"Uskyldig" etter 25 år.

Dagens straffelov "fritar" drapsmenn ,og kvinner etter 25 år. Loven tillater ikke straffeforfølgelse etter dette tidspunktet. Dette punktet i straffeloven har nå vært gjenstand for votering i stortinget uten at loven har blitt forandret. Regjeringens sendrektighet i saken gir etter mitt skjønn grunn til bekymring. At noen mener at Frp`s hasteforslag, som ble fremmet av Per  Sandberg, er populistisk fordi det er blitt fremmet for å slå valgpolitisk mynt på den tragiske Therese saken, burde man holde seg for god til.

Hans Olav Syversen fra KRF fulgte opp i debatten med å argumentere for at det saklige grunnlaget for å fjerne foreldelsefristen har ligget der lenge. At justisministeren peker på formelle forhold rundt en endring av loven, er ikke en god nok begrunnelse i en sak som både har vært fremmet for Stortinget flere ganger tidligere, og har bred politisk og juridisk støtte.

Mange vil være av den oppfatning at dette kan kalles uryddig bruk av flertallsmakt. I en sak hvor man altså i prinsippet er enige om at grunnleggende trygghet i samfunnet ikke er ivaretatt, så lenge drap begått for mer enn 25 år siden, automatisk ikke blir straffeforfulgt.

Formaljuridiske forhold bør ikke tillegges så stor vekt som justisministeren åpenbart begrunner sin vegring med,og det er vanskelig å se at det er nødvendig med ytterligere utredninger. Det er stor samstemmighet både politisk og juridisk i dette spørmålet.

Tragiske enkelthistorier som Therese forsvinningen, som naturlig nok har berørt mange, skal selvsagt ikke styre behandlingen i slike saker. Allikevel kan saken bli en bauta over politisk sendrektighet. Skulle en drapsmann - riktignok mot enhver formodning - stå frem og erkjenne skyld i den aktulle saken etter foreldelsesfristen, ville utfallet være dobbelt tragisk som en følge av manglende politisk besluttsomhet. Det ansvaret må stortingsflertallet bære.