Eyvind Skeie
Kirken har satt "klimaspørsmålet" på dagsorden, men ikke brukt tid på å lytte og be seg frem til et språk som knytter etiske valg til Kristusmysteriets dybde.
Noen røster har hevet seg med kritisk analyse av Kirkemøtets uttalelser om klima og miljø. De mener eksempelvis at Kirkemøtet, med sin nesten enstemmige uttalelse, formidler et politisk innhold som går ut på at det bare et tre av våre eksisterende stortingspartier som lar seg stemme på ved neste valg, nemlig Venstre, KrF og SV.
Men var det dette Kirkemøtet mente? Neppe. Likevel er det ikke helt grunnløst å tolke vedtaket i slik retning. Og da kommer med en gang spørsmålet om hvordan Kirkerådet og biskopene (som alle stemte for vedtaket) skal følge opp dette med etisk råd og veiledning.
Redaktør Asle Finnseth stilte spørsmålet om hvem som så seg kallet til å gi Kristus synlighet i miljøengasjementet.
Om han med dette etterlyste det vi kan kalle for et kirkelig dybdespråk når det gjelder natur, klima og miljø, var dette et meget godt spørsmål.
Verken i sin prekentradisjon, sine bønner eller sin salmer har Den norske kirke klart å formidle et slikt språk i menighetene, for eksempel ved å ta på alvor hvordan skapelsesteologien og Kristusmysteriet speiler seg i hverandre i den ortodokse liturgien.
Den etiske veiledning i protestantismen har ofte ikke dette dybdeperspektivet, men forholder ser til problemstillinger og saker.
Dermed sette man "klimaspørsmålet" på dagsorden, men bruker ikke tid på å lytte og be seg frem til et språk som nytter mine etiske valg til Kristusmysteriets dybdeperspektiv, for eksempel ordet fra Johannesevangeliet om at alt er blitt til ved Kristus, og uten ham er ikke noe blitt til av alt det som er.
Nå tror jeg ikke at kirkemøtedelegatene ønsker å snevre inn i våre aktuelle politiske partier til de tre nevnte ved årets valg. Snarere var de fleste av dem besjelet av tanken på å berge jorden for menneskene, og som en del av skapelsesoppdraget.
Det kan være dekning for dette sterke engasjementet i selve situasjonen.
Men før et kirkemøte uttaler seg veldig sterkt, må det også være dekning for dette i det vi kan kalle for kristnes kollektive bevissthet, i vår viten, i vår tro, i vårt håp og i vår kjøærlighet, og engasjementet må ikke "bare" springe ut av den første trosartikkelen, men forankres i den andre og tredje. Kristus og Ånden må være der.
Noen tekstlige forsøk:
Vi ser deg, Gud, i alt som er
1 Vi ser deg, Gud, i alt som er,
og aner dine spor.
Du skapte oss og gav oss alt
på denne vakre jord.
Det er så langt fra jordens støv
til Paradisets lund.
Å, Herre, vekk din kristenhet
i denne skjebnestund!
2 Vi utnytter med grådighet
alt godt som jorden gir.
Vi holder folk i fattigdom,
mens du, vår Gud, befrir.
Å, Herre, la din kristenhet
forstå hva det betyr
å leve et forsonet liv
med fugl og trær og dyr.
3 Vi ber deg, Jesus, du som gikk
på sten og jord og sti,
forklar oss i vårt hjertedyp
hvordan vi kan bli fri.
Å, Herre, la din kristenhet
stå opp og vise vei,
så jordens folk kan se og tro
at vi tilhører deg!
©Eyvind Skeie
Evige, hellige hjerte
1 Evige, hellige hjerte,
puls i alt som er til,
i ditt skaperverks mangfold
brenner skapelsens ild.
Skjult er du til stede,
kun anes dine spor.
Av de storverk du skapte
elsker du mest vår jord.
2 Du er den kraft som beveger
alt som var og som er.
Gjennom årstiders veksling
er du hemmelig nær.
Jorden er en gave,
vår Skaper, la oss se
hvordan vi har forvaltet
lilje og fugl og tre.
3 Du som er visdommens kilde,
jorden puster i nød!
For vårt grådige forbruk
høster vi angst og død.
Gjør oss, store hjerte,
ærbødige og små.
Lær oss å leve med jorden,
slik at den berges nå.
© Eyvind Skeie
Paktens Gud
1 Paktens Gud, som trofast satte
regnbuen som tegn i sky,
den gang Noah steg av arken
og vår verden var som ny.
Buen er din pakt med jorden,
at du vil bevare den.
God er du mot alt som lever,
du som er det skaptes venn!
2 Vi vil slutte pakt med jorden,
verne alt som lever her,
luft og hav og jord og elver,
siv i sjø og høye trær.
Håpets bue vil vi reise,
inngå pakt med disse ord:
Vi skal elske alt det skapte,
verne denne vakre jord!
© Eyvind Skeie
Ditt mysterium er stort og hellig
1 Ditt mysterium er stort og hellig,
du som skapte stjernestøv og sand.
Jorden stilte du på strie strømmer
da du en gang skilte hav og land.
2 Visdom lekte for ditt dunkle åsyn,
du som var før alle ting ble til.
Engler jublet over lysets krefter
da du skapte solens rene ild.
3 Jorden fylte du med grønne vekster,
vakre blomster og de høye trær.
Dyr og fugler, fisk, ja, alt som lever
viser hvilken skapergud du er.
4 Ingen vet bak hvilke stjernetåker
du har skjult ditt vesen og ditt navn,
men i Jesus har du vist ditt ansikt
og tatt hele verden i din favn.
5 Du som ser i oss ditt eget bilde,
og som gav oss Jesus til vår bror,
gi oss visdom til å tjene andre
og å bære omsorg for din jord.
© Eyvind Skeie
Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land
Skriv innlegg
Vi har mye å forvalte, ikke bare jorden og naturen, men pengene vi høster, tiden vår, vårt forhold til andre mennesker og ikke minst formidlingen av evangeliet.
Jorden er gammel, og den er i høstens syklus, noe som gjør oss urolige og engstelige. Noe har vi bidratt til gjennom uklok grådighet, men mest av alt er den gammel.
Jeg tenker at visst skal vi som kristne og som kirke forsøke å være gode forvaltere, men det er på det personlige planet ved å la livskreftene slippe til rundt oss i de sammenhengene vi hører til.
Politikk er ikke kirkens arena, og det er bra at noen arbeider som politikere.
Det brer seg en depresjon over Europa og vårt eget land. Vi trenger håp i vår tid. Selv om mange bekymrer seg over miljøtrusler, oppleves dette irrelevant for mange mennesker og spesielt ungdommer. Mange er ikke opptatt av fremtiden, planlegger ikke etablering av familie, men hopper ut av utdanning og øker forbruket av rusmidler.
Dette er en stor miljøkatastrofe som politikerne virkelig trenger hjelp fra kirken til å gjøre noe med. Og her har kirken verdens beste hjelp å gi. For det finnes en barmhjertig Gud som ønsker å forholde seg til hvert eneste menneske, og som gjennom forsoning og oppreisning kaller til etterfølgelse.
Hva hjelper det om man vinner hele den materielle verden, men taper et menneskes sjel står det fritt oversatt et sted.
Hjelper man et menneske uten håp, så er det samtidig både hele dennes livsverden og dens sjel som blir reddet. Jeg tror det er på dette planet kirken arbeider best.
Flott innlegg, Eyvind! Her får du så godt fram og Guds vakre skaperverk, mysteriet og menneskets skjønnhet og ansvar.
Det har lenge overrasket meg hvor passive og maktesløse mange ledende personer innen politikk, næringsliv, forskningsmiljøer, organisasjoner og religioner er når det gjelder å ta tak i de store utfordringene vi har i dag på områdene miljøvern, fattigdom/undertrykkelse, befolkningsvekst og krig. Mye skyldes ønske om makt, materiell standard, innflytelse og kontroll, og faren for å miste dette. Men mye av grunnen tror jeg også skyldes ”historiens bånd” og knyttede relasjoner – en gjentar det en er vant til å gjøre og kommer ikke ut av de relasjonene en har gjort seg avhengige av.
Det har slått meg: Er mange av de ledende kvinner og menn egentlig glad i vår jord? Er de glad i sine medmennesker? Dersom de er troende, er de glad i Gud? Eller ser mange av dem på jorda vår, menneskene og Gud som instrumenter som kan brukes til egnet formål?
Jeg tror at dersom vi fokuserer på Guds skjønnhet, skjønnheten i skaperverket og skjønnheten i det mennesket lager, så vil det føre til en enorm kraft i kampen for moder jord!
Dette synet har jeg formidlet i boka Skjønnheten. Se mer info på www.skjønnheten.net og www.sssssss.no
