Terje Askan

53

Norge, ytringsfriheten og meningsfellesskapet

Intet vestlig land er bebodd av et større meningsfellesskap enn Norge. En internasjonal undersøkelse fra 2011 viser at vi må helt til Asia for å finne land der meningene er mer samstemte. (Forskning.no 24.04.2013). Hva betyr det i praksis?

Publisert: 25. apr 2013

Med et sideblikk til dagens Italia er norsk konformitet som politisk fortrinn blitt synligere enn på lenge. Medaljen har imidlertid to sider. På andre siden av dette meningsfellesskapets hegemoni, kommer alternativenes domene til syne, midt ute i medielandskapet.

Alternativene trenger medienes eksponeringskraft for å bli bredt og godt synlige, vi kan så bare håpe at også dybden i alternativene får være med.

Slik oppstår den moderne avhengighet av media. Går vi videre, blir neste spørsmål hvorledes de makter, og ikke minst ønsker, å oppfylle den grunnleggende samfunnskontrakten. En kontrakt de også selv refererer til. For å oppnå det ønsket, er nok mediene avhengig av både et våkent leserkorps og tilbakemeldinger. 

Medienes må bli eksponert i fullt lys. Åpenhet, arenaer og tilbakemeldinger trengs. Mediene og også almenheten har behov for å se kritiske analyser og synspunkter på mediene i et samfunnsperspektiv. Internett og den teknologiske utviklingen har bidratt sterkt til at mulighetene for slike tilbakemeldinger er blitt bedre enn noen gang.

Debattene i avisene har fått nytt liv. Ytringsfriheten er omhegnet. Internett står vid åpen for synspunkter på medienes eksponering, også fra bloggere og et utall nettsider. Mobiltelefoner og sosiale medier reagerer raskt på det spektakulære.

Vi har samtidig observert en trend i retning av sterk medietilpasning av den informasjon som går ut til mediene. En alvorlig autentisitetssvikt i meningsdannelsen blir ofte resultatet. En slik retorisk tilpasningen av realitetene skjer nå nærmest kontinuerlig, utført med sterk involvering av en hær av kommunikasjonsspesialister. I det offentlige er det for tiden ansatt dobbelt så mange kommunikasjonsfolk som det er journalister i mediene.

Denne raskt voksende yrkesgruppen har som sin oppgave å forme nyheter og hendinger slik at organisasjon eller oppdragsgiver fremstår i et så positivt lys som mulig. Et betydelig tap av autentisitet blir resultatet.

Slik får en til dels udemokratisk løsning bli en viktig aktør midt i demokratiet. Motvekten får bli at den utvalgte informasjon samtidig kan bli kvalitetssikret.

I lys av slike nye mønstre kan det se ut til at vi virkelig har entret medietidsalderen. Medienes uttrykk er blitt bredere og viktigere enn noen gang. Så mer enn noen gang trenger vi forstandig innflytelse på mediene, midt i deres hvileløse balansegang mellom etikk og kommersialitet.

www.folkogmedia.no

Terje G. Askan

Kommentar #1

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert over 8 år siden

Jeg er betenkt over at det er flere medierådgivere enn journalister. 

Jeg er enda mer betenkt over at offentlige etater og regjeringsapparatet har mange rådgivere i arbeide for å fremme sine saker på best mulig måte. Samtidig er det forbudt å bedrive politisk reklame i etermediene.

Dette kan være en liten floke det kan være verd å forsøke å løse opp i. Medierådgivere er dyre sammenlignet med en informasjonsavdeling i et departement. Jeg forventer et usminket budskap fra et offentlig kontor, og ikke et ny-taledokument som skal fortelle meg hva jeg skal mene om et vedtak.

Jeg finner det upassende at man trenger konsulentfirmaer for å selge saker som regjeringen arbeider med for å få dem frem "riktig". Hos meg skapes et inntrykk av at det ikke er sakens innhold som er det viktige, men hva et regjeringsapparat kan få meg til å gå på.

Da har vi en feil informasjonspolitikk. Da kan det til og med tenkes at slik minimale barrierer som partifiansiert reklame i etermediene kan falle for at alle omsvøpsløst skal kunne reklamere for sitt på en enda friere måte, og så får vi slåss oss frem til en virkelighet som blir til å forstå fremfor et innbildt bilde.  

Kommentar #2

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Hos meg skapes et inntrykk av at det ikke er sakens innhold som er det viktige, men hva et regjeringsapparat kan få meg til å gå på.

Er det ikke bra da at vi har korrigerende forskning overfor både dette og subjektive oppfatninger, på en del områder?

Kommentar #3

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Arild Holta. Gå til den siterte teksten.
r det ikke bra da at vi har korrigerende forskning overfor både dette og subjektive oppfatninger, på en del områder?

Har vi det? Er det din alternative "forskning" på barnevern som skal i ilden igjen? Nå må du slutte å minituøst forfølge alle som er uenig med deg om Barnevernet. 

Kommentar #4

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Skjerp deg

Publisert rundt 8 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Er det din alternative "forskning"

Begrepet "alternativ" er appell til følelser eller assosiasjoner til det useriøse.

Ordet "forskning" i hermetegn er appell til følelser og assosiasjoner om at forskningen holder dårligere kvalitet. Det gjør den ikke. Tvert imot handler det om forskning som holder høy kvalitet.

Sitat: må du slutte å minituøst forfølge alle som er uenig med deg

Offerrolle er også manipulering.

Heldigvis finnes det mye forskning av god kvalitet som kan korrigere manipulering, politikernes subjektive idéer, propaganda osv. Men man kan ikke forvente at de som driver med propaganda og synsing skal komme med slik forskning. Tvert imot vil de løfte fram dårlig forskning som fra en vitenskapskritisk synsvinkel gjerne ikke beviser annet enn at forskningen ikke var god eller omfattende nok. For forskningen kan jo ANTYDE at motparten har feil, og da kan den brukes for å styrke egen og andres overbevisning om ønsket mening.

Men du kan altså i kraft av din subjektive synsing avfeie forskning som "forskning". Ikke dårlig!

Det er bra man har ytringsfrihet på internett, når media og makt er innehaver av Sannheten enten kvalitetsforskning sier si eller så.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere