Nytt borgerlig kaos - En gavepakke til De Kristne?

Så er spetakkelet i gang igjen på den borgerlige siden. Dagen melder på sin førsteside i dag: “Nå slår det borgerlige samarbeidet sprekker. FrP vil ikke støtte en borgerlig regjering som de ikke selv får være med i. Velgerne til KrF og Venstre sier nei til en regjering med FrP. -Vi forutsetter at alle partier på borgerlig side strekker seg langt for å få til et borgerlig flertall, sier Høyre-leder Erna Solberg.”

Borgerlig krangel har ført til to valgnederlag med 8 års styre der i prinsippet samtlige borgerlige partier ble parkert på sidelinjen siden de rød-grønne kunne danne flertallsregjering i to perioder nå. KrF har måttet svelge 8 år med uopprettelig avkristning av land og institusjoner uten å få mere enn et snev av innflytelse på den politiske retningen som er blitt ført. Alt sammen på grunn av deres aversjoner mot FrP.

Da nytter det ikke om man har verdens beste [kristne] program på papiret. Gode intensjoner hjelper lite når man ikke tar grep og skaffer seg samarbeidspartnere og innflytelse. Skal de også i 2013 falle for eget grep og gi Jens nok en gavepakke, eller - som takk for 8 års avkristning - gå sammen med ham?

- - -

For 8 år siden var det Carl I Hagen og Kjell Magne Bondevik som røk i tottene på hverandre nøyaktig fire år etter at Hagen med ærbødighet hjalp Bondevik slik at han fikk innpass i regjeringskontorene. Utakk er verdens lønn, sies det, og Bondevik demonstrerte dette til gagns ved først å nekte Hagen stortingspresident embete for deretter å låse alle dører for et eventuelt samarbeide. Ved forrige stortingsvalg var det Høybråten som ikke ville klargjøre hvor han stod i forhold til FrP og Siv Jensen. Hva ville skje om KrF kom på vippen? Forvirringen var komplett, tapet deretter og spørsmålet ble kun av hypotetisk art.

Venstres leder Lars Sponheim var klarere. Han sa bestemt at han foretrakk Jens fremfor Jensen. Velgerne kvitterte med å sende partiet under sperregrensen og partilederen på hodet ut av Stortinget. Slik går det med en opposisjon uten strategi og vilje til samarbeid.

Motsatt er det med de politikere som har vist samarbeidsevne, vil forsøke å oppnå og komme fram til en felles politisk plattform. Det er denne konstruktivitet som har ført Jens og co til et knappest mulig flertall ved to stortingsperioder nå, samtidig som lammelsen har fått bre seg i KrF og Venstre. Valgforskere mener at en blokk som samarbeider og blir enige scorer mellom 2-4 % ekstra stemmer fordi de da opptrer troverdig, ansvarsfullt og søker å oppnå reell innflytelse i politikken.

- - -

Spetakkelet nå begynte med at VG presenterte en meningsmåling som viser at KrF og Venstres velgere er svært skeptiske til at FrP skal inn i regjeringskontorene. Knut Arild Hareide kvitterte med å si at “en blåblå flertallsregjering ikke er noe bedre enn en rødgrønn flertallsregjering”. FrP-leder Siv Jensen hilste tilbake med å si at en eventuell gjenopplivet sentrum/Høyre-regjering bare kunne glemme å ringe henne dersom de ville forhandle om et statsbudsjett. Venstre og KrF svarte med å si at de gjerne kunne tenke seg å forhandle om budsjettet med Arbeiderpartiet.

Godt, da vet vi det. KrF foretrekker altså Arbeiderpartiet fremfor en “blåblå” regjering å forhandle frem et statsbudsjett med om de sitter på vippen. Det sier oss også at Hareide ikke er villig til å sitte i en flertallsregjering med Høyre og FrP.

At samme meningsmåling viser at kun 11 % av de som sier de vil stemme KrF nå vil ha FrP med på laget vitner om at det opprinnelige verdikonservative grunnfjellet i partiet som tidligere sto for “Kåre Kristiansen” samarbeids-linjen er forvitret og marginalisert. Ved neste korsvei kan den være helt utradert.

Spetakkelet som utspiller seg i den borgerlige leiren i disse dager kan vise seg å være med på å gjøre utsiktene lysere for et nytt samarbeidsparti på borgerlig side, nemlig De Kristne. Mange av de som valgte å gå fra KrF for fire år siden grunnet mangel på samarbeidsvilje og -evne til å forhandle med FrP vil sannsynligvis nå kunne vurdere å vende tilbake for å stemme på dette partiet. KrF bør passe seg så de ikke også tar av de 11 % som nå sier at de stemmer KrF, men som altså fortsatt vil samarbeide med FrP.