Verdidebatt

Kjærlig kristen forkynnelse

Hva er viktigst innfallsvinkel til evangeliet for ikke-kristne; enten Joh 3:16 eller Matt 22:37-40?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Er den vanlige norske ikke-kristne opptatt av at Jesus har tatt på seg all vår synd ved sitt blod på korset? Neppe. Jeg var i alle fall ikke opptatt av det i nærmere 49 år, selv om jeg voks opp i et kristent hjem.

De aller fleste ikke-kristne lever et relativt normalt liv og syns egentlig ikke at de synder så mye. De frykter heller ikke helvete. Jeg har vært en frelst Bibeltro kristen i over 6 år og jeg syns fortsatt ikke at jeg syndet så mye før jeg ble en kristen. Jeg hadde altså et flott liv også før jeg ble kristen. Var jeg da en typisk gjennomsnittlig ikke-kristen i 49 år? Ja, det er jeg helt overbevist om at jeg var. Jeg levde da i prinsippet under Rom 2:14-16 uten å kjenne noe særlig til verken dette skriftstedet eller Bibelen: “For når hedninger som ikke har loven, av naturen gjør det den sier, er de sin egen lov, enda de ikke har loven. De viser med dette at lovens krav står skrevet i hjertet deres. Om det vitner også samvittigheten deres, når tankene deres anklager eller forsvarer dem. Dette skal bli klart den dagen Gud ved Jesus Kristus dømmer det skjulte i menneskene, slik jeg har forkynt i mitt evangelium”.

Hva er egentlig viktigst å forkynne aller først til ikke-kristne (vanlige folk); enten Joh 3:16 “For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv” eller Matt 22:37-40 “Han svarte: «'Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.' Dette er det største og første bud. Men det andre er like stort: 'Du skal elske din neste som deg selv.' På disse to budene hviler hele loven og profetene”?

Hvorfor gikk der 49 år før jeg oppdaget et av Bibelens viktigste budskap i Matt 22:37-40?

Hvorfor gikk der 49 år før jeg oppdaget kjærlighetsbudskapet i 1. Kor. 13?

Hvorfor gikk der 49 år før jeg oppdaget hva som er hovedretningslinjene for å leve et godt, sundt og riktig kristent liv slik det er beskrevet i Rom 12?

Vi kristne må benytte oss av den økte åndeligheten i dagens samfunn til å forkynne kjærlighetens budskap. Mange klarsynte kommer nå frem, både kristne og ikke-kristne. Mange er opptatt av engler og andre åndelige spørsmål. Vi har fått erfare gjerningene til Snåsamannen. Der er flere TV programmer som fokuserer på åndelighet og åndelig forståelse. Er det ikke da vår plikt som kristne å knytte bånd med resten av vårt samfunn for å påpeke hvilket fantastisk kjærlighetsbudskap som ligger i Bibelen, og hvilken ekstra dimensjon man kan oppnå ved å følge dens Ord?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt