Ingunn Breistein

14

Grunnløs kritikk mot Stålsett-utvalget

Det er oppsiktsvekkende at menn som Edvard Hoem og Atle Sommerfeldt blir så opprørte når privilegier tas fra den kirke de selv er en del av.

Publisert: 17. apr 2013

Edvard Hoem påstår (Vårt Land 15.04.) at flertallet i Stålsett-utvalget vil omgjøre den norske folkekirke til en religiøs forsamling på lik linje med andre trossamfunn, og at kirken ikke lenger får være en samfunnsinstitusjon som forvalter tusen år gamle åndelige verdier som et overveldende flertall i folket deler.

Hoem er også opprørt over at innstillingen fra Stålsett-utvalget ikke inneholder et eneste ord om hvordan kristenretten og kristen forkynnelse har vært med på å påvirke det norske folk i sivilisatorisk retning. Biskop Atle Sommerfeldt og utvalget han ledet på Kirkemøtet, stiller ifølge Vårt Land spørsmål ved deler av Stålsett-utvalgets historieskriving.

Finnes. De historiefremstillingene Hoem og Atle Sommerfeldt leter etter, finnes i Gjønnes-utvalgets innstilling, samt i Enger-utvalgets innstilling. Eller i de tallrike, kirkehistoriske fremstillinger i Norge som er skrevet av Den norske kirkes teologer og medlemmer. Der settes statsreligionen inn i sin samfunnsmessige kontekst.

Stålsett-utvalget skulle derimot se Den norske kirke i sammenheng med andre tros- og livssynssamfunn, og vurdere en mer helhetlig tros- og livssynspolitikk. Den historiske fremstillingen forholder seg til utvalgets oppdrag, og fokuserer på trossamfunnene (derfor ikke på lavkirkeligheten som er en del av Den norske kirke).

Og den vinkler historien inn mot dem som knapt er nevnt i Gjønnes-utvalget og Enger-utvalget: de frikirkelige samfunn som også har vært en del av motkulturen i dette landet siden midten av 1800-tallet sammen med det mosaiske trossamfunn, samt de andre religiøse gruppene og Human-Etisk forbund, som har gitt oss større religiøst og livssynsmessig mangfold siden midten av 1900-tallet og fremover.

Første gang. Dette er første gang i norsk historie at alle tros- og livssynssamfunn sees i sammenheng i en innstilling om religion og politikk. Etter mitt skjønn er dette et stort fremskritt, men det virker som om de nevnte herrer ikke føler seg vel med at Den norske kirke skal behandles på like fot med de andre tros- og livssynssamfunn.

Det utvalget først og fremst har foreslått, er likebehandling, like retter og plikter for alle trossamfunn i det norske samfunn. Det handler ikke om at Den norske kirke skal få mindre plass, men at den skal likebehandles med andre tros- og livssynssamfunn - og slett ikke at Den norske kirke skal bli som dem. Det sies dessuten flere steder i utvalgets arbeid at størrelse/majoritet noen ganger kan tilsi at Den norske kirke vil behandles annerledes enn andre trossamfunn.

Oppsiktsvekkende. Det oppsiktsvekkende er, etter min mening, ikke hva Stålsett-utvalget har skrevet i sin innstilling, men at menn som Edvard Hoem og Atle Sommerfeldt, som jeg alltid har oppfattet å stå på de svakes side, blir så opprørte når privilegier tas fra den kirke de selv er en del av.

For oss andre som ikke tilhører majoritetskirken, gir de et tydelig signal: vi må gjerne tåles som en del av det norske samfunnet, men vi må for all del ikke glemme at det er Den norske kirke, og kun den, som har virket byggende for den kulturelle grunnmuren i Norge.

Stålsett-utvalget gir Den norske kirke rom til å være den kirke den vil være, men den gir også rom for andre tros- og livssynssamfunn på den offentlige arena. Det skulle jeg ønske at Den norske kirke ønsket velkommen, istedenfor å tviholde på tidligere tiders privilegier.

Kommentar #1

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Ingunn Breistein. Gå til den siterte teksten.
Det er oppsiktsvekkende at menn som Edvard Hoem og Atle Sommerfeldt blir så opprørte når privilegier tas fra den kirke de selv er en del av

Det er ikke oppsiktsvekkende. Det er som forventet. Det lite prinsipielt, det er egoistisk, selvsentrert, men det er ikke oppsiktsvekkende.

Man kunne gå så langt som å si at hvis kristendommen virkelig gjorde folk til bedre mennesker, så hadde ikke Hoem og Sommerfeldt blitt opprørt, men jeg har aldri trodd at det er religionen og ikke mennesket som står for moralen.

Kommentar #2

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Dette fatter du ikke

Publisert over 8 år siden
Ingunn Breistein. Gå til den siterte teksten.
Stålsett-utvalget gir Den norske kirke rom til å være den kirke den vil være, men den gir også rom for andre tros- og livssynssamfunn på den offentlige arena. Det skulle jeg ønske at Den norske kirke ønsket velkommen, istedenfor å tviholde på tidligere tiders privilegier.

Det er vel en selvfølge at det blir reagert på at den kristne kirke blir svekket og nedgradert til en parantes i samfunnet.
Noe annet ville vært veldig merkverdig.

Stålsettutvalget har gjort det de kan for å bryte ned den norske kulturarven.Skammelig !!! 

Kommentar #3

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

Nåtidens svake

Publisert over 8 år siden

Sitat Breistein:

at menn som Edvard Hoem og Atle Sommerfeldt, som jeg alltid har oppfattet å stå på de svakes side, blir så opprørte når privilegier tas fra den kirke de selv er en del av.

Hvem er nåtidens svake i denne forbindelse,  sa du ?  Kan de være de som gjennom de siste år har redusert kirkens makt til en liten parantes, men som ofte viser seg både forståelsesfulle og imøtekommende ovenfor nye religioner som dukker opp - selv på sekt nivå ?

 

Kommentar #4

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Olav Nisi. Gå til den siterte teksten.
Kan de være de som gjennom de siste år har redusert kirkens makt til en liten parantes

Kanskje hvis kirken ga opp sin jakt etter politisk makt, så ville de bli en større religiøs makt? Kanksje hvis de stod for de verdier de hevder å stå for så ville det bety noe?

Kommentar #5

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Ulikt kristensyn

Publisert over 8 år siden
Olav Nisi. Gå til den siterte teksten.
Kan de være de som gjennom de siste år har redusert kirkens makt til en liten parantes, men som ofte viser seg både forståelsesfulle og imøtekommende ovenfor nye religioner som dukker opp - selv på sekt nivå ?

Kirkens medlemmer har alltid vært i kamp med hverandre. Det er ikke noe nytt i det. Fortsatt er hovedvekten av det norske folk medlemmer av en kristen kirke. Så kan mennesker innen kirken forklare så mye de vil at disse kristne som ikke mener som dem selv ikke er ordentlige kristne.

Det underlige er jo at veldig få kritiserer konservative kristne for ikke å være ordentlige kristne mens det hagler med beskyldninger fra de konservative mot de som ikke deler deres syn. I seg selv burde det være grunnlag for debatt.

Kirkens makt er ikke redusert den er endret. Dette har vært en utvikling villet at kirkens medlemmer. Det er rett og seltt uredelig å forklare utviklingen med at et bitte lite mindretall som ikke er religiøse skal ha stått for og gjennomført en slik utvikling. Jeg tar ikke med andre religiøse i dette for det er bare noen tiår at andre religiøse har vært et tema da de stor sett har vært enda mindre i antall en ikke-religiøse.

Det kunne jo være spennende om de ulike kristne tar debatten og viser at her er det snakk om ulikheter og ikke bare godta at alt som går noen imot er noe som kommer utenifra.

Kommentar #6

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

Om prestekapper og vindretning

Publisert over 8 år siden

Jeg finner det litt rart at en prest har tatt på seg å fronte et utvalg som ytterligere vil redusere kristendommen og kirkens posisjon i Norge.  Det heter, som jeg lærte på mitt opprinnelige mål en gang: "Gå ut og gjer alle folk til mine læresveinar".  Denne misjonsbefalingen vil sikkert bli gefundenes Fressen for alle som har fått det for seg at det er Egede og andre som har ødelagt for eskimoer og andre naturfolk.  Og ikke brennevinshaiene og den såkalte sivilisasjon som kom foran og etter.  Og som uansett ville ødelagt et  folks  opprinnelige kultur.

Altså - om en profilert AP- mann gikk ut på markedet og ryddet veien med valgkamp for andre partier - det ville vel tatt seg litt rart ut.  En prest som gjør noe av det samme har ikke min respekt.  Men du verden hvor gjevt han er mottatt i de moteriktige kretser.

 

Kommentar #7

Peder M.I. Liland

9 innlegg  385 kommentarer

Positiv lesning.

Publisert over 8 år siden
Ingunn Breistein. Gå til den siterte teksten.
Stålsett-utvalget gir Den norske kirke rom til å være den kirke den vil være, men den gir også rom for andre tros- og livssynssamfunn på den offentlige arena

En slik positiv lesning av Stålsett-utvalgets innstilling, som det Ingunn Breistein poengterer her, deles tydeligvis ikke av alle.

Det er underlig å lese gjennom Edvard Hoems form for historie-tolking av hva han mener den lutherske konfesjon har betydd eller betyr. En lang rekke av dfisse såkalte siviliserende virkninger han nevner, har en lang rekke kilder. En viktig del av dette er den arv som ikke minst den amerikanske grunnloven ga fritt videre til de som stod for det norske grunnlovsarbeidet. Eksempelvis kunne dette gitt støtet til et skille mellom kirke og stat for lwenge siden, men det skjedde som kjent ikke. Nå snart 200 år etter burde vi kunne se klarere hvilke verdivalg som er gjort og som også må gjøres nå snart, ved denne milepælen - og senere.

Religionsfriheten hadde trange kår i vår del av verden både før og etter 1814. Men den eksisterte likevel innen svært trange rammer, noe konventikkelplakaten forteller oss. Gjennom nærmere hundre år kom den til å sikre en mulighet for den lutherske embedskirken eller statskirken til å utsettes for en surdeig av herrnhutisk og senere hen også haugiansk og kvekersk og annen påvirkning i tillegg til den påvirkning av norsk kristenliv og samfunnsliv som selve grunnloven stod for. Den grove behandling ikke minst av kvekerne gjorde det nødvendig å endre på de reaksjoner og den lovgivning, som tidligere var ment som et legitimt forsvar av det etablerte lutherske trossamfunn mot alle andre trossamfunn.

Ta til eksempel den del av protestantismen som kommer ut av separatismen innen britisk kristenliv, og som siden 1609 har vokst fram som en viktig del av den internasjonale kristenheten. Den går som kjent under betegnelsen døpere, eller baptister, fordi de lar tro føre til dåp og menighetsliv. Først etter tre hundre år i 1905 hadde de vokst fram som en verdensvid bevegelse.  Men det skyldes ikke minst en bred kontaktflate med levende kristenliv, ikke minst den bevegelse som kalles herrnhutere, som med sin bevissthet om misjon, undervisning og menighetsliv eller trosfellesskap har oppmuntret mange, ikke minst også misjonens plass også innen den lutherske kirke i Norge. Først etter at konventikkelplakaten ble opphevet, kunne misjonsselskapet stiftes i Stavanger, ikke før. I samme tiår kommer den såkalte dissenterloven, som så lenge den varte, stemplet andre kristne trossamfunn som noe fremmed og farlig, som helst skal begrenses. Det er bl.a. denne mangelen på sivilisert behandling av andre legitime trosretninger Stålsett-utvalget griper fatt i.

Hoems kritikk er feilslått og skuffende. Det er ingen som tar bort noe som helst fra folk, når en positivt vil sikre at tros- og samvitthetsfriheten oppnår mer fullverdige vilkår i samfunnet. Hoem har visst helt glemt at vi også feirer Søren Kierkegaard og hans ramsalte ord, som på ingen måte er en trussel mot reell kristendom, tvert om. Han angriper sløvheten som kommer nettopp av passivisering og likegyldighet, av det å være så priviligert, at det kreves ikke noe som helst, kanskje ?

Kommentar #8

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

Publisert over 8 år siden

Det er ståstedet som avgjør.  Med føttene solid festet i drømmediket om det harmoniske flerkulturelle og fargerike  samfunn, så er det klart at Hoems nostalgiske og gammelromantiske drømmer om det Norge som var, det som de fleste av oss  nålevende har oppfattet som både godt og trygt - det blir noe bakpå.  Vi må ta store hensyn til både tro, tradisjoner  og kultur som de fleste av våre nye landsmenn egentlig har rømt fra.  Selv om de mest markante utgjør ca 2% - skal vi tro autoritetene. I hvertfall når det skal ufarliggjøres.

Kommentar #9

Tormod R. Ausland

3 innlegg  7 kommentarer

Krist Kristendommens plass blant religionene i Norge

Publisert over 8 år siden

En merkelig situasjon dette: Kristendommen v/Statskirken har hatt en enestående posisjon i Norge i henimot 1000 år. Ikke fordi religiøsiteten i folket har vært så enestående, men fordi kirken ble formet med makt i symbiose med kongemakten.  Til langt opp mot disse dager har konsekvensen for våre små, isolerte samfunn blitt en meget dominant posisjon for kristendommen, ikke fordi så veldig mange var "troende" eller "frelst", som det het i min barndom og oppvekst på sørlandet, men fordi mangel på impulser i småsamfunnene lot dette gli over i en slags "kultur"/tradisjon som tilsa dåp av spedbarn, konfirmasjon etc. Der er vi for så vidt fortsatt idag. Ikke noe galt i det, kanskje, men vårt samfunn er blitt helt annerledes: Den ovenfor nevnte kulturelle/tradisjonsbetingede pro-kirkelige og passive holdning til dette "kristne" samfunnet er blitt et offer for vår nye tid med voldsom påvirkning fra hele verden, og ikke minst med betydelig innvandring fra områder hvor religionen også er politikk, ja totale ideologier som går foran alt annet. En slik religion som også presiserer dette er helt uforenlig med vestlig demokrati. Vi har allerede opplevd at norskfødte muslimer uttrykker behov for at religion skal få større betydning for styre og stell her i landet, og det er neppe kristendommen de har i tankene. Sporene og larmen fra islamistenes herjinger rundt i verden skremmer dessuten sterkt.

Derfor mener jeg at en helt formell sekulær stat er eneste vei å gå. Kristendommen får ikke noen dårligere stilling i Norge av den grunn. Tenk hvilket utgangspunkt kirken har med sine 83% (??) medlemmer + frikirker! Slutt og klag. Man må kanskje brette opp ermene og legge om arbeidet/stilen, og det kan nok bli tøft etter "1000 år inne i varmen".

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere