«Sosialismen er mest kristen»

Kommunisme og sosialisme er bygd på et solidaritetsprinsipp hvor man skal samarbeide og dele godene. Hvorfor er da ikke kommunismen den mest kristne ideologien?

- Jamen, Arbeiderpartiet er ikke kommunisme, sier du…

På sett og vis er det riktig. Den gamle kommunismen finnes nærmest ikke lengre. Likevel har vi kommunistiske Kina… Det vi fremdeles har er det kommunistiske/sosialistiske solidaritetsbegrepet. Det lever i beste velgående i Arbeiderpartiet.

Solidaritetsbegrepet forveksler man med kristen nestekjærlighet. MEN: Omtrent alle land som har praktisert dette har blitt mer vekkelses- og forkynnelseshatende. De har også blitt fattigere. Stort sett er det slik at de landene i verden som praktiserer former for sosialisme er de mest fattige. De som har større grad av fritt marked (kapitalisme), blir rikere.

Dette finnes det hvor mye empiriske data som helst på. Det forklarer veldig mye av følgende:

• Kinas vekst
• Hvorfor Singapore og Hong Kong er nærmest rikest i verden.
• Hvorfor USA vokste seg så mektig.
• Hvorfor Tyskland har slik økonomisk kraft i Europa.
• Hvorfor en del lilleputt-stater er utrolig rike.
• Hvorfor Vesten vokste seg sterk.
• Hvorfor Japan ble en økonomisk stormakt.
• Hvorfor Sør-Korea vokste så raskt til et i-land.
• Etc, etc.

Hvor kommer inspirasjonen til slike rikdomsskapende samfunnssystem fra? I følge den gamle raddisen og venstrefilosofen Jürgen Habermas så skyldes det inspirasjonen fra kristen tro. Han sa for noen år siden:

– Kristendommmen og ikke noe annet er det mest grunnleggende fundamentet for frihet, samvittighet, menneskerettigheter og demokrati, den vestlige verdens referansepunkt. Til og med i dag har vi ikke noe alternativ. Vi fortsetter å hente inspirasjon fra denne kilden. Alt annet er postmoderne babling.

Hva er frihet? Det finnes frihet i åndelig betydning. Samt i betydningen «frihet fra innblanding». Som er:

Rett til å være i fred.

Jesus er Fredsfyrsten. Det handler om åndelig fred – en fred som overgår verdens forstand. Det handler også om at en gang skal han sette alt i rette stand, og vi vil se Fredsriket.

Sosialistisk solidaritet handler om å ved hjelp av voldsmonopolet (politimakten) sørge for så mye ufred for folk at de ikke tør annet enn å betale f.eks (som i Norge) 70-80% av alt de skaper, til den voldsomt store staten. Denne skal i sin tur dele disse pengene ut slik makten mener det er best. Det er altså en solidaritetstanke som bygger på UFRED.

Den kristne solidaritetstanken bygger på FRED.

2.Kor.9,7:

7 Enhver skal gi som han har bestemt seg til, ikke med ulyst eller av tvang, for Gud elsker en glad giver.

Vi husker også historien om de som løy for Den Hellige Ånd i Apostlenes Gjerninger.

Ap.gj. 5,3:

3 Da sa Peter: «Ananias, hvorfor har Satan fylt ditt hjerte, så du kan lyve for Den Hellige Ånd og stikke til side noe av det du fikk for jorden din?  4 Kunne du ikke ha beholdt den? Den var jo din.

«- Den var jo din.»

«- Kunne du ikke ha beholdt den.»

Det Nye Testamentets solidaritet er bygd på FRIVILLIGHET. Man blir ikke overfalt av statsmakten, men får leve i FRED også om man ikke er så solidarisk.

Dette stemmer med den bibelske rettigheten: Eiendomsretten.

Du skal ikke stjele, sier budene. Det Nye Testamentet går lengre og kobler tyveri direkte til Djevelen gjennom å gi Djevelen navnet «Tyven»!

Retten til seg og sitt kjennetegner rike land. Fattige land kjennetegnes av at de ikke respekterer dette, men bruker statens voldsmonopol til å ta pengene fra hverandre. At slikt ikke drar Guds velsignelse over land, bevises med at disse landene er mest fattige. At det handler om en helt annen ånd enn den kristne kan man lett se på den manglende frihet for forkynnelse og kristne som har vert i så mange av disse landene. Det er blandt disse man finner verstinglandene mht kristendomsforfølgelse.

Tilbake til Rune Edvardsen:

Han hadde nylig besøk av kirkeminister Rigmor Aasrud i Sarons Dal, og benyttet anledningen til å slå et slag for hennes og Jens Stoltenbergs parti.

– For meg dreier det seg om solidaritetsprinsippet, og det mener jeg står sterkest i Arbeiderpartiet. Solidariteten i Norge mener jeg er en viktig grunn til at vi har gått fra å være å være blant de fattigste til det rikeste landet i verden, sier Edvardsen.

[ http://www.idag.no/aktuelt-oppslag.php3?ID=22631 ]

Det er rett og slett tragisk å høre slik kunnskapsløshet og — åndelig sett — forvirring. Ideologien som holder land i fattigdom skal altså være det som har gjort oss rikest.

Hvordan deler man seg rik? Jeg har hundre kroner. Så betaler jeg en person (les: staten) f.eks 25 kroner for å dele hundrelappen med en annen. Har da denne solidariteten gjort noen rikere? Ble hundrelappen til kr. 200?

Tvert imot har man skapt fattigdom. Fordi den som fordelte (staten) og den som fikk, ikke vil produsere rikdom med det de fikk. Da sitter den som skapte rikdommen igjen med kun litt av midlene han bruker til å skape rikdom med. Det som skulle skape velstand og rikdom er tatt av makten og av ikke-produktive. I tillegg kommer all forvanskingen et byråkrati er for verdiskapere.

Reell eiendomsrett skaper land som «flyter over av melk og honning». Til fattige og nødlidende. Sosialismens voldelige solidaritet tar verdiene før velferden er skapt. Derfor skaper denne verdslige solidaritetstanken fattigdom.

Det gjelder også Norge. Tross penger i fleng fra oljen, så har kommunene stadig mer fattigdom. Tross de enorme effektivitetsforbedringene teknologien har gitt oss, så får ikke folk kortere arbeidsdager. Rikdommen renner ut i sanden – i inneffektivitet, byråkrati, oppgitthet, maktens sløsing, propaganda, etc etc.

Maktsentrering er i seg selv ukristelig.

Jesus sa (Mat. 20, 25-27):

Men Jesus kalte dem til seg og sa: «Dere vet at folkenes fyrster er herrer over dem, og de mektige menn hersker over dem med makt. 26 Slik er det ikke blant dere. Den som vil være stor blant dere, skal være de andres tjener, 27 og den som vil være den fremste blant dere, skal være de andres trell.

En av mine største helter i GT, Samuel sa (1. Sam. 8, 6-8):

 6 Samuel syntes det var ille at de sa: «Sett en konge over oss, en som kan styre oss!» Og han bad til Herren.  7 Men Herren sa til ham: «Lyd folket og gjør alt det de ber deg om! For det er ikke deg de har forkastet; det er meg de har forkastet og ikke vil ha til konge over seg.  8 Det har de alltid gjort fra den dagen jeg førte dem opp fra Egypt, og til denne dag. De har forlatt meg og dyrket andre guder. Og slik er det de nå gjør mot deg også.

(Les gjerne hele sammenhangen i Bibelen.)

Men folket ropte på herskere da som nå. Mens Israels konge ville kreve en tiende, så krever dagens herskere 70-80%. Likevel er det kristne som ikke våkner av vanviddet.

Man trenger ikke være profet for å spå en forverring i takt med at Vesten får stadig mer pengesterke stater og maktsentrering. I takt med denne ubibelske utarmingen av folks eiendeler, så ser vi åndsmakten bak makt og manglende respekt for eiendom og retten til å velge for seg og sitt, i form av strengere regimer overfor kristne.

Som man reder ligger man.