Verdidebatt

Blanding av politikk og religion

Stadig hører og leser en om folk som blir hysterisk opprørt over det de mener er blanding av politikk og religion. Men åssen kan dette skilles?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Senest i anledning overnattingsturen i Oslo nylig, kom det kritikk fra en lokalpolitiker som mente han var medlem av et politisk parti for politikk og statskjerka for religion. Lignende argumentasjon kan stadig oppleves, bl.a. her på Verdidebatt.

Jeg kan skjønne at det er ei overgangssone mellom politikk og religion der det kan være litt vanskelig å si hva som er hva. Men jeg mener det vil være både urealistisk og uønskelig å skille politikk og religion.

Dette bl.a. fordi politikk formes av folks meninger, folks meninger formes i stor grad av livssyn. Om en leser Bibelen handler store deler av den om åssen vi skal forholde oss til forholda her på planeten Jorda. F.eks. omhandler de 10 bud: forhold mellom foreldre og unger, helgedagsfreden, ekteskap m.m., eiendomsrett, usannhetsformidling, drap m.m. Altså ting som òg snakkes om politisk.

Andre kan ha andre livssyn enn kristendom, og komme til andre(eller samme) konklusjoner enn kristne når det gjelder disse og andre saker, men de har alle et livssyn, og vil vel i stor grad ønske å påvirke verdens utvikling i tråd med dette.

Jeg kan nevne noen eksempel på folk som ikke har skilt mellom politikk og religion:

-Mange kjerker i Tyskland protesterte mot naziregimet.

-Norske kjerker protesterte mot naziregimet

-Sør-afrikanske trussamfunn protesterte mot apartheid

-Sør-amerikanske trussamfunn har bl.a. protestert mot materiell ulikhet.

-Mange kjerker verden over protesterer mot kommunismens verste sider, likeså pengediktaturets verste sider.

En kunne sikkert komme på flere eksempler, men jeg skulle gjerne få ei forklaring på hvorfor kjerkesamfunna burde forholdt seg passive i de sakene jeg nevner her.

Og jeg tenker på han politikeren som er statskjerkemedlem....Kristne vil nødvendigvis preges av kristen tru. En kristen med stemmerett vil nødvendigvis ta med seg kristne holdninger ved valg av parti, og en kristen politiker vil ta med seg holdningene videre i maktapparatet. Når en hører i kjerka om at ujevn fordeling av materielle goder ikke er bra, skal det ikke være lett å stemme for et forslag som vil gjøre fordelinga enda dårligere. Og om vedkommende da ikke skal la seg prege av den han/ho trur Gud er, hvem skal han/ho da la seg prege av?

Eller er det sånn at det er greit å blande livssyn og politikk for en ateist, men ikke for en kristen?

Ved kommende valg skal jeg blande religion og politikk ved å la den Hellige Ånds tempel vurdere hva som bør prege Norge framover. Jeg kan ikke sette noen annen ideologi høyere enn kristne idealer(som vi sikkert kan være uenige om hva er).

Ville overnattingsturen i Oslo være grei om det var andre enn prester som sto bak demonstrasjonen? De ville sikkert òg hatt et livssyn som blanda med politikk kunne ha ført til en sånn demonstrasjon. Er det greit at enhver demonstrant blander politikk med eget livssyn, mens kristne/prester ikke kan det?

Det står skrevet et sted i Bibelen: "Ta ikke del i verdens ufruktbare gjerninger, men refs dem heller"

Hva kristne har definert som ondt og ufruktbart opp gjennom åra har sikkert variert på godt og vondt, men i grunnlaget for kristen tru ligger det altså ei klar oppfordring om å ikke forholde seg likegyldig til urett en ser rundt seg. Den kristne tru gir altså mandat til å protestere.

Min konklusjon er at dogmet om et klart skille mellom politikk og religion må strykes fra lista over gangbare argumenter.......

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt