Jeg var fariseer. Men jeg våknet!

I kjølvannet av Dagens sensasjonspregede artikkel "KrF-lederen i homobryllup" på tirsdag blir dette innlegget en slags oppfølger til mitt tidligere innlegg titulert "Grensesprengende frihet". Mange kristne reagerer sterkt på at Hareide tillater seg å stille opp som gjest i en homofil venns bryllup. De blir forundret av at Hareide med dette tilsynelatende sender et signal om at homofilt samliv er greit eller at forbønnshandling for homofile er greit.

Jeg må si at jeg blir mest forundret over de som lar seg bli forundret over Hareides deltakelse. Som jeg presiserer i mitt tidligere innlegg "Grensesprengende frihet", så har jeg vokst fra å være en umoden fariseer til å bli en mer moden, reflekterende kristen i alder av 35 år. Gud har gitt hvert enkelt menneske - uavhengig av livssyn - en grunnleggende verdi som er lik for alle, og en fantastisk frihet som gir oss mulighet til å leve vårt liv som vi ønsker. Friheten som er gitt fra Gud til menneskene er så grensesprengende grunnleggende at det vil være en hån mot Gud å begrense andre menneskers frihet. Jesus sa ikke "Tving alle til å komme til meg", men "La alle komme til meg" (inneforstått "de som ønsker det").

Hareide viser med hans tilstedeværelse i homobryllupet at han anerkjenner ethvert individs rett til frihet. Det har jeg stor respekt for. Å nekte andre mennesker å leve sitt liv som de ønsker, er både fordømmende og et overgrep mot enkeltindividet. Frihetstanken står sentral gjennom hele Guds Ord. Frihet til å leve det livet man ønsker. Frihet til at noen velger en vei utenom Gud i sitt liv. Husk at Bibelens moralkodeks ikke betyr noe for den som ikke kjenner Gud. Det er opp til hver enkelt å velge sin vei, og når vi gir hver enkelt mulighet til det, så viser vi nøyaktig den samme kjærlighet til andre som Gud viser til oss; frihet til å leve som vi vil. Noe annet ville være tvang. Gud tvinger ingen. Tvang er ikke kjærlighet. Hver enkelt står til regnskap for sitt liv.

At kirken velger å gjennomføre forbønn for homofilt ekteskap er en annen sak, men kirken har også frihet til å velge hva den vil gjøre. Personlig er jeg uenig i at en kirke skal utføre forbønnshandling og velsignelse av homofile ekteskap, men jeg er ikke uenig i at kirken skal be for homofile (eller noen som helst andre) som sådan.

Jesus satte seg til bords med tollere og syndere. Fariseerne likte det ikke... Det er mange fariseere i dagens samfunn. Jeg var selv en fariseer. Det sitter mange fariseere mellom stolryggen og tastaturet i diverse nettdebatter på blant annet dagen.no og verdidebatt.no.

La oss sette oss til bords med tollere og syndere. Det er bare på den måten vi kan vise Guds kjærlighet gjennom oss. Vi skal være lys og salt. Hvis vi skal være det, så må vi delta i verden, ikke melde oss ut.

1. Kor. 9:19-23:
"Jeg er fri og ingen underlagt, men jeg har gjort meg til alles tjener for å vinne så mange som mulig. For jøder har jeg vært som en jøde, for å vinne jøder. For dem som er under loven, lever jeg som om jeg var under loven, for å vinne dem, enda jeg selv ikke er under loven. For dem som ikke har noen lov, lever jeg som om jeg var uten lov, for å vinne dem, enda jeg ikke er uten lov for Gud, men er bundet av Kristi lov. For de svake er jeg blitt svak, for å vinne de svake. For alle er jeg blitt alt, for i det minste å frelse noen. Men alt gjør jeg for evangeliets skyld, så jeg selv kan få del i det."

Som Rune Skansen formulerte i en kommentar på Facebook: Bibelen sier ikke så mye om forpliktende, homofilt samliv mellom likeverdige partnere. Derimot sier den mye om nestekjærlighet og respekt - og en hel del om dem som dømmer andre.

Det vil være hjerterått å boikotte en venns bryllup bare fordi man er uenig i sak. Et fritt menneske er mer åpent for impulser enn et menneske som føler seg overkjørt. Å gi et menneske frihet er å gi mennesket uforbeholden respekt. Først da åpnes en hjertedør som Guds Ånd kan komme inn gjennom.