Verdidebatt

Filosof Øverenget - den skamløse

De prostituerte har selv skylda for at noen blir tvunget til å selge sex, hevder filosof Einar Øverenget. Det slipper han ikke lett unna med.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Einar Øverenget viser i sin nedlatende og usedvanlig dårlig begrunnede tekst Korttenkte eskortepiker (Magasinet i Dagbladet lørdag 25. mai)at titler som filosof og forfatter kan være alt annet enn hedersbetegnelser. Istedenfor å fokusere på de reelle problemene og foreslå gode løsninger, velger han heller, som en inkvisitor på heksejakt, å peke ut lettvalgte syndebukker han offentlig kan fordømme, på helt feilaktig grunnlag, for slik å kunne sole seg i den selvgode moralistglansen. Og feigt nok unngå å konfrontere de virkelige skyldige.

I hele sin tekst gir Øverenget bare to argumenter, og begge feiler. Et er logisk ugyldig og det andre empirisk feil. At det står så dårlig til med hans sak kan man ane tidlig i teksten når han i sitt angrep på sexarbeideren Hege Grostad, istedenfor å svare henne med respekt, kommer med følgende unnvikende hersketeknikk, om du ikke forstår det, ser jeg ingen grunn til forsøke å overbevise deg. Denne type retoriske grep følges gjerne av pseudoargumenter, eller intet argument i det hele tatt, så vær på vakt. Øverenget viser seg som intet unntak, i tillegg til å tydeliggjøre for alles skue hans patroniserende holdning overfor kvinner som utfordrer ham intellektuelt.

Spørsmålet Hege stilte var hvorfor sexarbeid bør forbys, når sexkjøpsloven bare forverrer situasjonen til dem man vil hjelpe (eller "hjelpe"). Til dette spør Øverenget, "hvem ønsker å anbefale prostitusjon som en mulig karriere for sine barn?" Kan man bli mer usaklig? For det første, at noe ikke er forbudt er ikke synonymt med å anbefale det. (Merkelig lite presist til en filosof å være.) Det er lov å drikke alkohol, staten forbyr ikke det. Betyr det at vi som borgere da anbefaler våre barn å drikke? Nei, selvfølgelig ikke. For det andre, hva er det ved sexarbeid som skiller seg så tydelig ut her? Øverenget sammenligner det med tannlegeyrket, men det finnes jo et hav av andre lovlige yrker. Ville det vært mer anbefalingsverdig å jobbe i deler av finanssektoren som lever av andres ruin? Eller hva med telefonselgere som med vilje går etter de lettlurte, gjerne eldre mennesker, og sender dem modem etter modem? Her kunne jeg fortsatt i det vide og lange.

For det tredje er det heldigvis slik at når man blir myndig står vi fritt til å velge den karrieren vi selv vil, uavhengig av våre foreldres smak og preferanser. Håper vi nå kan slutte å høre dette tullete argumentet: Men ville du anbefalt noen du er glad i å gjøre det? For statens vedkommende – vi snakker tross alt om loven her – bør det være opp til dem selv.

"Men la meg likevel ta spørsmålet på alvor"

Men dessverre gjør ikke Øverenget som han lover. Øverenget nevner en rekke argumenter som vanligvis føres mot prostitusjon. Her gjør filosofen enda en skivebom som jeg lurer på kommer av korttenkthet eller bare sluhet. Ille er det iallefall. Disse argumentene har blitt gjendrevet eller tilbakevist, gang på gang – ikke som Øverenget uredelig skriver, at de er blitt "avvist". (Les Is Prostitution Harmful?).Kjære deg, det er en ganske viktig forskjell på å avvise argumenter og å tilbakevise dem.

Øverenget finner likevel de argumentene mot sexkjøpsloven som går på individets frihet og selvvalg interessante. Men også her – i fare for å gjenta meg selv – bommer han. Han sier at det motstanderne av sexkjøpsloven tar for gitt er at prostitusjon er noe den enkelte står fritt til å velge. Gjelder dette spesielt for prostituerte? I alles liv, i alle kontekster, står vi mer eller mindre fritt, med et begrenset antall alternativer. Sto ikke du fritt til å følge barnedrømmen din? Hva skjedde? Øverenget har på utspekulert vis snudd den ekstremt viktige problemstillingen på hodet. Det er tvang det handler om. Fravær av frihet. Og dette er noe alle forkjempere for sexkjøpsloven tar for gitt: Ingen kan fritt ha valgt å bli prostituert. Ikke?

En filosof bør være klar over viktigheten av empirisk forskning. At å forske på hvordan verden faktisk er, er et viktig middel mot fordommer vi har som ikke stemmer. At de fleste sexarbeidere føler seg tvunget inn i yrket er en slik fordom. For eksempel viser en dansk undersøkelse blant gateprostituerte at bare en av fire av dem følte seg tvunget inn i yrket (Les Kristians Riises innlegg). Føle seg tvunget betyr ikke nødvendigvis tvunget inn av andre, men heller tvunget av uheldige livsomstendigheter, som oftest rusavhengighet. For gateprostituerte er gjerne dette den minst dårlige måten å skaffe seg penger på. Videre er det er rimelig å anta at for innemarkedet er andelen som føler seg tvunget inn i yrket betraktelig lavere. Dette gjelder forøvrig også utenlandske sexarbeidere. Forskere på feltet er her entydige i sin slutning: De fleste kvinnene som drar til et rikere land for å selge sex, gjør det frivillig. Videre anbefaler forskerne å legalisere prostitusjon og at vi heller bør behandle dem som arbeidsimmigranter, med de rettighet (og forpliktelser) det forder. (Les artikkel fra Forskning.no)

I sum ser vi da at hypotesen om at de fleste prostituerte føler seg tvunget inn i yrket, er feil. Øverengets første argument er tilbakevist. (Trafficking er et annet og forferdelig problem, som vi kommer til nedenfor.)

Å opprettholde et marked

Hans andre argument, som er hovedgrunnen til at vi bør forby kjøp av seksuelle tjenester, er 'at det opprettholder et marked.' Hva betyr egentlig det, og er det et argument som holder? Det finnes mange markeder, deriblant et sexmarked. Argumentet ser her ut til å være at dersom man selger eller kjøper varer i et visst marked er man med på å opprettholde det. Samtidig finnes det store variasjoner innenfor alle markeder; produksjonsmåter, arbeidsforhold, bedriftsstørrelser. Og markeder er ikke en enhetlig størrelse, men er en kompleks samling av aktører. La oss ta klesmarkedet, eller klesindustrien, som eksempel. Her finnes all verden av variasjoner og aktører. Det finnes miljøvennlig industri med de beste arbeidsforhold, og det finnes forferdelig utbytting ved elendige arbeidskår og tilogmed barnearbeid. Betyr det at selgere og kjøpere i den gode delen av markedet er med å opprettholde, og dermed har et ansvar for, delen med de dårlige forhold? Nei. Det er ingen reell eller moralsk forbindelse. Kjøper man derimot klær som er produsert ved barnearbeid, ja da er det slik at man er med på å opprettholde noe som er galt. Å opprettholde klesmarkedet som sådan bommer på målet. Vi ser da at 'opprettholdelse av et marked'-argumentet ikke funker. Det samme gjelder også sexmarkedet.

Og det er her vi ser den måten dette pseudoargumentet skaper syndebukker. Hva slags forbindelse skulle det være mellom et frivillig sexsalg, med trygge rammer, og en situasjon der noen blir tvunget av bakmenn til å ha sex? Denne tanken om å opprettholde et marked er en illusjon. La oss si, hypotetisk sett, at alle frivillige sexarbeidere hadde sluttet å selge sex. Ville markedet forsvunnet? Ikke i det hele tatt. Etterspørselen er der fortsatt, og ville dermed gitt enda mere press på den elendige delen av sexmarkedet der tvang i er i bildet. Den mest fornuftige måten et samfunn kan fjerne makten disse bakmennene har og incentivene de har til å gjøre det de gjør, er å legge til rette for et marked med trygge og gode rammer. Det verste man kan gjøre er å la mafiaen ha monopol.

Hvem er den skyldige?

Øverenget avslutter faktisk med å gi de prostituerte selv skylden for ufrihet, tvang, krenkelser og trafficking. Dette er hårreisende – burde iallefall bli ansett slik. Og det er feigt. Han mener alle prostituerte som ikke er tvunget inn i yrket er skyld i at noen blir tvunget inn i prostitusjon, av den abstrakte og virkelighetsfjerne grunn at "de opprettholder et marked". At noen kan få seg til å si noe slikt er direkte skammelig. Selvfølgelig er det de som tvinger, de som mishandler, de som fratar noen friheten som har skyld. Selvfølgelig er det de som forårsaker disse ondene som er moralsk ansvarlig for dem. Og det er selvfølgelig dem politiet må gå etter.

Hver eneste ressurs som går til å spane på sexkjøpskunder, til å trakassere sexarbeidere, er en ressurs mindre til å gå etter mennesker som bedriver virkelig kriminalitet; de som tvinger og mishandler, og ødelegger andres liv. Mennene bak trafficking. Trafficking er et forferdelig problem som må hanskes med. Men sexarbeid er ikke lik trafficking. Som vi har sett er sexarbeid noe som i all hovedsak er frivillig valgt. Trafficking er ikke et arbeid, det er slaveri. Og en god måte å motarbeide sistnevnte på, å minimere innflytelsen til mafiaen, er å samarbeide med de prostituerte. Men da må vi først anerkjenne dem, gi dem den respekten de fortjener og de rettigheter de har krav på.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt