Bjørn Vidar Lerøen

3

En statsfinansiert oljemotstander

Oljeindustrien har ikke mye støtte å hente i Den norske kirke, men kirken har alt å tjene på å bli finansiert av den rike oljestaten også i fremtiden.

Publisert: 23. apr 2013

I det rike Norge har man også råd til å være motstander av rikdommens kilde.

Mot stemmende til fire frimodige sjeler vedtok Kirkemøtet en uttalelse om etisk forvaltning av oljeressurser og oljepenger. Kirkemøtet foreslår at regjeringen oppretter en kommisjon som skal vurdere de etiske sidene ved forvaltningen av vår petroleumsformue. Den norske modellen – ettertraktet i mange land i verden – er altså ikke etisk nok?

Den Norske Kirke har tatt et standpunkt som klart bryter med politikken til landets største partier; et standpunkt som må loggføres på den politiske venstresiden. Saken reiser samtidig spørsmål om Kirkemøtets legitimitet i folkekirkens brede medlemsmasse. Hvor er Kirkemøtets uttalelse forankret?

En interessant observasjon fra Kirkemøtet er at to kvinnelige politikere, Aud Kvalbein fra Kristelig Folkeparti og Ann-Kirstin Sørvik fra Senterpartiet stemte imot uttalelsen. Kvalbein har vært varaordfører og er nå byråd i Oslo. Sørvik er ordfører i Averøy kommune på Nordmøre. Begge er sterkt engasjerte i politikk og i kirkeliv.

“Kirken skal drive med sitt, politikerne med sitt. Kirkemøtet har ingenting med å uttale seg om tempoet i oljeutvinningen eller hvordan Statens pensjonsfond, utland skal forvaltes”, sier Ann-Kristin Sørvik til den kristelige dagsavisen Vårt Land.

Mange av de som arbeider i norsk olje- og gassvirksomhet vil føle seg stigmatisert gjennom vedtaket som er gjort i Den norske kirkes øverste organ. Veien til utmelding blir kortere for noen.

50 år etter at Norge erklærte suverenitet over kontinentalsokkelen og fikk på plass det grunnleggende lovverk for å innlede jakten på og gass, slår den statsfinansierte norske kirke til, og krever en mer etisk forvaltning av petroleumsformuen; den fysiske og den fiskale.

Uttalelsen fra Kirkemøtet skaper et inntrykk av at de vel 4 000 milliarder kroner som står på bok i Statens Pensjonsfond Utland (SPU) og de mange arbeidsplasser som er skapt i olje- og gassindustrien er kommet til på en lurvete måte. Uttalelsen bygger på en grunnleggende tvil på om uttapping av naturressursene olje og gass er forenelig med selve skaperverket og en tilsynelatende tro på at hydrokarbonsamfunnet kan erstattes av fornybarhetssamfunnet bare vi viser større velvilje for å satse på de nye løsningene.

Det er ingen som ikke ser at verden trenger nye energikilder, men det tar tid å utvikle den nye energien. Underveis mot et nytt energisamfunn trenger vi fortsatt energi. For kort tid siden la ExxonMobil frem sitt syn på verdens energisituasjon. Analytikerne i et av verdens største energiselskaper slår fast at olje og gass vil stå for 60 prosent av den globale energiproduksjonen i 2040, mot 55 prosent i dag. Det betyr at vi må anstrenge oss til det ytterste for å få mest mulig ut av de olje- og gassfeltene som er påvist og dertil lete etter nye kilder.

De siste ti årene er oljeproduksjonen på norsk sokkel redusert med 50 prosent. Kirkemøtet mener at tempoet i oljeutvinningen skal dempes. Samtidig skal vi investere mer av vår petroleumsformue i den fattige verden med lavere krav til økonomisk gevinst.

Jeg ble i forkant av Kirkemøtet kontaktet av Vårt Land og invitert til å skrive en kommentarartikkel om forvaltningen av petroleumsformuen. Jeg skrev artikkelen i et språk som var teologisk og kirkelig gjenkjennelig. Det var ert forsøk på å tilnærme meg spørsmålet på kirkens premisser og åpne fort dialog.

Jeg skrev blant annet:

”Spørsmålet er om oljen og gassen er en velsignelse eller en forbannelse, og i kirkelig kontekst: er utvinning av naturressursene olje og gass synd mot skaperverket og Skaperen? Vårt økende behov for energi henger dypest sett sammen med oppfyllelsen av marsjordren fra skapelsesberetningen om å bli mange og legge jorden under oss. Befolkningsveksten og energiforbruket har historisk så langt aldri vært sterkere enn i det 20. århundre. De tok vi oljen i bruk og skapte hydrokarbonsamfunnet. Ingen råvare har påvirket menneskehetens historie sterkere og brakt mer fremgang enn oljen.”

Jeg minnet om den solidaritetsutfordring som er knyttet til at halvannen milliarder mennesker blant oss er avskåret fra elektrisitet. Jeg minnet samtidig om at den største klimatrussel i dag er økende bruk av kull. Jeg etterlyste kirkens faglige begrunnelse for det vedtak som ble gjort på Kirkemøtet i Kristiansand.

Artikkelen avstedkom straks en kommentar fra nestlederen i Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud, som mente jeg opptrådte nedlatende i den hensikt å bringe kirken til taushet.

Mitt anliggende er ikke å bringe kirken til taushet. Mitt anliggende er å få kirken til å lytte.

Norges oljeproduksjon er et viktig, men ikke avgjørende bidrag, til å skaffe verden den energi vi trenger hver dag. Hvis den norske oljeproduksjonen synker ytterligere eller bortfaller helt, er det andre land som overtar og tilbyr en produksjon som er mer miljøproblematisk enn den norske. Vi kunne fortsette resonnementene og si at dersom Norge avvikler kullproduksjonen på Svalbard vil bortfallet av de norske kulleveransene bli erstattet av kull fra andre deler av verden. Deretter måtte man skaffe alternative til kullkraften som holder liv i den store norske bosettingen i Longyearbyen.

Samtidig som Den norske kirke byr olje- og gassindustrien opp til kamp, utvider Kong Kull sitt globale kongedømme. Dette skaper tilsynelatende ingen bekymring blant den kirkelige elite som reiser til Kirkemøtet.

Hvordan vil kirken at verdens energibehov skal dekkes?

Det skal mer enn et Kirkemøte og en etikk-kommisjon for petroleum til for å finne et svar som er til å leve med.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Publisert nesten 8 år siden
Bjørn Vidar Lerøen. Gå til den siterte teksten.
Den norske modellen – ettertraktet i mange land i verden – er altså ikke etisk nok?

Det er den åpenbart ikke. Slikt måles ikke opp mot hva andre gjør, men opp mot hva som faktisk er mulig. Den norske modellen kan klart bli bedre. Så får andre land gjøre som de finner riktig.

Det er flott at DNK tar aktivt stilling til miljøspørsmål. Det synes også som helligtekstene gir slik tydelig mandat. For det gis vel helt klare formaninger om å forvalte skaperverket? Det er derfor sannelig på høy tid at ikke minst DNK tar sitt erklærte forvaltningsansvar på alvor. Dette kan man, for øvrig, fint gjøre uten at det går partipolitikk i saken. DNK kan fint artikulere eget selvstendig ståsted i slike spørsmål uten å skjele til politiske partier, like meget som, for eksempel, alskens frivillige organisasjoner gjør det. For selve saken er viktig, helt uavhengig av hva tilfeldige politiske partier måtte mene og ikke mene, i går, i dag, og i morgen, om saken.

Kommentar #2

Ben Økland

15 innlegg  4083 kommentarer

Norge har en modig, ærlig og konsekvent folkekirke.

Publisert nesten 8 år siden

"For selve saken er viktig, helt uavhengig av hva tilfeldige politiske partier måtte mene og ikke mene, i går, i dag, og i morgen, om saken", skriver Robin Haug klokt.

Hvor viktig?

Legg merke til at Kirken sjelden heiser signalflagg i spørsmål som mange mener hører hjemme på den politiske arena. Når Kirken allikevel anser situasjonen nødvendig for å gå til et slikt skrtt, så bør enhver merke seg begivenheten. Her dreier det seg om en veldig viktig sak.

"Kirkens grunn" talte makten midt imot hin påskesøndag i 1942. Den norske kirke er uredd, og det er flott. Nå taler Kirken igjen "Roma midt imot" og dømmer politiske prinsipper innen de tre, store "fossilpartiene" nord og ned.

"Fossilpartiene" sine klimapolitisk vanvittige standpunkter innen oljepolitikken er en hån mot skaperverkets finstemte, økologiske balanse. Oljeformuen forvaltes ene og alene ut fra pengegriskhet, mens fattigdomsprobleme i verden ikke avhjelpes en tøddel, og det utgjør en direkte fornærmelse av Kristi kjærlighetsbudskap.

Kirken sier ærlig fra, ut fra de verdier kirken forvalter.

Så velger Bjørn Vidar Lerøen her (og Frp på "dagsnytt atten") å angripe den norske kirke. Dem om det...

 

Kommentar #3

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Kirken

Publisert nesten 8 år siden
Ben Økland. Gå til den siterte teksten.
Så velger Bjørn Vidar Lerøen her (og Frp på

Har IKKE som oppgave å fortelle hvem vi skal stemme på...De er ikke et politisk organ.

Kommentar #4

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Jasså Haug..?

Publisert nesten 8 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.
Det er flott at DNK tar aktivt stilling til miljøspørsmål. Det synes også som helligtekstene gir slik tydelig mandat. For det gis vel helt klare formaninger om å forvalte skaperverket? Det er derfor sannelig på høy tid at ikke minst DNK tar sitt erklærte forvaltningsansvar på alvor.

Var det ikke du som i en annen tråd her ville forby kristne partier..? Hvordan kan du da mene det greit for kirken å mene noe om politikk..?

Kommentar #5

Ben Økland

15 innlegg  4083 kommentarer

Kolerisk og forfeilet fra Anders Anundsen, Rune Holt

Publisert nesten 8 år siden

Frp-Anundsen påsto (på "dagsnytt atten") at kirken bedrev partipolitikk, at kirken uttalte seg om politiske partier, og at den slags hadde kirken vær så god å avholde seg fra! Han virket temmelig oppøst.

Ja, Frp-politikeren sa faktisk også at hvis kirken uttalte seg om partipolitikk, så ville han personlig lage aksjon innen kirken for å få rensket ut kirkeledere.

Makan. En stortingsrepresentant fra Fremskrittspartiet, lederen av Kontroll- og konstitusjonskomiteen, truer Den norske kirke. På fjernsyn. I beste sendetid.

Mangel på evne til å innse begrensningen av sitt eget mandat: En stortingspolitiker bør ikke diktere kirken hva kirken skal mene eller ikke mene når det gjelder viktige prinsippspørsmål. Sånn fremferd bærer bud om vilje til maktmisbruk, og det er ganske så betenkelig.

Faktafeil fra Frp-hold: Kirkemøtet uttalte seg om prinsipper, ikke partier eller partipolitikk.

Nå kan det jo være at den litt særegne, politiske fløyen rett og slett ikke forstår hva prinsipper er for noe, og det kan kanskje i så fall være en slags unnskyldning?

Kommentar #6

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Publisert nesten 8 år siden
Rune Holt. Gå til den siterte teksten.
Var det ikke du som i en annen tråd her ville forby kristne partier..? Hvordan kan du da mene det greit for kirken å mene noe om politikk..?

Jeg tror at religion gjør seg best utenfor politikken. Overalt.

Men denne saken er ikke om politikk, eller i hvert fall ikke bare politikk. De kristne har da et pålagt ansvar for å forvalte skaperverket etter beste evne? Her har DNK bestemt seg for å klargjøre hva som i vår tid i Norge menes med dette ansvaret. Det er da virkelig flott?

Dette kan man fint gjøre uten å legge politisk press, Holt. Det finnes da mengder av mennesker som mener noe om forvalteransvaret vi har uten at de stemmer i bestemte retninger?

Kommentar #7

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Faktafeil fra Økland

Publisert nesten 8 år siden
Ben Økland. Gå til den siterte teksten.
Faktafeil fra Frp-hold: Kirkemøtet uttalte seg om prinsipper, ikke partier eller partipolitikk.

Jeg så dagsnytt 18,og du forvrenger det som ble sagt av Anundsen.Han truet ikke med noe som helst.Han påpekte at kirken hadde RÅDET folk til ¨å stemme grønt ved valget.Dette har kirken ingen ting med.

Alle vet hvilke partier som skryter av at de er grønne.Det er spesiellt SV og Venstre.Dermed vet alle hvem disse kirkens menn mente.Miljøpartiet de grønne ble ikke nevnt.De er ingen "trussel" som godt er. 

Kommentar #8

Lilli Spæren

172 innlegg  2066 kommentarer

Vi lever i dilemmaenes tid

Publisert nesten 8 år siden

Velstanden er basert på forbruk.

Blir vi gjennomført mere miljøvennlige og shopper mindre, vil mange arbeidsplasser bli borte og flere mennesker vil sulte.

Alternativt må vi gå tilbake til det gamle bondesamfunnet, men til det er vi for mange og en slik fremtid / fortid er det vel ingen som tror på.

Vi er nøstet inn i en situasjon hvor ingen løsninger er vinn-vinn. Dette er syndefallets realitet, vi får ikke til det vi gjerne vil.

Det viktigste tenker jeg, er at vi i det minste deler på de godene vi har.

 

Kommentar #9

Ben Økland

15 innlegg  4083 kommentarer

Flere gode poenger, Lilli Spæren

Publisert nesten 8 år siden

Men du feilbedømmer til en viss grad forbruket. Vi trenger eksempelvis slett ikke at maten vår er pakket inn i giftig plast. Tilsvarende trengte det heller slett ikke bli mindre arbeidsplasser eller mer sult av at de som jobber med å lage plastemballasje, ekspederte bak ferskvaredisker i stedet.

Eksemplet illustrerer et poeng angående forbruket: Vi burde satse på et mer intelligent forbruksmønster, kutte ut skadelig idiotiforbruk og satse på mer livskvalitet for den enkelte.

"Vi er nøstet inn i en situasjon hvor ingen løsninger er vinn-vinn. Dette er syndefallets realitet, vi får ikke til det vi gjerne vil", skriver du. Ja det urgamle syndefallet, altså overgangen til fastboende jordbrukssamfunn og gallopperende overbefolkning, er historie. Gjort er gjort. Poenget bør være å dempe skadevirkningene og bringe utviklingen over i et mer positivt spor.

Det lar seg gjøre å få de politiske løsningene til å funke som samfunnsmessige vinn-vinn situasjoner. Vi bør bare våge å ta konsekvenesen av at økonomien og det såkalte "næringslivet" bør tjene hele folket i stedet for bare noen få spekulanter. Det koker egentlig ned til et spørsmål om vilje til å ta demokratiet i bruk.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere