Tanken på at vi som samfunn flørter med nettopp dette gjør meg fortvilt, frustrert – ja, fullstendig oppgitt. Det at vi er i ferd med å grave opp disse vakre rosene, fordi de ikke er like produktive som oss andre nytteplanter, er et ran, ren vandalisme! Isteden for å gjøre det lett å utrydde de miste i blant oss, burde vi som samfunn gjøre alt for å beskytte dem!
Det er ingen mennesker som er så fargerike som dem følelsesmessig. De smiler og ler, gråter og er synlig lei seg. Hele ansiktet deres lyser av følelser. De er helt fantastiske. Jeg kaller dem for kjærlighetsfolket. Du føler deg spesiell iblant dem, så sett, så elsket og verdsatt.
Når vi som samfunn legger til rette for å kunne rasere våre vakreste parker, å rive opp hver prydbusk, hver duftende blomst, hver grønn eng - for å kle det med asvalt, så er vi blitt et destruktivt samfunn.
Mvh Johnny Eskedal