Norge, ytringsfriheten og meningsfellesskapet

Med et sideblikk til dagens Italia er norsk konformitet som politisk fortrinn blitt synligere enn på lenge. Medaljen har imidlertid to sider. På andre siden av dette meningsfellesskapets hegemoni, kommer alternativenes domene til syne, midt ute i medielandskapet.

Alternativene trenger medienes eksponeringskraft for å bli bredt og godt synlige, vi kan så bare håpe at også dybden i alternativene får være med.

Slik oppstår den moderne avhengighet av media. Går vi videre, blir neste spørsmål hvorledes de makter, og ikke minst ønsker, å oppfylle den grunnleggende samfunnskontrakten. En kontrakt de også selv refererer til. For å oppnå det ønsket, er nok mediene avhengig av både et våkent leserkorps og tilbakemeldinger.

Medienes må bli eksponert i fullt lys. Åpenhet, arenaer og tilbakemeldinger trengs. Mediene og også almenheten har behov for å se kritiske analyser og synspunkter på mediene i et samfunnsperspektiv. Internett og den teknologiske utviklingen har bidratt sterkt til at mulighetene for slike tilbakemeldinger er blitt bedre enn noen gang.

Debattene i avisene har fått nytt liv. Ytringsfriheten er omhegnet. Internett står vid åpen for synspunkter på medienes eksponering, også fra bloggere og et utall nettsider. Mobiltelefoner og sosiale medier reagerer raskt på det spektakulære.

Vi har samtidig observert en trend i retning av sterk medietilpasning av den informasjon som går ut til mediene. En alvorlig autentisitetssvikt i meningsdannelsen blir ofte resultatet. En slik retorisk tilpasningen av realitetene skjer nå nærmest kontinuerlig, utført med sterk involvering av en hær av kommunikasjonsspesialister. I det offentlige er det for tiden ansatt dobbelt så mange kommunikasjonsfolk som det er journalister i mediene.

Denne raskt voksende yrkesgruppen har som sin oppgave å forme nyheter og hendinger slik at organisasjon eller oppdragsgiver fremstår i et så positivt lys som mulig. Et betydelig tap av autentisitet blir resultatet.

Slik får en til dels udemokratisk løsning bli en viktig aktør midt i demokratiet. Motvekten får bli at den utvalgte informasjon samtidig kan bli kvalitetssikret.

I lys av slike nye mønstre kan det se ut til at vi virkelig har entret medietidsalderen. Medienes uttrykk er blitt bredere og viktigere enn noen gang. Så mer enn noen gang trenger vi forstandig innflytelse på mediene, midt i deres hvileløse balansegang mellom etikk og kommersialitet.

www.folkogmedia.no

Terje G. Askan