Leve rett

Shakespeares ord "å leve eller ikke leve, det er spørsmålet" er vel kjent for de fleste men hans ord "en tåpe ser på seg selv som en vismann, men en vismann erkjenner at han er en tåpe"

Vi er vel alle ganske så selvsentrerte i vårt eget univers. De enkle svarene vi selv finner har vi en lei tendens til å men at andre også logisk bør følge. Selv i vanskelige valg, hvor vi selv har strebet, mener vi ofte at andre letter enn oss selv bør klare det samme.

En trend i tiden er det å leve sunnt og ta vare på egen helse. Målet for dette kan være litt sprikende alt fra at det sparer samfunnet for helsehjelp og penger til en mening om at mennesker blir lykkeligere av å være sunne eller argumentet om at da lever vi lenger.

For den enkelte er det vel bare å plukke fra den lange listen man får servert i mediene hver dag om hvor fortreffelig det er med sunn helse og ansvar for egen helse.

Lite spør man seg om målene som pekes ut er realistiske eller i det hele tatt ønskelige for den enkelte. Ikke snakker man så mye om hvor mange som står bak den nye sunnhetstrenden ei heller hvordan eller hvem som målbærer den.

Som sagt er vi som mennesker i utgangspunktet selvsentrerte, de vi interesserer oss for tar vi for gitt at andre også interesserer seg for. Det øyeblikk vi ikke finner gehør for våre interesser hos andre begynner jakten på likesinnede. Det kan være en uheldig jakt for den kan føre til at vi lever våre liv i en boble omgitt av mennesker som langt på vei er like oss selv.

Det kan resultere i at vi mister nyanser og ikke minst vår forståelse for de som ikke er som oss blir mindre og vår toleranse for motbør eller annerledes tenkning blir mindre. Boblens hinne blir sterker og støy utenifra blir svakere.

Landsorganisasjonen har fått en ny leder som taler sunnhetstrendenes røster midt i mot. Hun er storrøker og synes ikke så mye om trening. Dette har falt noen tungt for brystet, en med makt i samfunnet som ikke hegner om sunnhetens fortreffelighet er ikke lett å svelge.

Hadde man spurt en arbeider om trening for 100 år siden ville vel vedkommende sett rart på enn. Med ti timers dager med hardt fysisk arbeide var neppe trening tinger man tenkte på etter jobb. Men sitter man på et kontor i dag hvor det meste av dagens bevegelse begrenser seg til en tur bort til printeren og kaffemaskinen kan muligens trening ha noe for seg.

Alt her ser vi at det som passer for noen ikke nødvendigvis er det riktige for andre. Det kan da bli destruktivt fremfor konstruktivt  når vi ikke tar med oss ulikhetene og nyansene.

Det er heller ikke slik at et sunn legeme gir robuste mennesker. Vi trenger noen vondter og vi trenger noen smeller i livet for å takle det. Oppturen etter en nedtur kan være utrolig. Det gir en innsikt man ellers ikke vlille fått og det gjør også at man er bedre rustet til neste nedtur eller rett og slett at det man før ville sett på som en nedtur rett og slett ikke blir oppfattet som noen nedtur.

I Aftenposten i dag har de en liten faktaboks som kan være interessant ikke grunnet det som listes opp men heller fordi den ikke forteller noe om hvordan man har kommet frem til resultatene.

Begrepene er da viktige. Hva er moderat fysisk aktivitet hver dag og er fysisk aktivitet synonymt med trening? Det er vel ikke så underlig at det er forskjeller mellom Oslo øst og vest når det kommer til trening, men betyr det at det er forskjeller mellom Oslo øst og vest når det kommer til fysisk aktivitet?

Da er vi jo litt tilbake til forskjellen mellom den klassiske arbeideren og funksjonæren. Det er nok langt flere av typen "klassiske arbeider" på østkanten i Oslo og langt flere funksjonærer på vestkanten i Oslo.

Det kan skape et ganske forvridd virkelighetsbilde om man lar gruppen funksjonærer legge listen for hva som er det rette liv. Deres innsikt er utvilsomt stort når det kommer til klassisk skolsk utdanning men er den like stor når det kommer til innsikt i andres levde liv?

Troen på at det er enkeltdeler ved mennesket som utgjør forskjellen tror jeg er en farlig vei å gå, mennesker er en helhet og ikke stykkvis og oppdelt. Lykke, sunnhet, langt liv og så videre er udefinerbare størrelser rett og slett. Det som gjør noen lykkelige gjør andre ulykkelige, det å leve et langt liv uten innhold er rett for noen det å leve et kort liv med innhold rett for andre. Noen ønsker ikke et langt liv med masse innhold og så videre.

Det finnes ikke annen konklusjon enn at et rett liv rett og slett ikke kan nedfestes på papir og sendes ut i postkassen til folk. Den eneste som tjener på slik er postbudet som får sin daglige dose med moderat fysisk aktivitet.