Verdidebatt

Der ytringsfriheten uthules vil demokratiet forvitre

Det svenske demokratiet har viklet seg inn i alvorlige problemer. Ekskluderingen av den svenske politikeren Olle Engström (M) for noen dager siden gir oss nok en bekreftelse på at problemene stikker dypt.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Kan et land ta imot hvor mange innvandrere som helst uten å bryte sammen? Nei, det er innlysende at det ikke er mulig. Dersom leseren ikke umiddelbart skjønner dette, så kan man tenke på et hvilket som helst land i verden, og deretter forestille seg at dette landet skulle ta imot 1.000.000.000 (en milliard) innvandrere i løpet av ett år. Det spiller ingen rolle hvilket land man måtte tenke på, eller hvilken språklig, kulturell, religiøs eller etnisk/rasemessig sammensetning den innvandrende milliarden måtte finne på å ha; dette hypotetiske scenariet ville ha endt med totalt sammenbrudd uansett. Selv ikke USA, med sine enorme landområder, sin rikdom, sine ressurser, og sin godt utbygde infrastruktur kunne ha vært i stand til å ta imot en milliard mennesker på ett år. Og særlig ikke en milliard per år gjennom en årrekke. Selvsagt ikke.

Poenget med mitt hypotetiske scenario er å få frem et bestemt poeng, nemlig at ett eller annet sted går det en grense for hvor mye innvandring et land kan tåle uten å bli ødelagt. Denne grensen vil variere fra ett land til et annet, avhengig av en rekke mennskelige og naturgitte forutsetninger. Dessuten vil grensen være ulik for ulike grupper/typer av innvandrere, av den enkle grunn at noen innvandrere er lettere å integrere enn andre. Grupper som har liten språklig, kulturell, religiøs og/eller etnisk/rasemessig avstand til landets egne innbyggere, vil være relativt enkle å integrere; grupper som har stor språklig, kulturell, religiøs og/eller etnisk/rasemessig avstand til landets egne innbyggere, vil være vanskelige å integrere.

Det er slik verden er, enten vi liker det eller ikke.

Det er altså innlysende at ett eller annet sted må det gå en grense for hvor stor innvandringen til et land kan være dersom det hele skal være bærekraftig i det lange løp. Og siden det altså finnes en slik grense ett eller annet sted, må det være viktig for ethvert land som tar imot innvandrere, å ha en eller annen idé om hvor denne grensen går. Og dersom man skal kunne danne seg et bilde av omtrent hvor grensen går, da må det samtales, da må det undersøkes, da må man følge med på samfunnsutviklingen i lys av den senere tids innvandring, da må det forskes, og så videre. Og i et demokrati har folket krav på å få adekvat informasjon om resultatene av denne typen undersøkelser. I et demokrati har folket dessuten krav på å få et ord med i laget når innvandringspolitikken skal utformes.

Dette er det bred enighet om i alle siviliserte land, ikke sant? I hvert fall i alle Vestlige land, siden disse står i en lang og stolt tradisjon preget av grunnfested verdier bygget på opplysning, åpenhet, vitenskap, rasjonell tenkning og demokrati, eller...?

Nei, det finnes minst ett 'vestlig' land der elitene fnyser foraktelig av ovenstående idealer, nemlig Sverige. I Sverige blir innvandringspolitikken betraktet som noe som skal være hevet over demokratiets spilleregler, og som derfor ikke skal være gjenstand for debatt, drøftelser og ordinære, demokratiske prosesser. Dette handler nemlig om verdier, må vite, og verdier er ikke noe man utsetter for simple, demokratiske debatter. At et demokratis verdier til syvende og sist må bygge på folkets oppfatning av ulike verdiers ulike viktighet, ser ikke ut til å affisere den svenske eliten stort. Verdiene har de selv funnet frem til, og hva folket måtte mene gir de i praksis blaffen i.

Om vi et lite øyeblikk vender tilbake til ovenstående, hypotetiske scenario, og anvender det på vårt kjære broderland i øst, kan vi jo spørre om Sverige, med sine drøyt 9 millioner innbyggere, ville ha tålt en årlig innvandring på 1 million. Nei, de fleste vil nok være enig i at det ville ha skapt altfor store utfordringer, med sivilisatorisk sammenbrudd som konsekvens etter kort tid. Hva med en halv million i året? Meget tvilsomt. Hva med en kvart million? Neppe. Hva med drøyt hundre tusen i året, hvorav ca 90.000 asylsøkere? Jo, det bør være grei skuring, i følge svenske eliter (som selv bor i områder, og sender sine barn til skoler, som bare i liten grad berøres av de tilhørende, dramatiske omveltningene). Folk som er betenkt over dagens innvandringsnivå til Sverige må nødvendigvis være onde, dumme, gale eller høyreekstreme. Det sier seg selv.

Men under ovflaten i Sverige koker det. Stadig flere ser at landets orwellske statsminister (fra Moderaterna) og de andre tvangsmultikulturaliserende keiserne mangler klær. Og stadig flere begynner å bli bekymret for at det hele kan ende i katastrofe.

En av dem som har sett skriften på veggen, er den svenske politikeren Olle Engström (ledamot i fullmäktige i Borås, (Moderaterna)). Den 29. mai hadde han et bekymret leserinnlegg på trykk i Borås Tidning. Her er noen utdrag.

Sitat:

Under den gångna veckan har vi kunnat läsa om konsekvenserna av en alltför optimistisk och okontrollerad invandring till Sverige. Samhället håller på att tappa all kontroll över situationen. Vandaler och huliganer utsätter idag hela samhällssystemet för oerhörda påfrestningar som långsiktigt kommer att få mycket stora konsekvenser.

Jag känner som människa och politiker idag en stor sorg över det som händer. Jag tänker på alla de goda krafter inom politiken och föreningslivet som under alla år arbetat med att hjälpa till i integrationsarbetet till fördel för våra invandrare.

[...]

De personer som genomfört dessa kravaller och vandaliseringar förstår inte vilken skada deras så kallade fritidsaktiviteter har åstadkommit när det gäller att skapa förståelse och empati för andra människor och kulturer.

Jag har under mer än 40 år haft förmånen att genom mitt arbete resa runt i många länder runt om i världen. Jag har träffat människor inom nästan alla religioner och olika kulturer.

Jag har aldrig stött på några motsättningar eller konflikter under alla dessa år. Vi har mötts med ömsesidig respekt och vördnad för varandras olikheter, och sett möjligheter till samarbete trots våra olikheter.

Min undran är därför, varför ska jag nu inte kunna göra detta i mitt eget land? Som i så många andra fall när det gäller ungdomar, oavsett varifrån de kommer, så måste man kunna förvänta sig att föräldrarna tar ett stort ansvar för sina barn och vad de sysslar med. Det är en av grundbultarna i ett samhälle.

[...]

Vart är Sverige på väg? Jag ser framför mig ett Sverige som inom 20–30 år fullständigt har tappat kontrollen över situationen, med konsekvenser som är skrämmande. Terrorism, våld och brottslighet kommer att öka i Sverige. Och kanske ser vi också på lite längre sikt ett fullskaligt inbördeskrig mellan olika religioner liknande de som varit och är i Libanon, Irak och Nigeria med flera. Tanken skrämmer, men vägen dit är kanske kortare än vi kan ana om inte dagens situation en gång för alla får sin lösning. Det är allas vårt ansvar att hitta lösningar.

Rättsstaten Sverige kan eller ska aldrig acceptera att detta beteende röner någon som helst framgång. Om så sker startar vi en lavin som vi aldrig kan stoppa.

Sitat slutt.

Et slikt brudd med den oppleste og vedtatte konsensus innen 'syvpartiet' i Sverige ble selvsagt ikke tolerert. Moderaterna vedtok samme dag å løse Engström fra alle sine verv med umiddelbar virkning.

Det skremmende med dette er at man demonstrerer i praksis at man ikke aksepterer demokratiske prosesser ifm innvandringspolitikken. Selv ovenstående innlegg oppfattes som utålelig. Engström setter fingeren på det helt essensielle og ufrakommelige når det gjelder å forstå hvorfor Sverige etter alle solemerker er i alvorlige problemer, nemlig at integreringen ikke har mulighet til å holde tritt med innvandringen så lenge man fortsetter å ta inn så enormt mange innvandrere hvert år. Til tross for at han altså har sitt på det tørre både logisk og empirisk, blir han møtt med fordømmelse og utstøtelse fra sine egne partifeller. De vet selvsagt innerst inne at Engström er inne på noe viktig, men de tør ikke si det høyt. Politikerne er blitt ofre for sitt eget, mangeårige konsensustyranni.

Som Elin Ørjasæter sier det i sin glimrende kommentarartikkel Svenskenes tragiske taushet i Vårt Land fredag 31. mai (side 23): «Svenskene svikter i innvandringsdebatten. For Medelsvensson er det et problem. For Medelmuhammed er det en tragedie.» Hun henviser blant annet til Invandring och mörkläggning : en saklig rapport från en förryckt tid av Karl-Olov Arnstberg (professor i etnologi) og Gunnar Sandelin (socionom och journalist), en bok svenske medier gjør sitt beste for å fortie.

Leserne anbefales å se nærmere på den artikkelen Arnstberg og Sandelin skrev i forbindelse med boklanseringen, nemlig Sverige klarar inte invandringen. Se også den danske filosofen Kai Sørlanders bokomtale. Og når det gjelder hva svenskene har i vente fra integreringsvegrende og stadig mer selvhevdende minoritetsgrupper, kan denne revolusjonsglødende og voldsforherligende YouTube-snutten fra ungdommene med det megetsigende navnet Maktskiftet kanskje hjelpe en og annen tungnem nordmann til å forstå hvorfor situasjonen i Sverige blir mer og mer eksplosiv for hvert år som går.

Konklusjon: Se til Sverige og lær hvordan et demokrati kan ødelegges. Dette stakkars landet, hvis tragedie vi bare så vidt har sett begynnelsen på, illustrerer det gamle fyndordet om at veien til helvete er brolagt med gode forsetter.

PS: Selv om mange medlemmer av den svenske eliten formodentlig er velmenende, om enn utillatelig naïve, så bør man ikke glemme at det selvsagt også er mange som kynisk ønsker nettopp en slik utvikling som den vi har sett de siste ukene, siden dette kan bane vei for den revolusjonen de drømmer om. Her er to relevante sitater som setter det hele i perspektiv.

«When I was a Revolutionary Marxist, we were all in favour of as much immigration as possible. It wasn't because we liked immigrants, but because we didn't like Britain.» 
Peter Hitchens (britisk journalist og forfatter), 31.03.2013, The Daily Mail.

«Att känna eller t.o.m. tycka att den vita rasen är underlägsen på alla upptänkliga plan är naturligt med tanke på dess historia och nuvarande handlingar. Låt den vita rasens västerland gå under i blod och lidande. Leve det mångkulturella, rasblandade och klasslösa ekologiska samhället! Leve anarkin!»
Tobias Hübinette (svensk antirasist og akademiker), Creol, nr 1/1996.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt