Eirik A. Steenhoff

27

Evangeliet etter Gyrid Gunnes

Den fundamentalistiske feministteologien i boka til Gyrid Gunnes, "Å forkynne Guds ord klart og urent – Utkast til en feministisk prekenpraksis", bør skremme både kristne og sekulære.

Publisert: 24. jun 2013  /  722 visninger.

Eg lurar ofte på kvifor feminismen og kvinnesaka så ofte vert overskugga av så mykje støy – som slett ikkje har noko med kvinnene si viktige historiske kamp for rettar å gjere? Stemmerettsåret 2013 er jo ei ypparleg moglegheit til å seie noko om tilhøvet mellom kristendom og kvinner, men feministprest Gyrid Gunnes berre raljerer, på ein slik måte at eg endar opp med å mislike dei begge.

Ugjestmildt. I hennar vesle bok om preikepraksis vart presentert eit lukka og ugjestmildt univers kor den radikalfeministiske hermeneutikken vert heilt dominerande. Følehorna er konstant ute for dei allstadnærverande kvinnefiendtlege åskodingane. Gunnes ser mannsspøkelset overalt, i tekstar og tradisjon, i samfunnet – og frå preikestolen.

Historia om den kanaaneiske kvinna som tryglar Jesus om å lækje dottera hennar, vert for Gunnes eit skrikande døme på Jesus sin eigen blindskap for kvinneundertrykkinga i samtida. (Jesus sine møter med kvinner som elles vart utstøytte frå samfunnet – som Maria Magdalena – vert ikkje nemnde.)

Ei djupare fortolking av teksten får vi ikkje. Det at Jesus avviser kvinna er berre ein sosial refleks, eit mannssjåvinistisk bjeff.På plass, kvinne! Her vert Jesus sine ord ei «guddommelig legitimering av et verdensbilde hvor kvinnens tanker, ord og handlinger, er annenrangs[.}» Så tek han til fornuft, og går med på å lækje dottera. Det endelege poenget er at «Gud tok feil», og rettar seg i møte med feministisk opplysing. Og Gunnes har ikkje mindre sjølvtillit enn at det er ho sjølv som no står for det same gudskorrektivet: «Prekenen sier: Det er noe grunnleggende feil ved verdensbildet til Jesus.»

Fundamentalisme. Hjå Gunnes er alt som smakar av kyrkjehistorie og tradisjon noko suspekt, kvinnediskriminerande og anakronistisk. Dei heilage skriftene vert såleis forstått nærast som politiske pamflettar, uløyseleg knytte til si patriarkalske samtid som dei er. Problemet er at om alle bibeltekstar forståast bokstaveleg-politisk, er ikkje noko rom att for eit nyansert og rikhaldig gudsbilete. Den allegoriske tekstforståing som kyrkja tradisjonelt har godkjend – ikkje minst i Jesus sine likningar - vert tvilsam. Dermed vert vegen svært kort til ein reinspikka fundamentalisme: All teologi blir politikk, all politikk blir teologi.

For etter å ha gått laus på eiga religionsstiftars «guddommelege legitimering» av kvinnediskriminering, gjer Gunnes sjølv ein guddommeleg legitimitet til det moderne feministiske prosjektet: «8. mars […] er også Guds kampdag, […] Gudsriket realiseres i den sekulære kampen for likestilling, kjempet frem i og av fagforeninger, organisasjoner, politiske partier og avisspalter.»

Slumpetreff. Kva slumpetreff, i så fall, at Den heilage Ande i vår tid står i den sekulære kjønnskampen si teneste. For berre nokre tiår sida må han ha vore på det vondes side, før likestillings-, arbeidsmiljø-, ekteskaps- og abortlova, eller ikkje vore klar for desse omveltingane. (Her er det nett ikkje berre kvinners rettar som står i fokus: alle desse lovane nemnast, som om dei alle hadde noko med kvinnekamp å gjere.)

Det må vere sjølve Forsynet at den nye sekulære majoriteten har kome til dei same konklusjonar på nett same tid. For Gunnes ligg det sekulære alltid eitt skritt i forkant. Kyrkja kjem luntande bak. Etter kvart vil også ho slutte å motarbeide sanninga og framsteget. Greitt nok. Framstegstrua hjå Gunnes er ein velkjend og i vår tid nokså populær førestelling – men kor kristen er ho eigentleg? Ho er jo berre eit oppgulp av gamal positivisme og historisisme. Men ho har like fullt si religiøse legitimering:

Gunnes si paradoksale parole: «Realiseringa av gudsriket ligg i den sekulære etikken», er eit perspektiv som bør skremme så vel kristne som sekulære.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Tor Albertsen

65 innlegg  597 kommentarer

Som muslimsk politisering?

Publisert over 7 år siden

Siden jeg ikke har lest den aktuelle boken synes jeg det er vanskelig å ha noen mening om den som Steenhoff viser til.

Men generelt er spørsmålet aktuelt ved at vi i dag har islam som en voksende religion i vårt ellers sekulariserte samfunn. Det som kan skje ved å legge til de grader vekt på politiske aspekter er at også kristen tro får politisk karakter eller innhold som overskrift. Selv om muslimsk tro og "fundamentalistisk" feminisme (Steenhoffs ord) som teologi har stikk mottsatte mål: Er det den medlidende, forsonende, livgivende og alltid nære Gud som blir den sentrale? Eller er det som i muslimsk teologi lov, bud, religiøs praksis/"feministisk" praksis, kamp for Allahs/i dette tilfelle: kvinnens skyld, som er hovedsak?

Jeg mener at dette er et godt eksempel på den grunnleggende forskjell mellom kristen og muslimsk tro. Vi skal arbeide for demokrati, menneskerettigheter, (kvinnelig) frigjøring, men det har sitt utgangspunkt og sentrum i den treenige Gud som skaper, forsoner og livgiver. I vår tro kommer Jesus som den svake som trenger oss. I islam er Allah den sterke som krever at man lever etter hans foreskrifter.

Hvor har krass feministisk teologi sitt ståsted?

Kommentar #2

Trond Åm

3 innlegg  58 kommentarer

Det guddommelige er feilbarlig

Publisert over 7 år siden

Å kalle Gunnes' teologiske utlegning for "fundamentalistisk" er vel så nær det motsatte av min oppfatning av den som det er mulig å komme.

Jeg har lest boka, og har også intervjuet henne om den: http://trondgam.wordpress.com/2013/03/21/det-guddommelig-menneskelige/

Kommentar #3

Arnt Thyve

17 innlegg  1393 kommentarer

Seriøst?

Publisert over 7 år siden
Eirik A. Steenhoff. Gå til den siterte teksten.
Det endelege poenget er at «Gud tok feil», og rettar seg i møte med feministisk opplysing. Og Gunnes har ikkje mindre sjølvtillit enn at det er ho sjølv som no står for det same gudskorrektivet: «Prekenen sier: Det er noe grunnleggende feil ved verdensbildet til Jesus.»

Hvis det stemmer at dette kvinnemennesket kommer med slike uttalelser har hun ingen ting som prest å gjøre. Kirken burde oftere avskilte prester som fremmer sin egen agenda i stedet for å forkynne Guds ord klart og rent. Man kan ikke ta en kirke seriøst som lar slik vranglære florere uten at det får konsekvenser. Slike tullkjerringer bør heller starte sin egen feministreligion og la kirken være i fred!

1 liker  
Kommentar #4

Tor Albertsen

65 innlegg  597 kommentarer

Feilbarlig - hva er det?

Publisert over 7 år siden

Et summa summarum av Trond Åms intervju (http://trondgam.wordpress.com/2013/03/21/det-guddommelig-menneskelige/):

Gyrid Gunnes har som et grunnlag fortellingen om kanaaneiske kvinnen som ikke får hjelp av Jesus fordi hun ikke er jøde (Matteus 15:21-28). I "diskusjonen" som blir mellom dem gir Jesus henne likevel rett: ”Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil”. Og så helbreder han hennes datter. Dette er Gunnes eksempel på at kvinnens argument vinner. Den guddommelige kan ta feil (min uthv.). Mao. er det guddommelige feilbarlig.

 "...hun [Gyrid Gunnes] har hentet informasjon fra ...ikke miraklene eller den blinde troen som står sentralt, men tvilen, lidelsen og det guddommelige i det rent menneskelige. At tvilen er guddommelig, er religionens kjerne. – At Gud blir menneske gjør Gud sårbar. Det betyr at den gaven Gud har gitt oss, er at også Gud kan ta feil. Det gjør at vi ikke kan vite akkurat hva Gud mener eller hvem som kan tale på vegne av Gud, sier hun. – Gud døde midt i tvilen." (Intervjuet ved Trond Åm)

Intervjuet avsluttes om hennes syn på oppstandelse og hun sier at hun tror på "at det skjedde, men kristendommen hadde kanskje vært enda mer troverdig om den ikke hadde skjedd."(ibid.)

Det som hun vil ha fram er at den guddommelige Jesus er menneskelig. Dermed får hun fram at det menneskelige er guddommelig. Har ikke kirken alltid sagt det? Er det noe nytt? Kirkens dogmatikk er at den guddommelige blir menneskelig og vi menneskelige får rang av å være guddommelig. Hvem har sagt noe annet? Da Jesus kom til oss som menneske og gjorde oss forsonet, ble vi "guddommelig". Vi hører Gud til og Gud er alltid hos oss.

Og hvorfor lar hun dette være et dogmatisk problem, eller: et hermenutisk problem? Den kristne tro er nettopp at Gud ble menneske. I Getsemane var Jesus det svake menneske som ropte etter disiplenes hjelp. Gynnes' ønsker er å få fram at våre forslag i gitte situasjoner kan være til bedre hjelp enn hans.

Er det ikke en fiktivt problemstilling at den guddommelige Jesus er "feilbarlig"? Viser Jesus seg som feilbarlig når den kananeiske kvinne får rett i at datteren skal bli helbredet? Jeg tror faktisk at det bør settes ord på hva som legges i begrepsbruk før en diskusjon kan være fruktbar. "Feil" og "feilbarlighet" må få dypere forklaring hva som legges i  det dersom en diskusjon skal være mulig.

Kommentar #5

Kjell G. Kristensen

140 innlegg  13843 kommentarer

Guddommeligheten

Publisert over 7 år siden

Tor Albertsen: Det som hun vil ha fram er at den guddommelige Jesus er menneskelig. Dermed får hun fram at det menneskelige er guddommelig.
____________________________________________________________

Ja, det kommer jo frem en rekke steder, som hos Gal.3.16, Åp.22.16 og hos Mal.2.15: Er det ikke én som har skapt alt? Både kropp og ånd er hans. Og hva søker denne ene? En guddommelig slekt. Så vokt deres ånd vel! Vær ikke utro mot din ungdoms kvinne!

Kvinnen kommer godt frem en rekke steder, Gal.4.24-26, Jesu mor og brud, Salm.87.5-6, Åp.21.2

Kommentar #6

Daniel Hisdal

60 innlegg  2194 kommentarer

Dette er så tåpelig

Publisert over 7 år siden

Her er noe av det samme (postet på Gunnes sin facebook-vegg):

http://nrk.no/kultur-og-underholdning/1.10927068?fb_action_ids=4451567329443&fb_action_types=og.recommends&fb_source=aggregation&fb_aggregation_id=288381481237582

Dette er det altså stipendiatene på Universitetet i Tromsø bruker tiden på.

Dette er så tåpelig. Lurer på om jeg skal begynne protestere mot at Lionel Messi er argentiner. Jeg vil han skal være norsk og spille på Norge. Det er urettferdig at han ikke er norsk...

1 liker  
Kommentar #7

Trond Åm

3 innlegg  58 kommentarer

Det fortolkende menneske

Publisert over 7 år siden
Tor Albertsen. Gå til den siterte teksten.
Er det ikke en fiktivt problemstilling at den guddommelige Jesus er

Nei, det ligger ikke noe nytt i å hevde at kristendommen er fundert i at det guddommelige blir menneskelig. Men spørsmålet er jo hva dette innebærer.

I historien om Jesus og den kanaaneiske kvinnen viser Jesus at han er åpen for å endre oppfatning, for å lytte til andres argument og å erkjenne at han kan ta feil. Det betyr at selv det guddommelige må forstås innenfor de rammene som vi også forstår oss selv - som historiske, endelige og fortolkende, og at selv den guddommelige sannhet ikke kan ses uavhengig av kritisk fortolkning. Det kontroversielle ligger vel i at dersom det guddommelige må forstås gjennom det historiske og selv er gjenstand for fortolkning og selvkritikk, så må det samme gjelde Bibelens ord.

Derfor er det svært overraskende at en hermeneutisk forankret teologi skal beskyldes for fundamentalisme. Utfordringen ved hennes posisjon ligger vel snarere i det motsatte: Hvis fortolkningen av Bibelen åpner for mer tidsriktige utlegninger, og at selv sekulære skrifter kan ta del i det guddommelige, på hvilken måte kan man da hevde at Bibelen i det hele tatt skal ha en særstatus som formidler av Guds ord?

Kommentar #8

Tor Albertsen

65 innlegg  597 kommentarer

Publisert over 7 år siden

Etter først å mene at datteren til kvinnen ikke skulle helbredes fordi hun ikke var jøde og så å høre kvinnens "argumentasjon" slik at Jesus ga kvinnen fikk rett, er mest forunderlig fordi Jesus er jøde og ikke fordi han er guddommelig. Men er det en feil hos Jesus at han gir kvinnen rett?

Fortellingen viser oss noe av det viktigste i Guds syn på oss og viser oss den ansvarlighet som ligger i å ha den posisjon og verdi overfor Gud som Jesus gir ved å være menneske. I budet om nestekjærligheten viser Gud at Jesus ser på oss som betydningsfulle nok til å være uenig med ham.

1 liker  
Kommentar #9

Tor Albertsen

65 innlegg  597 kommentarer

Til syvende og sist

Publisert over 7 år siden

Og for å føye til: Til syvende og sist at vi ikke bare får komme til ordet, men enda mer er så avgjørende og betydningsfulle av guddommelig verdi at Jesus Kristus baner vei for oss for både her og nå og til all tid å høre Den treenige Gud til. Enten vi er kvinne eller mann.

1 liker  
Kommentar #10

Trond Åm

3 innlegg  58 kommentarer

Feil, feilbarlighet og meningsskifte

Publisert over 7 år siden
Tor Albertsen. Gå til den siterte teksten.
Etter først å mene at datteren til kvinnen ikke skulle helbredes fordi hun ikke var jøde og så å høre kvinnens "argumentasjon" slik at Jesus ga kvinnen fikk rett, er mest forunderlig fordi Jesus er jøde og ikke fordi han er guddommelig. Men er det en feil hos Jesus at han gir kvinnen rett?

Feil og feil, det kommer vel an på hvordan en ser det. En politiker jeg overhørte nylig uttalte i forbindelse med et standpunkt han måtte gå tilbake på, at "han tok ikke feil, han hadde bare skiftet mening"!.

Ville det ha vært en feil av Jesus om han ikke gav hjelp til en kvinne fordi hun ikke var jøde? Vel, jeg mener det. Men om Jesus selv ville ha betraktet det på den måten, eller om han bare "skiftet mening", eller rett og slett ville være storsinnet, er i det henseende underordnet. For i det å skifte mening ligger det implisitt at den mening en antar ikke per definisjon er uantastbar - slik en kanskje ellers kunne forvente av en guddom.

Selv om vi legger din tolkning til grunn, at vi er så betydningsfulle for Jesus at han til og med lar oss være uenige med ham, så åpner han dermed for at det gjør det nødvendig for ham i blant å komme oss i møte ved å endre standpunkt. Om det innebærer en erkjennelse av feil eller ikke, kommer kanskje an på hvordan den imøtekommende part selv betrakter saken (jfr. politikeren). Men det gjør noe med forholdet mellom det guddommelige og det menneskelige - fordi forholdet dem i mellom forutsetter at det endelige og det uendelige kommer hverandre i møte. Og det skjer bare fullt og helt dersom også Ordet trer inn under vår endelige horisont og blir åpent for fortolkning og kritikk. 

Kommentar #11

Tor Albertsen

65 innlegg  597 kommentarer

Hermeneutisme

Publisert over 7 år siden
Trond Åm. Gå til den siterte teksten.
Om det innebærer en erkjennelse av feil eller ikke, kommer kanskje an på hvordan den imøtekommende part selv betrakter saken (jfr. politikeren). Men det gjør noe med forholdet mellom det guddommelige og det menneskelige - fordi forholdet dem i mellom forutsetter at det endelige og det uendelige kommer hverandre i møte. Og det skjer bare fullt og helt dersom også Ordet trer inn under vår endelige horisont og blir åpent for fortolkning og kritikk.

Og for å legge til fra din kommentar #7: "Hvis fortolkningen av Bibelen åpner for mer tidsriktige utlegninger, og at selv sekulære skrifter kan ta del i det guddommelige, på hvilken måte kan man da hevde at Bibelen i det hele tatt skal ha en særstatus som formidler av Guds ord?"

Så langt jeg forstår spør du om ikke det hermeneutiske er selve meningen med hvilken som helst bibelsk materiale.

1 liker  
Kommentar #12

Trond Åm

3 innlegg  58 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Tor Albertsen. Gå til den siterte teksten.
Så langt jeg forstår spør du om ikke det hermeneutiske er selve meningen med hvilken som helst bibelsk materiale.

Det hermenutiske er vel mer en metode for tektstolkning eller en måte å fortolke virkeligheten på, ikke en mening i seg selv. Men joda, hvis en åpner for at det guddommelige åpenbarer seg overalt, blir jo det åpenbare spørsmålet til en teolog hva det er som gir Bibelen er særskilt status som formidler av Guds ord.

Kommentar #13

Ragnhild Kimo

8 innlegg  2038 kommentarer

En stor glede som skal vederfares alt folket! I dag er det født en Frelser!

Publisert rundt 7 år siden

Jesus snakket til den kananeiske kvinne først som jøde, som det var forventet av en jøde.

Deretter viste Han seg som Frelseren, ett med Faderen, Han som kom for å frelse hele verden.

Akkurat slik som vi leser både i Juleevangeliet og dåps/misjonsbefalingen!

Når vi leser i Bibelen, ser vi at det ofte var Jesus sin måte å møte mennesker på :-)

Slik møter han deg og meg også i dag! Som menneske og som Guds Sønn, vår Frelser!

1 liker  

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere