om åndsdåp

Litt om hva Øyvind Andresen mener om åndsdåp.

”{Denne hellighetsopplevelse gir man forskjellige navn og kaller den f. eks "den annen velsignelse" (second blessing) "åndsdåp", "fornyelse", "åndsfyldeopplevelse", "helliggjørelse", "dåp i tunger og ild", "den fullstendige selvhengivelse", og mange andre uttrykk. De forskjellige retninger er ikke enig om man når fram til personlig syndfrihet: noen hevder at de blir syndfrie ("opprykkelse av synderoten"), andre nøyer seg med å hevde at de kommer inn i det såkalte seirende liv og ikke lenger behøver å synde, selv om man nok kan falle og undertiden også faller (om man faller, må man da søke "fornyelse" i opplevelsene). Men tross denne uenighet er tendensen over alt den samme: selve hellighetsopplevelsen skal være noe som har retning som personlig syndfrihet. Derfor kaller vi den terminologisk: perfeksjonisme.}

Er læren om en slik hellighetsopplevelse grunnlagt på Skriften?

Svaret er et radikalt nei. Det finnes overhodet ikke spor eller antydning til noe slikt i hele den Hellige Skrift.

Man kan da spørre: hvordan er disse retninger kommet på dette? Svar: ved forakt for den guddommelige kraft som er i nådemidlene og ved vrangfortolkning av de ti første kapitler i Apostelgjerningene.”