Verdidebatt

Kristen kulturarv?

Norge er mer kristent enn mange ateister liker å innrømme, men ikke så kristent som grunnloven skal ha det til.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Vi nordmenn er preget av tusen år med kristen tenkning og snakker et språk der annethvert munnhell er hentet fra Bibelen. Og vi som mener vi ikke er kristne fordi vi ikke tror på Gud eller at Bibelen er hans ord, er jo på et vis gode lutheranere vi også. Vi tar i alle fall «troen alene» og «Skriften alene» på alvor.

Men kulturarven er også mye mer enn kristendommen. Deler av den som opplysningstradisjonen, likestilling, demokrati er ting Kirken ikke nødvendigvis har vært så begeistret for. At dagens kristne omfavner disse verdiene er flott, men det er i beste fall en halvsannhet å påstå at det er kristendommen som har gitt dem til oss.

Derfor er det til forkleinelse for Norge at Grunnloven sier at «Verdigrundlaget forbliver vaar kristne og humanistiske Arv». For en stat bør ikke ha noen mening om hvorvidt Jesus er Guds sønn, en Guds profet, en omvandrende predikant eller en mytisk figur. Det er forresten like uheldig at grunnloven snakker om vår «humanistiske arv». Jeg vil i alle fall ikke ha noen statshumanisme.

Det er til forkleinelse for kristendommen også. I sin bok Jesus av Nasaret advarte pave Benedikt mot en sammensmeltning av religion og politiske størrelser: «Prisen for en sammensmeltning mellom tro og politisk makt blir til syvende og sist alltid at troen går i maktens tjeneste og bøyer seg for dens målestokk».

Selv liker jeg i alle fall Jesus bedre som samfunnsrefser enn som statstjenestemann.

Å «kristne» norske fellesverdier er dessuten risikabelt. For dersom man sier at menneskerettigheter er kristne, gir man ammunisjon til dem som mener at menneskerettighetene er en form for vestlig kulturimperialisme. Kristne i den muslimske verden føler resultatene på kroppen.

Kristendommen er en del av vår kulturarv. Men det er også Arnulf Øverlands Kristendommen – den tiende landeplage. Og ingen av dem trenger å omtales i Grunnloven.

Didrik Søderlind, redaktør i Humanist, rådgiver i Human-Etisk Forbund

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt