått mandat til - og kan våge å være separator og skille mellom skummet-melka og fløten i Paulus' etiske formaninger? Kan vi da sette oss til dommer over det han sier om frelsesverket også, når det ikke passer oss? Kan vi ikke ha tillit til Paulus, som var kalt til apostel og forkynner ledet av Den Hellige Ånd, at han kan si noe troverdig om situasjonen vår i 2013?

"NT er skrevet ut fra heterofile menns horisont - - -" (vi vet mer i dag). Hun konkluderer med: "I alle fall var ikke et ordnet partnerskap et alternativ". Men dette er historisk ukorrekt og avsannet fra flere hold. Tilmed daværende professor på MF, Halvor Nordhaug, skrev i 2006 i VL: "Argumentet om at et homofilt samliv i dag er noe kvalitativt nytt i forhold til antikken, får derfor ikke bærekreft til å støtte et nytt syn". Nå har han imidlertid forlatt dette standpunktet og flokket seg med resten av bispekollegiet. Da jeg konfronterte ham med skiftet av ståsted, og spurte hvilke nye historiske fakta som var fremkommet, - eller hvilke nye erkjennelser som lå til grunn, kom det ikke noe svar.

Å basere et homofilisyn på det "Paulus ikke visste" er ikke holdbart. Den historiske kjensgjerning står fast: Paulus vasset i homofil praksis av alle slag der han i årevis bodde i Roma.

Kraftsatsen i biskop Lailas utredning kommer til slutt, en retorisk språkblomst som ser ut til å ha forført biskopen selv, hennes kolleger, landets teologiske professorer, proster, prester og mange lekfolk: "Hvordan kan jeg være med på å forsvare å legge byrder på andre, byrder som jeg ikke legger på meg selv?"

Utsagnet er besnærende, men analyserer vi de enkelte nøkkelordene, avdekkes et skremmende ubibelsk tenkesett:

"Hvordan kan jeg - -". Jeg? Er det biskopen som legger etiske byrder på folk? Jeg trodde at Lovens krav var utstedt av Gud selv, og at Han må gå god for verdien og nødvendigheten. Er ikke hele Loven en kjærlighetserklæring, en farsformaning, en rettesnor og veileder til det gode liv for alle mennesker?

"Byrder". Javel. Men er sølibatets byrde bare noe de homofile må bære? Hva med alle de millioner heterofile ned gjennom tidene som har - av de forskjelligste årsaker måttet leve enslig, - deler av, eller hele livet? Hva med alle de titusener nonner, munker, prester i den katolske kirke som frivillig har valgt sølibatet?

Er det bare de homofile som kan gråte, sørge, savne et normalt seksualliv og uttale: "Det er mitt LIV, min legning, mitt menneskeverd - (!) - jeg velger heller å avslutte - - !".

Hva sier Jesus om de etiske byrder han byder oss å bære?: "Kom til meg, alle dere som har tungt å bære. Lær av meg. Ta mitt åk. Min byrde er lett". Vet ikke Laila og de andre hva et åk (bæretre) er? Det er et redskap for å lette byrdene!

I 1.Kor 10,13 står løftet om at Gud ikke lar noen fristes ut over evne og bærekraft.

La oss se på et talende eksempel der Jesus "møtte mennesker", - historien om Den Rike Unge Mann. Han ville vinne Det Evige Liv. Jesus så at hans identitet og legning var å være en Mammons trell. Jesus sa: "Gi til de fattige alt du eier - kom så og følg meg".

Kan det tenkes en tyngre byrde? Den unge mannen greide ikke tyngden og vek unna. Han gikk krenket i sin pengekjære identitet bort fra Jesus og Det Evige Liv han ønsket seg. Prisen ble for høy.

Hva hadde skjedd hvis han derimot hadde kastet seg ned for Jesu føtter og gråtende bekjent: "Dette greier jeg ikke, men jeg vil være din etterfølger, - hjelp meg!". Kanskje Jesus da hadde sagt:" Sønn,- du har overgitt saken til meg. Du har gitt meg ditt hjerte og bestått prøven - som Abraham - og kan beholde alt sammen".

Eller Jesus kunne ha forvandlet hans sinn som Sakkeus' - som med lett hjerte delte ut hele sin formue - og opplevde å høre: "I dag er frelse blitt dette hus til del".

At den Rike Unge Mann i møte med Jesus - "ble av Ham bekreftet og løftet opp" - er den minst riktige versjonen av beretningen.

"- - - -byrder som jeg ikke legger på meg selv?"

En underlig bispeuttalelse. Skulle ikke biskopen være villig til å bære de byrder hun blir tildelt? Hun mener kanskje konkret at hun som heterofil ikke vil ta, bære sølibatets byrde - og dermed kan hun ikke forlange det av de homofile heller - - ? Neivel; men det heterofile ekteskapet er nettopp det opprinnelige, det Gud-villete. Ingen forventer at hun i medfølelse med de homofile skal gi avkall på de heterofiles rettigheter og gleder og gå i sølibat. Det er de homofile som må bære sin byrde av sin legning - slik som vi alle må bære våre foreskjellige legninger og kår.

Oppsummert: Det er ingenting nytt i dnne redegjørelsen i forhold til hyrdebrevet "Derfor skiftet jeg syn". Ingen konkrete bibelhenvisninger finnes - alt er personlige tolkninger og i strid med det som Bibelen formidler til oss.

Jeg er ingen teolog, men jeg kan lese. Og jeg tror ikke at Bibelen er skrevet spesielt til teologer, men til vanlige folk.

Jeg går derfor i rette med min biskop, for det er hun som i størst grad har vært premissleverandør for det nye synet på homofilt samliv for kirkeledelsen og presteskapet, - og ført til aksept for homofilt samliv og enkjønnete ekteskap.

Av de tre nevnte "mennesker Jesus møtte" - var det to som besto og "ble løftet opp", - en gjorde det ikke. Måtte vi alle stelle oss slik at vi kan bli bekreftet og av Ham bli løftet opp.