Jesus I oss?

Jeg bare tenkte på en ting.. Når Jesus sier at: Hvor to eller flere er samlet i mitt navn, der er jeg midt i blandt dem. (noe sånn). . På mange kristne ungdomsfestivaler blir dette tatt opp på møtene. Og jeg har i det siste begynt å tenke litt ærlig rundt dette.

"Ja, okey... Vi er flere her som er samlet i ditt navn, Jesus.. Men hvor er du?" Det har frustrert meg såå mange ganger at Jesus legger noe stort i at han "er tilstede". Fordi, som jeg pleier å klage til Gud, det hjelper meg svært lite at Han er tilstede, hvis jeg verken kan se han, høre han, føle armene hans rundt meg osv... Det er frustrerende!! Og det skaper en lengsel som aldri kan fylles her i verden.

Men på toget hjem fra Stavanger i kveld, mens jeg satt og reflekterte over dette verset (igjen), slo det meg.. Hva hvis det betyr at Jesus er I oss? I meg? I deg? Ikke at han fyller luftrommet mellom oss, som et eller annet usynlig åndelig.. Men at Jesus er tilstede i hver og en av oss? Og at når vi elsker vår neste, så elsker vi samtidig Jesus.. Fordi.. Vi er jo skapt i Hans bilde?

Jeg vet ikke om jeg er helt på villspor nå, men det bildet synes jeg er mye mer forståelig og lettere å forholde seg til.. Og det gjør det lettere for meg å ville praktisere den kristne nestekjærligheten i møte med mine medmennesker! Hvis jeg kan klare å se Jesus i dem, på en måte..

Noen som har noen kommentarer på det?