Redaktør politikk og verden Berit Aalborg

Grense for solidaritet

Det er ingen tilfeldighet at Jens Stoltenberg styrte unna asylpolitikken i sin tale til AUFs sommerleir.

Publisert: 9. jul 2013

Forrige uke besøkte statsminister Jens Stoltenberg AUFs sommerleir i Tyrifjorden. Da sto solidaritet på dagsorden: «Det særegne med AUF er det sterke, bankende hjertet for en rettferdig verden. For frihet. Og troen på at internasjonal solidaritet nytter», sa Stoltenberg til applaus fra mange hundre AUFere.   

I talen unnlot han å berøre spørsmålet om solidaritet med mennesker som søker ly i Norge. 

Kanskje er det ikke så rart. I dagens Norge opplever asylbarn å bli vekket midt på natten til lyden av knuste ruter, for deretter å bli uttransportert. Skjebnen til Neda Ibrahim (12) er bare en av mange historier som gir assosiasjoner til regimer vi ikke liker å sammenligne oss med.   

Historien til Rabih Ahmad Aties er av samme slaget. Den libanesiske flyktningen er lam i armer og ben, og totalt avhengig av hjelp. Klokken fem om morgenen, en dag forrige uke, hentet politiet ham i søsterens hus. I rullestol ble han transportert ut av landet.  

Norske myndigheter vet at hans skrøpelige foreldre ikke kan ta seg av ham, og at han ikke har råd til helsetjenester i Libanon. Hans advokat Grete Dahlgaard Berntzen sa dette til VG: «Hvis ikke her finnes menneskelige hensyn, da vet jeg knapt hvor Norge trekker grensen. Dette er en uforståelig og umenneskelig handling».

Norsk asylpolitikk egner seg sannsynligvis dårlig til å oppildne AUF til valgkamp. Venstresidens ungdom begeistres neppe av en asylbehandling som oppfattes som brutal. 

Det som hadde vært interessant var å vite hva som rørte seg i Stoltenberg hode da han forberedte talen. 

Kanskje unngikk han temaet for å tekkes idealistisk ungdom i eget parti. Men det kan også hende han kjente på skammen over at det i praksis er så små forskjeller mellom regjeringens og Frps asylpolitikk.   

Kanskje streifet han også innom denne tanken: Selv for arbeiderbevegelsen er det grense for solidaritet.

Kommentar #1

Odd-Egil Østebø

0 innlegg  23 kommentarer

Solidaritet?

Publisert over 8 år siden

Solidaritet,

til hvem?

Hvor forsvinner objektiviteten til Berit Aalborg.

Er det ikke slik at døren var barikadert, av foreldrene?,

har ikke foreldrene(familie) fått  avslag på opphold?,

er familiens advokat regnet som objektiv?,

har ikke foreldrene trenert lovlig fattede vedtak?,

har familie/foreldre noe ansvar for sine barn?,

Hvor lavt skal norske folks tillit til norske journalister synke, før det ringer en bjelle?

Sannheten finnes muligens ikke i

Høgskolen i Oslo,

Mvh

Odd-Egil

Kommentar #2

Ragnvald Fladmark

2 innlegg  1395 kommentarer

Ja, Aalborg - - det har du rett i .....

Publisert over 8 år siden

Det finnes tydeligvis en grense for solidaritet - - i dette tilfellet må det være foreldrenes solidaritet overfor sitt eget barn - - i dette tilfellet ser denne solidariteten til å være alldeles fraværende. 

Kommentar #3

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Hvilken skam.?

Publisert over 8 år siden
Berit Aalborg. Gå til den siterte teksten.
Kanskje unngikk han temaet for å tekkes idealistisk ungdom i eget parti. Men det kan også hende han kjente på skammen over at det i praksis er så små forskjeller mellom regjeringens og Frps asylpolitikk.

Stoltenberg har ingenting å skamme seg over i denne og andre saker der voksne asylsøkere bruker sine barn som GISSEL for å tvinge gjennom opphold i Norge.

Det er disse voksne asylsøkerne som bør skamme seg.

Det er kvalmende å se hvordan politikere i Auf,Venstre,Krf,Sv,Rødt og De grønne bruker BARN i valgkampen.
Det gjør også Berit Aalborg. 

Kommentar #4

Berit Aalborg

178 innlegg  61 kommentarer

Likegyldighet og materialisme

Publisert over 8 år siden
Det kan være verdt å tenke litt over det paven sa for få dager siden: Paven fordømmer global likegyldighet til flyktninger Lampedusa (NTB-Reuters): Pave Frans fordømte under et besøk til Lampedusa global likegyldighet til flyktningers lidelser. Lampedusa er første stopp for titusener av flyktninger fra Afrika og Midtøsten på vei til Europa. I sin tale under en messe på øya la han vekt på at man i jaget etter materialistisk lykke risikerer å bli egoistiske. - Vi blir ufølsomme overfor andres lidelser, sa pave Frans. Han ba om tilgivelse for at den katolske kirken ikke sterkt nok har engasjert seg i flyktningenes sak. - Vi ber om tilgivelse for likegyldigheten fra mange brødre og søstre, sa paven under en messe på øya. Messen ble holdt nær havnen der mange flyktninger ankommer i båter. Mange mister livet i den farefulle overfarten fra den nordafrikanske kysten til øya. Paven møtte blant annet en gruppe båtflyktninger fra Etiopia. (©NTB)
Kommentar #5

Stig Wernø Holter

0 innlegg  61 kommentarer

Dette forplikter

Publisert over 8 år siden

Generelt er jeg negativ til at politiske og kirkelige ledere ber om tilgivelse på vegne av andre og særlig de som har levd før oss. Men paven kan kanskje gjøre det med litt større krav på troverdighet enn de fleste andre. Men det forplikter. Han har sin egen stat, så da må han la dem få komme dit.

Kommentar #6

Ragnvald Fladmark

2 innlegg  1395 kommentarer

Jeg er faktisk enig i at vi etterhvert har blitt

Publisert over 8 år siden

litt for påvirket av vår egen velstand, og at produktet av det er materialisme og likegyldighet og egoisme....

Men jeg mener vi må sette klare skiller mellom REELLE flyktninger som selvfølgelig skal ha all mulig beskyttelse - - og de som ved direkte  LØGN  og  BEDRAG  gjennom flere år søker å skaffe seg opphold for seg og sine i Norge --på  FALSKE  PREMISSER.

Det er mer enn tydelig at de det gjelder er fullt klar over at de har fusket seg til opphold.

Det er nå engang sånn at Norge er et lite land og vi kan desverre ikke ta imot alle som vil komme hit.

Vi må ikke komme dithen at flyktninger med REELLE bohov for beskyttelse blir bortvist fordi kvoten er fyllt opp med folk som ikke fyller vilkårene.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere