Kommentar

Humanetiske moralister

Visst har kirken noe å stå til rette for. Men fri meg fra humanetisk moralisme.

Etter å ha vært igjennom et par familiære, humanetiske konfirmasjoner denne våren, kjenner jeg på en tretthet. Det er noen som ikke vil ha meg der, «forkynneren» gjør det klart at slike som meg - en troende - er som spadd opp av jorda, jeg er umoderne og fulgte ikke med da Gud ble avskaffet og verden materialisert. I en av «prekenene» ble det sagt rett ut: Ingen kan tro på det «banale» lenger. Jeg er altså «ingen»?

En parentes. Human-Etisk forbund får meg til å tro at her begynner en ny verden, fra nå av teller ikke religion lenger. Jeg får følelsen av at jeg – som kristen – er en parentes i historien. Men parentesen er HEF med sin vel 50 års tilværelse bak seg. Religionen har vart i tusener av år, og den er like sprek. Enn si nødvendig for at verdensbildet skal gå opp.

En krykke. Det første jeg blir møtt med når jeg snakker religion med en humanetiker er at religion er noe menneskeskapt, en krykke nærmest. Ja, hvorfor ikke? Det er jo ikke Gud som trenger religionen, det er jeg som trenger rammer for å håndtere den lengselen etter det guddommelige som jeg fornemmer allerede er plantet i meg, i min kropp. Som Nobel-prisvinneren Lagerqvist skriver: «Hvem är du som slungit spjutet? Det er jag, den gjenomborade som frågar».

Styrken tilbake. En forening – tenker jeg – som må «låne» religiøse ritualer for å utøve virksomheten (konfirmasjon, for eksempel), som må omskrive Deilig er jorden fordi det står Gud der, som må ha en fiende (kirken) for å eksistere, har liten tankekraft. Og hva med «humanetisk» – er ikke kristne, muslimer, buddhister, jøder humanetiske? Visst har forbundet hatt sin berettigelse, den høylytte protesten har vekket, kirken, bevisstgjort den – og dermed gitt den styrken sin tilbake. Det var neppe HEFs tanke. Det er grenser for hvor lenge en kan protestere uten at det går mugg i materien.

Oppdrag utført. Nå skal en huske på at Human-Etisk forbund er en beskjeden gruppe. Men som det skjer med alle små som får stor oppmerksomhet, det høres ut som om verden er full av dem. Kanskje Human-Etisk forbund i sin nåværende form har hatt sin tid, det er over. Oppdrag utført. For midt i en sprut levde, søkende, åndelig bevisstgjort tid, virker HEF gammeldags. I bunn og grunn opplever jeg at HEFs liv og levnet er inspirert av tørr moralisme. Etikk uten overbygning ender alltid i moralisme eller metallklingende logikk. Men ren logikk – viser historien – har aldri vært menneskets aller beste venn.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar