Arnfinn Clementsen

45

Slipp livet løs!

Det er bare å innrømme det. Kristenliv og menighetsliv er fylt av veldig mye “må, måtte, burde og skal”. Men alternativet er ikke ansvarsløshet.

Publisert: 27. apr 2013

Ansvar og forpliktelse er en del av det å være menneske, og frihet og ansvar går hånd i hånd. Problemet er bare at når kristenlivet bygges på krav og usunn ansvarsfølelse, forsvinner gleden og energien, og i stedet for effektivitet og resultater blir det slitasje og frustrasjoner. Det finnes en bedre vei og en sunn balanse.

Vi må gjøre mer for Gud. 
Når feilaktige forventninger til seg selv og andre får dominere i kristenliv og menighetsliv, forsvinner friheten, kraften og gleden. I stedet blir det fordømmelse og dårlig selvfølelse, og med det følger kritiske og negative holdninger. I stedet for å være opptatt av mennesker blir vi opptatt av hvordan mennesker ser ut og hva mennesker gjør. Hele tiden må vi gjøre mer og for å bli godtatt, og hvis vi bare gjør mer for Gud og menigheten, vil større ting skje. Sannheten er at Gud ikke er avhengig av hva vi kan gjøre for ham. I stedet vil han leve sitt liv gjennom oss!

Vi må be mer. Jeg husker godt fra ungdomsårene. Jeg ville bli en “bønnekjempe” og gjøre mye for Gud. Jeg sto opp grytidlig og bestemte meg for å be flere timer hver morgen, men alt for ofte falt jeg i søvn. I stedet for mer salvelse og kraft kom fordømmelsen. Etter hvert forsto jeg at bønn ikke handlet om antall timer eller mengde ord, men om relasjon med Gud. Da fikk bønnelivet og kristenlivet en helt annen dimensjon.

Vi må ha en en oppgave. Jeg tror på en visjon og en retning for menigheten, og jeg tror på lederskap. Men menigheten består av unike mennesker med ulike talenter og nådegaver, og med det et mangfold av funksjoner. I kirke og menighetsliv må ofte lederne mase på folk for å få de til å ta på seg en oppgave innen menighetens mange virkegrener. Det er et slit å holde  “holde hjulene i gang”. Hva med å “nullstille virksomheten” og se etter nådegaver i stedet for oppgaver? Det ville blir en stor utfordring, ikke minst for lederskapet. Mye ville bli forandret, men kanskje vi fikk se nytt engasjement og større resultater. Spørsmålet er hvem som våger å slppe livet løs!

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Publisert nesten 8 år siden
Arnfinn Clementsen. Gå til den siterte teksten.
Spørsmålet er hvem som våger å slppe livet løs!

Vil dette hjelpe deg? -choosing-the-orchestra-conductor

Kommentar #2

randi bergan

6 innlegg  299 kommentarer

Publisert nesten 8 år siden

Fint innlegg. Du setter fokus på noe viktig: at mennesker får oppgaver de selv syns de passer til og har lyst til å ta på seg.Det blir da mer givende å være med i frivillig arbeid.

Alle våre "burder" er en tung byrde.Hvis vi i stedet fokuserer på alle de gode ting vi faktisk gjør...

Alle smil og vennlige ord, støtte til andre, alle julekort, alle blomster som er delt ut, alle de små ting vi gir av vennlighet hver dag kan være til stor velsignelse for andre.Alle kaker som er bakt, alle velsmakende måltid som er tilberedt i til innbudte gjester. Alle vi husket i våre bønner. Ikke for at vi skal hovere, men se alle muligheter vi har til å spre velsignelse og godt rundt oss.Det er disse  handlinger  i hverdagen som gir glede både oss selv og til de vi har rundt oss.Så la oss fortsette å gjøre det gode.En gjerning gjort i godhet er aldri bortkastet.

 

Kommentar #3

Terje Johs. Johansen

26 innlegg  1906 kommentarer

Veldig bra sagt, Arnfinn

Publisert nesten 8 år siden

Jeg har faktisk hvert innom disse tankene i disse dager selv. Vi høre stadig at vi må gjøre en masse for Gud. Vi må ditt og vi må datt. Vi skal starte flere menigheter samtidig som vi må be og faste opp til flere ganger på en kort tid.

Da jeg ble frelst talte Herren til meg og sa at nå lever du ikke lenger selv. Nå er det jeg som lever i og igjennom deg, og det er jeg som vil virke i deg både å ville og virke til mitt behag. Tenk om vi kunne som sangeren si: "Hvile, hvile, hvilende på Herrens sterke arm". Ja, da tror jeg kristendommen vil få vind i seglene slik at Herren kommer i fokus og ikke menneskene.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere