Verdidebatt

Kirkeledere tok fullstendig feil

Kirken deltar med stor entusiasme i hyllesten av kvinners stemmerett vedtatt i Stortinget 11. juni 1913. Jeg deler gleden, men bærer på et betydelig ubehag.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Hvordan var det mulig for det ledende sjiktet i det vi nå kaller Den norske kirke å ta så fullstendig feil? Det vi i dag hyller som en universell og selvsagt rettighet, ble i sin tid motarbeidet med sterke teologiske argumenter. Biskop Heuch fra Kristiansand benyttet sin mulighet til å tale til rette dem som støttet «kvinneemansipasjonen» da han sommeren 1890 var inne som varamann på Stortinget.

«Fornedrelse». Innlegget til biskop Heuch er blitt stående som et klassisk uttrykk for kirkelig kjønnstenkning i siste halvdel av 1800-tallet. Det er et retorisk velformet og slagkraftig innlegg, men samtidig demagogisk og arrogant. Det er basert på natur og teologi i en uskjønn forening sett med dagen øyne uansett teologisk posisjon for øvrig.

Kvinnens deltakelse i det politiske liv er for Heuch ikke et signal på kvinnens frigjøring, men signalet «til hennes fornedrelse, til hjemmets forstyrrelse, familielivets suksessive oppløsning og ‘sædernes’ forfall». Dette hovedtemaet utvikles med stor bravur på mange plan.

Tenk for eksempel, spør Heuch, om ens mor skulle ha opptrådt på Stortingets talerstol! Tenk om hun med «sin ‘stakkels’ fistelstemme skulle utbre seg med all den iver og fanatisme, som lett griper kvinnen, hvorvidt det var rimelig å beholde konsulatene i Wien og Rom!», sa Heuch og viste til den foregående dags debatt om konsulater.

Skremmende. Det er kanskje underholdende å lese slikt, på grensen til det komiske. For meg er det skremmende og ubehagelig. Ikke først og fremst som en tale av en enkeltstående biskop, men som et tidsbilde på hvordan kirkens menn brukte Bibelen, og naturen, til å holde kvinnen utenfor. Til å holde dem nede. Til å undertrykke. Til å bevare egen posisjon og egne privilegier.

Heuch benytter seg av det Bente Nilssen Lein har kalt «repressiv ros og ridderlighet». Hennes beskrivelse og analyse av den teologiske og samfunnsmessige debatten på 1880-tallet i boka «Kirken i felttog mot kvinnefrigjøring» (Universitetsforlaget, 1981) er tankevekkende. Det som i dag er selvsagt – slik vi i dag leser Bibelen, var det ikke for 100 og noen år siden.

Vranglære. Den svenske teologen Jesper Svartvik skrev for noen år siden en grundig gjennomgang av det han kalte Bibeltolkningens bakgator (Verbum 2006). Han gir tre eksempler: Synet på jødene, slave og de homofile. Det er skremmende å lese hvordan jødene er blitt behandlet i teologihistorien, helt inn i vår tid.

Og så har vi slaveriet. Kampen for å oppheve slavehandel og slaveri, skapte en intens og uforsonlig kirkelig og teologisk debatt, både i England og USA. Det har vært teologisk legitimt å forsvare et rasebasert slaveri! I dag ville vi kalt det vranglære. Svartvik kunne ha brukt kvinnespørsmålet. Heuchs posisjon var i 1890 en etablert kirkelig hovedstrøm, men viste seg å være en historisk bakevje.

Hva gikk feil? Nettopp det utfordrer kvinnerettsjubileet oss til å reflektere over. For meg ligger nøkkelen i selve utgangspunktet for vår lesning av både Bibelen, livet og samfunnet. En lesning som bestemmes av Jesu sterke og radikale budskap om nestekjærlighet. En lesning som forutsetter vilje til å se virkeligheten fra deres side som er tilsidesatt, usynliggjort og undertrykt, og å være en stemme for de stemmeløse.

Egen blindhet. Teologiske modeller og standpunkt kan på et gitt tidspunkt framstå som ufravikelige og uomgjengelige, men historien ber oss være kritiske mot egen blindhet og orientere oss ut fra deres virkelighet som rammes av ordningene i vårt samfunn og av vår teologi. Å lese historien slik er alltid vanskelig. Det gjør en ydmyk overfor egne standpunkt.

Men går det ikke en vei fra slik lesning til kirkelig og teologisk motivert støtte til asylsøkere og romfolk? Til engasjement i klimasak og kritikk av vår grådighetsøkonomi – og for å holde oss til kjønn: homofilt samliv?

Stemmerettsjubileet er slik sett en gylden anledning til kirkelig og teologisk refleksjon om kirkens og teologiens rolle også i dagens samfunn - mens vi gleder oss over den viktige avgjørelsen Stortinget tok 11. juni 1913.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt