Liturgimakere

VL har gjengitt en liturgi som en interesseorganisasjon har utarbeidet. Man sier "forbønnshandling" ("alle må jo kunne bes for", selv om Skriften fordømmer det som man ber for), men alle som kan lese innenat ser at det dreier seg om en liturgi for "velsignelse" av inngått "ekteskap" av to av samme kjønn. Både Kirkemøte og Bispemøte har uttalt at slikt ikke skal foregå. Men i stil med praksis når det gjelder homofiles "kamp": loyalitet mot kirkens orden være forbannet! Dette har vist seg like til bispe-nivå i Den norske kirke.

Hva er vitsen med kirkelige organer som skal utarbeide kirkens liturgier? Hva er vitsen med godkjenningsprosedyrer der helhet og detaljer skal belyses og diskuteres fra nemnder og høringsinstanser like til bispekollegiet? Det er jo bare å ta i bruk det som en interesseorganisasjon utarbeider. Uten høring, uten diskusjoner, uten kirkemøtevedtak, uten bispemøtevedtak, uten....

150-200 prester er villig til å kjøre liturgien for de som begjærer det. I enhver profan organisasjon ville en slik illoyalitet ført til oppsigelse. Men ikke i den "vennlige, sosialdemokratiske norske kirke".