En sladrehanks bekjennelse

Nå skal det sies at jeg har gjort dette helt på egenhånd og ikke i regi av noen organisasjon eller med bakgrunn i annet livssyn enn mitt eget.

Hva var så bakgrunnen for mitt angiveri. Vel det startet med at en av mine barns lærere som var kristen syntes det var en fin ting å synge noen kristne takkesanger før barna spiste maten sin. Det er jo ikke noe galt med det om alle er enige om at det er en gud man bør takke for maten og ikke ens foresatte som har kjøpt den inn og muligens også tilberedt den.

Jeg informerte derfor skolen om denne praksis og sa at jeg mente den var uheldig da dette ikke var noe man kan annse som vanlig praksis hos alle elevene. Jeg bør vel opplyse om at mine barn heller ikke praktiserer noen takk for maten sanger til meg som forsørger før de inntar sine måltider.

Læreren ble veldig opprørt av dette og det ble vel gitt ganske klart uttrykk for hvor lite tolerant jeg var og ikke minst var det langt over streken at jeg gikk til ledelsen ved skolen med dette.

For min del var dette ganske grei skuring egentlig. Enten tok jeg feil eller jeg fikk medhold. Det viste seg jo at jeg fikk medhold for det ble slutt på syngingen. Nå skal det sies at jeg ikke har noe imot sang eller sang før maten. Det jeg som sagt reagerer på er at det skal takkes til en spesifikk gud for denne maten selv fra de som ikke måtte tro på denne guden.

I et annet tilfelle var jeg vel ikke egentlig angiver eller sladrehank. I det tilfellet benyttet jeg meg bare av angjeldende rundskriv og anbefalinger når det kom til innholdet i skoleavsluttningen før Jul. Jeg påpekte at de religiøse sangene kunne man droppe da det ikke var alle ungene som var religiøe og de som var det hadde vel heller ikke alle den samme religionen.

Det var jo tross alt en skoleavsluttning og ikke en julefeiring man snakket om. Som kjent kommer jula ofte lenge etter at skoledøren stenger. Mulig læreren som jeg jo hadde korrigerte ikke turte å stå løpet ut for det ble ikke noen kristne julesanger på den avsluttningen.

Jeg har vel hatt en del andre tilfeller også hvor religiøs praksis i skolen har fått seg en knekk grunnet mitt angiveri og sladrehankmentalitet. Det jeg muligens reagerte mest på var alle de foresatte som mente de ikke hadde tid til at slikt ble gjort etter skoletid for da var de jo så opptatt. Det var fotballtrening og masse annet og skulle man så legge inn øving i sang for planlagte avsluttning i kirken etter skoletid ble det meget vanskelig. Så langt hvor langt mange er villige til å strekke seg for sin tro og religion. Etter mitt skjønn er det ikke lange strekkningen.

Heldigvis for både meg og skolen gikk ikke mine barn på en skole hvor skolegudstjenester var lagt til ordinær skoletid og var obligatoriske eller semiobligatoriske ved at det ble sammenblandet med den øvrige avsluttningen. Hadde så vært ville jeg nok kunne tilskrives enda mer nedverdigene betegnelser enn angiver og sladrehank.

På den annen side er vel ikke angiveri og sladring egentlig noe negativt. Det er vel stort sett i kriminelle miljøer dette er negativt. I de fleste lovlydige menneskers liv er det faktisk både en plikt og en god gjerning å si ifra når noe er galt eller om noen gjør noe galt.