Takk for i går! Håper dere alle kjenner en god følelse ved å møte våren. Med eller utten piller.
Jeg skrev i går at mye kjennes lettere nå når lykkepillenes slør har lagt et filter mellom meg og verden.
Men jeg kjenner en annen gryende uro:
Vil kjemien ta fra meg tydeligheten i samvittighetens, til tider, nagende stemme?
Blir det lettere å (unnskyld uttrykket ) drite i ulike utfordringer som kaller på oppmerksomheten og innsatsen min?
Jeg så en film i går som fikk meg til å grøsse mer en " Pulp Fiction ".
Den handlet om legemiddelindustriens kyniske arbeid for å tilpasse sin megaindustri etter utviklingen av oss stressa og lidende mennesker i et samfunn der det blir fler og fler som må slippe taket i fellesskapet og seile sin egen sjø, eller bare trenger litt "støtte" for å tåle et økende press i hverdagen.
Og pillene som siden 50-tallet har blitt utviklet,selger som hakka møkk spes over den vestlige del av verden.
Valium ble i sin tid markedsført i svært positive vendinger som " husmorens trøst og hjelp " i en dag med litt for mange gjøremål." Helt til hundretusner satt i avhengighetens grusomme garn.
Jo da, vi skal vel takke og være glade fordi det finnes hjelp å få når klumpen av uro og stress i mellomgulvet blir for vond å leve med.
Og det er ofte svært ubehagelig å innrømme at en ellers synlig vellykkethet har sprekker bak fasaden.
MEN.,
Jeg har altså en gryende uro.............
Jeg har også en drøm...........
Hva om vi bestemte oss for å lenke oss tettere sammen i denne sårbarheten vår, snakket åpent om hvor naturlig det er å føle sorg, redsel, uro og uoverkommelig stress.........
Da ville vi kanskje i samla flokk flytte uroen over på en kynisk legemiddelindustri, som ikke ville fått like godt feste i et modigere folkeferd!
Men inntil da kan jeg jo fortsette å drømme, og dere med altfor stressa hverdager må vel også fortsette å putte noen støttende piller ned i stresskofferten sammen med dokumenter og nistepakke.
Det er synd på mennesket.
God helg, og en varm klem til deg som trenger det!
M.V.H. Ragnhild Elise Anmarkrud.