Andreas Ose Marthinussen

31

Er HEF mer enn bare religionskritikk?

Om Brekke tar feil, må da human-etikerne forklare det bedre?

Publisert: 17. jun 2013

17. juni var det debattmøte på Litteraturhuset i Oslo, hvor Torkel Brekke (professor i religionshistorie) fikk muligheten til å utdype sine synspunkter om Human-Etisk Forbund som henholdvis «parasittiske» som lever av skyttergravskrig imot kirken, og en overflatisk måte å se på seg selv. Som motdebattant stilte Bente Sandvig (ifra Human-Etisk Forbund), samt at John Olav Egeland, Trygve Wyller og Dag Nygård kommenterte underveis. Jeg velger å stille et kort referat til skue, som bygger på min egen opplevelse av debatten. Med tanke på hvor mange andre "kjente" Verdidebatt-fjes som var tilstede i salen, så er jeg sikker på at det vil komme enkelte innvendinger. Det er en udelt god ting, da jeg overhodet ikke fikk notert ned alt.

Det var Brekke som først fikk åpne med sitt forsøk på utdypning av hva han mente med sine uttalelser i Vårt Land. Viktigst var det kanskje for ham å presisere at han uttrykket «parasittisk» ikke var ment som noen verdiddom, men at det skulle fungere mer deskriptivt. På akkurat dette punktet fikk han en del utfordringer, ikke bare ifra panelet, men også ifra salen. Brekke gikk i så måte med på at man nok godt kunne komme fram til et bedre uttrykk for å beskrive tilfellet, men at han fortsatt mente det samme uavhengig av hvilket begrep som ble brukt. Både plagiat og lånt ble foreslått av andre.

Det skal ikke stikkes under en stol at undertegnede selv ser på seg selv som human-etiker, men Brekkes sitt innlegg var i det store og det hele en «fair» framstilling av problemet. Brekkes hovedinnvending mot Human-Etisk Forbund slik det framstår for ham var todelt; det ene er at HEF ofte støtter opp mot en form for positivistisk, eller positiv ateisme. Han lurte på om det overhodet var mulig at en slik form for positiv ateisme kan eksistere uten teismen. Om man skal følge resonemmentet, så betyr det for ham at HEF utelukkende fungerer reaktivt på kirkens meninger, uten å helt stå for noe eget. Parafrasert spurte han bl.a. om det var noe spesielt humanistisk med HEFs posisjon som vaktbikkje.


Brekkes andre innvending var HEFs bruk av ritualer, og hvordan dette hang sammen med HEFs «overflatiske forståelse» for det naturlige og overnaturlige. I Brekkes syn har HEF valgt seg ut enkelte riter, tømt de for alt religiøst innhold, for å så presentere de som sine egne. Da har man mistet noe viktig på veien, mente Brekke. Akkurat her var det ikke alltid like lett å følge Brekke, men det var mer på grunn av knapp tid en noe annet. Spørsmålet som burde vært stilt for at Brekke skulle fått tilfredstillende svart på sin egen problemstilling, burde vært «hva er det i religiøse riter som gjør de religiøse?». Men det hadde uansett blitt litt for langt unna debatten, som hovedsakelig konsentrerte seg om HEF. Brekke var uansett av meningen at det var noe smålig å skulle kontinuerlig prate om skolegudstjenester, likhet for religionene osv, når HEF selv ikke maktet å ta nok selvkritikk.

Etter denne innledningen, var det Sandvigs tur på talerstolen. Det var i egne øyne ikke alt som var relevant for akkurat de spørsmålene Brekke stilte, men Sandvig selv maktet å vise at det finnes andre måter å beskrive HEFs virksomhet på enn akkurat parasittisk. Hun scoret poeng ifra salen da hun kommenterte at hun er lei av å lese i KRL og RLE bøker at hun lever med en mangelsykdom. «Ikke-troende, ikke-kristen, ikke-religiøs» o.l. betegnelser ga sterke konnotasjoner til at religion var noe man først måtte ta avstand ifra, når man like godt kunne snu det på hodet; Sandvig definerer seg ikke som ikke-troende først, men som humanist, med (våre) egne verdier og tanker. Det kan óg være ideologi og et uttrykk for et livssyn at HEF ikke vil ta standpunkt i alle saker for «menigheten», slik vi nå så sist med kirken og klimaspørsmålet. Gule poengterte også dette synspunktet senere ved å påpeke at det er fullt mulig å være humanist, samtidig som man både kan være for eller imot eutanasia. Human-etikk ble definert bl.a. som de verdiene ifra den humanistiske tankestrømmen igjennom historien som kan adskilles ifra det metafysiske og mystiske, og samtidig stå på egne bein.

Det kom også innlegg ifra en del andre. Jeg skal for korthetens skyld ikke skrive så mye om akkurat disse. Dagbladets poliske kommentator var representert som ateisten som var «hjemløs, men som likevel hadde husly», frikirkene støttet opp om HEF som viktig livssynsrepresentant, og Trygve Wyller forsøkte seg på noen brannfakler som ingen riktig bet på. Men han og Brekke evnet likevel å understreke et viktig poeng som det ikke ble svart like godt på. HEF har ikke alltid vært preget av «bra nok tenkning». Wyller savnet den rent akademiske diskursen, og advarte mot at troen på «bare» menneskerettigheter og demokrati er noe vi alle er enige om uansett. Derfor blir HEFs grunnsyn rett og slett for grunt, var hans mening. Brekke mente også at HEF har en «intellektuell utfordring», men understreket også at dette kanskje var noe som kunne komme med tiden, siden HEF som organisasjon er et relativt nytt livssynsfenomen.

***

Alt i alt var det en debatt som forholdt seg meget saklig, uten den helt høye temperaturen. Noe av dette kom nok også av at det var relativt over-representert av human-etikere i salen. Morten Horn, Lars Gule, Even Gran og leder for Humanistisk Ungdom, var bare noen av personene som tok ordet i salen. Det hadde kanskje gjort seg med litt flere som støttet oppunder Brekkes syn, men det ga samtidig mange humanister god tid til å forsøke å forklare hva de la inn i sine respektive livssyn. Det fungerte godt.

Og debatten går videre. Er Human-Etisk Forbund kun det man får igjen om man tømmer alle religiøse riter for religiøst innhold? Er det smålig av HEF å fortsatt sette fokus på skillet mellom stat og kirke, samt skolegudstjenester? Et eksempel som det ble vist til her ifra Sandvig var at man lærer om den kristne skapelsesberetningen allerede i første klasse, mens det først er i åttende klasse at man overhodet blir presentert for den vitenskapelige i de lærebøkene som brukes i norske skoler i dag. Da kan man spørre seg om hvor langt man egentlig er kommet.

Jeg likte personlig Brekkes utfordring til humanister om å skulle forsøke å utdype sitt eget verdisyn. Det engasjerte åpenbart flere enn bare meg, siden hele salen rakk å bli fylt opp, selv i solsteiken. Egeland påpekte også at det var et tema som opptar mange. Hans artikkel om saken på db.no var den mest leste i flere timer da den ble publisert. En må faktisk spørre seg om hva HEF er og står for, utenom religionskritikk, for bare ved å stille spørsmål kan vi finne svar.

Kommentar #1

Morten Andreas Horn

81 innlegg  2851 kommentarer

Parasitter!

Publisert over 8 år siden

Godt referat, Andreas! Imponert over at du har fått med deg så mye i en varm og full debattsal!

En kommentar til dette med parasittisk, og forsøkene på å finne et synonym. Plagiat, stjeling, låning etc. Det hele blir nokså dødfødt - for alle disse termene bygger på den samme fundamentale misforståelsen fra Brekkes side: Nemlig at det finnes "noe" som er det opprinnelige, det som ligger til grunn, det som andre ting bygger på, som fant det opp, som har eierskapet.

Det kan vel tenkes at det, langt tilbake i tidenes morgen, var noen som genuint fikk den første idéen. Men ellers er det menneskets natur - og enorme styrke! - at vi lærer av hverandre, gjør andres vis og erfaring til vår egen. Kristendommen "eier" ingenting mer enn humanetikken eller islam eller hvilkensomhelst annet livssyn eller politisk system gjør det.
Jeg skal ikke gjøre meg selv til religionshistoriker, men det som uansett er garantert er at de mennesker som har "funnet på" de originale deler av kristendommen, de har selv vært påvirket av ulike idéer, tanker, tradisjoner. Og ikke minst: De har selv vært mennesker - ergo har de selv kjent trøkket fra det enorme, boblende det innebærer å være menneske. Med andre ord - de har kjent humanismen på kroppen, selv om de kanskje har prøvd å gi dette ulike religiøse forklaringer og sette det inn i en tidsriktig ramme.

Derfor blir ord som "låne" og "stjele" absurd - fordi det forutsetter at f.eks. de kristne (og i så fall hvem? hvem av de kristne?) skulle ha et eierskap til f.eks. verdisyn eller ritualer. Ja, det blir like absurd som å skulle påstå at HEF skulle ha et slags eierskap til "Til Ungdommen", bare fordi det tilfeldigvis er en sang vi liker å synge og føler at handler om vårt livssyn.

Men det blir enda mer absurd når man tenker - dette er jo noe helt fundamentalt med menneskene: Vår evne og tilbøyelighet til å observere hvordan andre gjør ting, reflektere over det, og (dersom det passer oss) gjør likedan. Vi kaller det ikke å "plagiere" når unger lærer å spise med kniv og gaffel. Og selv om foreldrene kanskje blir litt stolt der og da, så har vi ydmykhet og innsikt nok til å skjønne at det tross alt ikke var vår idé, dette med bordskikk.

Det vitner om en ganske fantastisk selvhøytidelighet når Brekke snakker som om kristendommen hadde et eierskap til overgansritene, eller verdiene, eller alt det andre han mener HEF har "stjålet" fra kristendommen.

Det er ellers merkelig at ikke Brekke, spontant og uten tilskyndelse, innser at ordet "parasitt" gir en voldsomt negativ assosiasjon. Jeg tenker mest på skadedyr og det man gjør med dem....

Men selv uten slike assosiasjoner, så er det noe grunnleggende u-humanetisk med denne formuleringen: den gir et inntrykk av at noen (vi humanetikerne, f.eks.) ikke har en selvstendig tilværelse (i livssynsmessig forstand, da), mens andre vesener (de kristne, altså) har på en måte fullverdige liv og livssyn, som att på til kan fungere som vert for disse parasittene. Jeg synes en slik måte å betrakte seg selv å andre på er vanskelig å forene med de store ordene om menneskeverd og likeverd, som kristne talsmenn ellers er flinke til å framføre.

Kommentar #2

Andreas Ose Marthinussen

31 innlegg  1194 kommentarer

Personlige tanker

Publisert over 8 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.
Det er ellers merkelig at ikke Brekke, spontant og uten tilskyndelse, innser at ordet "parasitt" gir en voldsomt negativ assosiasjon. Jeg tenker mest på skadedyr og det man gjør med dem....

Akkurat ideen om at Human-Etisk enten bare skulle være reaktivt mot kirken eller eventuelt kun "låne" riter ifra religiøse var en form for argumentasjon som han ikke fikk særlig godt gjennomslag for. Selv generalsekretæren i Norsk Frikirkelig Råd var relativt kjapt ute med å påpeke at hans egen definisjon av parasittiske organisasjoner og livssyn ville innbefatte alt det som eventuelt måtte springe ut ifra det generelle og allmenne, slik kristendommen en tid var en sekt av jødedommen, eller den protestantiske og anglikanske var i forhold til den katolske. Disse organisasjone har alle på et gitt tidspunkt også vært særdeles "parasittiske" og i motsetning til det allmenne, om vi skulle ha fulgt Brekkes argumentasjon. Så jeg syntes ikke den ga så altfor stor mening, det skaper iallefall ikke særlig grobunn for videre diskusjon, og ihvertfall ikke stimulerende samtaler.

Men det satt litt bedre da både Wyller og Brekke inviterte til "intellektuelle utfordringer". Human-Etikken baserer seg på mange forskjellige store tenkere og ideer, men har kanskje ikke så mange som eksplisitt gjør rede for et eksklusivt human-etisk syn? Siden mottoet er å tenke sjæl, så ender vi fort opp med å låne litt ifra det som vi finner gir mening, uten at vi kanskje danner oss et helt koherent og sammenhengende livssyn.

Men det er ikke nødvendigvis noe jeg føler mange religiøse er så veldig mye bedre på. Kristenfundamentalister som er imot abort men for drap er kanskje det mest eksplisitte eksempelet, men hvorfor man tolker visse ting allegorisk, symbolsk eller metaforisk i forhold til andre ting som man leser normativt eller deskriptivt, er ofte for meg en gåte. Hvorfor er skapelsesberetningene ikke reell (sånn bortsatt fra at den ikke er det da)? Og det er vel ikke så altfor ofte at mange kristne velger å tolke sin kristne tro iforhold til de store verditenkerne de har hatt. Her i Norge har det jo særlig vært en lang tradisjon for å kun lese "Guds eget Ord" alene for å forstå mening, uten noen form for veiledning. Skriften taler for seg selv, osv.

But two wrongs doesn't make a right. Spørsmålet er til tider hvor gjennomreflektert et Human-Etisk livssyn er, slik vi leser det i vedtekter, og i en viss grad i hva som humanister velger å fundamentalt definere seg selv som. Vi har jo ingen trosåpenbaring, så derfor er kanskje utfordringen desto vanskeligere. Uten at det nødvendigvis betyr at humanister generellt har tenkt lite over sitt eget livssyn. Det tror jeg ikke, for hvis ikke hadde de ikke valgt å være humanister.

Kommentar #3

Morten Andreas Horn

81 innlegg  2851 kommentarer

Humanetisk syn

Publisert over 8 år siden

Jeg mener vel at det kanskje ikke eksisterer et eksklusivt humanetisk syn. Humanetikken er ikke-dogmatisk, gir ingen klare svar på livets store spørsmål. Det er en svakhet, vil noen si, men i mine øyne er det en styrke. De som har fulgt debatten om aktiv dødshjelp, og min deltagelse der, vil ha observert at et slikt humanetisk livssyn ikke forhindrer meg i å innta klare standpunkter på f.eks. dette spørsmålet - men det tvinger meg til å begrunne mitt syn grundig og selvstendig, og forhindrer meg fra å bare hvile meg på religiøse skrifter eller kloke uttalelser fra prester og profeter.

Humanetikken har fint lite å gi meg som humanetiker: Den peker på noen grunnleggende verdier - rasjonalitet, empati, likhet og menneskeverd, gjensidighet og redelighet. Disse redskapene kan jeg bruke til å meisle ut mitt eget, private syn på verden - kall det gjerne mitt personlige livssyn. Det vil sikkert avvike litt fra ditt, og fra andre humanetikeres livssyn, men forhåpentligvis har vi disse kjerneverdiene til felles.

Vi har dem også til felles med de religiøse, for det er ingen vesensforskjell på disse verdiene og den humanismen som ligger til grunn også for de fleste andre livssyn/religioner som kan eksistere i siviliserte kulturer - mer eller mindre eksplisitt, og med større eller mindre innslag av eksotiske og kulturspesifikke "ornamenteringer".
I mine øyne er det forvirrende at endel humanetikere (og tilfeldigvis de som har styrende verv innenfor HEF - men som vel og merke ikke har noe mandat fra medlemmene, og som har møtt liten forståelse i spørreundersøkelser blant medlemmene) insisterer på å bruke betegelsen "humanisme" om vårt livssyn, fordi som Dag Hareide logisk og overbevisende har påpekt - denne betegnelsen er alt tatt i bruk om en lang rekke fenomener. Ikke minst denne sentrale, fellesmenneskelige humanismen som ikke er spesifikk for HEF, men som de fleste mennesker kan enes om. Jeg foretrekker derfor å bruke betegnelsen humanetikk - men i sannhet er det nok svært lite om overhodet noe som skiller denne fra humanismebegrepet.

Også kristne er humanister, selvsagt. Men ift. HEFs variant av humanismen, humanetikken, så er det ett viktig punkt der vi skiller lag: Nemlig når vi kommer til erkjennelsens grense. Der vil noen (de religiøse) gå videre og spekulere. Andre (som jeg) står fornøyd igjen ved grensa, og sier "aner ikke". Det er jo en veldig viktig forskjell, dette da, selv om den i praksis kanskje ikke er så tydelig som den er i teorien. Vi krysser vel grensa vi humanetikere også, i svake øyeblikk. Og de fleste religiøse har selvsagt evnen til rasjonell tenkning, selv om det glipper litt når de snakker om det gudommelige.

Kommentar #4

Robin Tande

27 innlegg  3738 kommentarer

Et human-etisk livssyn

Publisert over 8 år siden

Morten H:

"Jeg mener vel at det kanskje ikke eksisterer et eksklusivt humanetisk syn. Humanetikken er ikke-dogmatisk, gir ingen klare svar på livets store spørsmål. Det er en svakhet, vil noen si, men i mine øyne er det en styrke."

Jeg har tidligere kommentert hvor godt du dekker også mitt livssyn  Hans-Petter Halvorsen har kritisert deg for å være relativistisk i enkelte sammenhenger. Det samme kritiserer jeg meg selv for i blant. Problemet er kanskje at vår hensyntagen til medmenneskers følelser, slike som kan være basert på forkastelige oppfatninger, kan bli vanskelig å forstå - og misforstått?

Som nyinnmeldt medlem i HEF, leste jeg en ny bok, skrevet av Richard H. Westergaard; TANKER om livssyn og etikk uten religion og metafysikk. I forordet skriver han:

"Human-Etisk Forbund har ikke i detalj definert ett livssyn. Selv snakker jeg aldri om det human-etiske livssyn, bare om et human-etisk livssyn. Det vi har felles er nedfelt i vår formålsparagraf. HEF er ikke et trossamfunn. Det er rom for, og det er ønskelig, at det råder en stor grad av pluralisme innen Forbundet"

Jeg ble tillitsvalgt, hvilket jeg var i 20 år, men kan fremdeles si det samme som Weatergaard om min livssynsrelasjon til HEF. Jeg ser meg ikke som medlem av en humanistisk sekt, men som medlem av en interesseorganisasjon, slik Westergaard i realiteten beskriver HEF. Hans bok anbefales, selv om HEF sentralt, etter min erfarte oppfatning, vender den en kald skulder.

"Humanistisk vigsel" ser jeg - i samsvar med min mening om HEF's oppgaver og gjøremål - som helt malplassert. Vi har lenge hatt borgerlig vigsel, som er i samsvar med det vi arbeider for. Den fungerer utmerket.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere