Verdidebatt

Myten om Fjordmans knebling

At skribenter til stadighet påpeker at debatten er konsensuspreget, peker vel også i retning av at den ikke er det?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Filosof Rune Vik Hansen svarer i Dagbladet 27.06 mitt innlegg Fritt Ord og Filtre 26.06 (lengre utgave her) og spør seg "visste vi ikke bedre kunne Solli Sal mistenkes for å ville innskrenke ytringsfriheten for dem med meninger på tvers av konsensus." Vel, heldigvis vet vi faktisk bedre.

Strengt tatt handler ikke dette om ytringsfrihet. Ytringsfriheten har to viktige, forskjellige aspekter: Man skalcikke kunne bli straffet for å ytre sine meninger. Og man skal ikke bli kneblet eller hindret fra å kunne ytre seg. Verken er tilfellet for Fjordman. Ikke skal han straffes for sine meninger. Selvfølgelig ikke.

Det er andre aspektet er mer interessant. Hansen skriver at det tjener ytringsfriheten at Fjordman ikke stues bort i "nettets mørke kroker". Men er premisset her sant? Nei. Som jeg skrev i innlegget, trenger ikke Fjordman støtte for å kunne presentere sine tanker offentlig. Det er en kunstig skapt og opprettholdt myte at Fjordman er kneblet. Han har skrevet i landets største aviser, har en mye lest blogg fri til å skrive hva han vil på, og har blitt invitert til mang en debatt (hvilke han har avslått.) Heller enn å være undereksponert i dagens medier og debatt, er vel Fjordman overeksponert. Og at skribenter til stadighet påpeker at debatten er konsensuspreget, peker vel også i retning av at den ikke er det.

Jeg vil absolutt ikke ha en konsensuspreget debatt. Det kan mine tidligere skriverier bekrefte. Nettopp ved normativt å ville basere debatten i demokratiske verdier sikrer man det. Som ytringsfrihet. Demokratiske prinsipper er det som sikrer individet mot flertallstyranni og tvang om konformitet. Grunnen til at vi bør omfavne disse er ikke fordi "det gode selskap" dikterer det. Det er fordi de er allmenngyldige – og nyter derfor en viss objektivitet som moralske standarder.

Dersom Fjordmans sikkerhet eller mulighet til å ytre seg hadde vært truet, for eksempel ved at noen feilaktig tilegger ham noe ansvar for gjerningene utført 22. juli, ville jeg vært den første til å forsvare ham. Slik karikaturtegneres rettigheter må forsvares – som jeg flere ganger har gjort – mot islamisters forsøk på å intimidere til selvsensur. Men som vi har sett, mangler ikke Fjordman på noe som helst måte en arena å ytre seg på. Hans sikkerhet har vi alle et ansvar for.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt