Verdidebatt

Konservativ og stolt

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er monday morning blues, jeg sitter på ferga på vei til jobb. Vibrasjonene fra fergemotoren får hendene mine til å skjelve en tanke her jeg sitter og skriver. Siden jeg la ut bloggen ”Sviket i KrF” forrige søndag, har livet tatt en ny vending. Slik kan det gå.

Jeg er fra en familie som har hatt et sterkt KrF-engasjement i generasjoner. Min bestefar kom tidlig med i KrF og representerte partiet på Stortinget etter krigen. Min mor har også vært politiker i mange år. Da jeg vokste opp, var politikk, og KrF i særdeleshet, et av de store temaene rundt kjøkkenbordet. Så stor plass tok det faktisk, at jeg en stund fikk mer en nok og følte meg godt ”vaksinert” mot alt som hadde med politikk å gjøre. Jeg valgte heller å engasjere meg i menighetssammenhenger.

Da forslagene om grunnleggende endringer i KrF sitt program ble kastet ut i media av Inger Lise Hansen, skjedde det noe med meg. Jeg har alltid stemt KrF, kanskje mest av plikt. Da jeg fikk en hyggelig og dyktig ildsjel fra lokallaget i KrF på døra mens jeg bodde på Ellingsrud i Oslo, ble det naturlig å engasjere seg litt mer. Men utspillene vedrørende programendringer når det gjelder sentrale saker som ekteskapsloven, Israel, EU og pol, vakte til live noe helt nytt i meg - viljen til å kjempe for saker jeg tror på.

Den siste uken har gått fort. Det har vært et stort trykk fra media, for så vidt en bloggers drøm. Men det er ikke det som driver meg. At bloggen min skulle få slik kraft og vekke slik debatt, var jeg lite forberedt på. Det er jo også viktig å se at det er saken i seg selv som har sprengkraft, ikke bloggen min.

Jeg ser mer og mer at jeg har truffet en viktig gruppe blant KrF sine velgere med det jeg har sagt. Ikke minst de som media refererer til som ”en utdøende rase”. Jeg kan melde om at de i høyeste grad i live og har stor vitalitet. Blant bedehusfolket på vestlandet har mitt utspill blitt tatt godt imot. De eldre i partiet er kanskje ikke de som er mest på Facebook, men de følger virkelig med og mange av dem er også på nettet. Når jeg beveger meg utenfor hjemmets fire vegger, kommer folk som dette bort til meg for å uttrykke sin støtte og ta meg i hånda. Det varmer. Det skader heller ikke at en av kommentatorene i den kulturradikale avisen Dagbladet gikk ut i en kommentar i går og mente at Inger Lise Hansens forslag til endringer ville være til ulykke for partiet.

Bedehusfolket har vært ryggraden her på vestlandet i generasjoner, Det varmet at Dagen Magazinet i sitt helgemagasin skrev at generaler som Gunnar Prestegård og Halleråker står nær grasrota i KrF. Dem har jeg stor respekt for. Journalister må si hva de vil om det de kaller ”en utdøende rase”. På bakkeplan i partiet her på vestlandet er bedehusfolket fremdeles ryggraden og fotsoldatene i KrF. En del av dem er kanskje over de 60, det er så, men mitt inntrykk er at Inger Lise Hansens utspill har truffet særdeles dårlig blant disse fotsoldatene.

Nå har de begynt å røre på seg. Og det vil nok ledelsen i KrF, gammel som ung, ta innover seg når det tenker på fortsettelsen. KrF skal inn i et nytt valg om ikke lenge – og noen må ut og selge det glade budskap. Derfor kan bakkemannskapene på vestlandet ikke overses – uansett hvor høyt Inger Lise Hansen flyr i pressen. Det er og blir her på kysten tyngdepunktet til KrF ligger.

Mer skuffende var det jo at katolikken Janne Haaland Matlary flagget støtte til Inger Lise Hansen. Ikke kan jeg forstå at en katolikk kan like Hansens forslag til endringer, det må vel kanskje heller ses på som et forsvar fra akademikeren Matlary for Hansens demokratiske rettigheter. Det er greit nok. Men for det store flertall av katolikker i Norge, tror jeg nok kamelen Hansen prøver å presse ned i halsen på dem, kan bli for stor å svelge.

Til slutt vil jeg bare si for egen del: Jeg har gjenoppdaget meg selv som verdikonservativ. Og jeg er stolt av det.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt