17. mai - gått ut på dato?

Som de glupe aktører på verdiforumet har registrert, er jeg en sterk motstander av monarkiet, altså glødende republikaner. I tillegg har jeg en sønn som holder på med doktorgraden i et annet europeisk land - han er til og med mot feiringen av nasjonaldager: Han mener det splitter menneskeheten opp i altfor mange nærsynte biter som ofte fører til nasjonalisme, sjåvinisme og proteksjonisme

Nå er det snart 17. mai. Jeg har tenkt om nasjonaldagsfeiring egentlig er bra - blir vi (nordmenn) ikke veldig selvopptatte, arrogante, selvgode? Framstår vi ikke som et mett selvforsynt rikmannsland for spesielt interesserte og priviligerte, som generelt og globalt gjerne vil belære resten av menneskeheten, et europeisk land som ikke vil forplikte seg til fundamentalt unionssamarbeid med resten av Europa? Har det lenger noen mening å feire Grunnloven fra 17. mai 1814 , dagen da Christian Frederik ble valgt til Norges konge? Karl Johan viste motstand mot feiringen fordi det delvis ble oppfattet som en demonstrativ handling mot unionen med Sverige. I 1870årene begynner barnetogene å marsjere og i 1905 oppløses uninonen med vårt grenseland

For meg er 17. mai først og fremst en følelesdag: Når jeg ser alle innvandrerne med alle stilige og flotte hudfarger vifte med det norske flagg, blir jeg så stolt og glad og takknemlig at jeg nesten er på gråten. Når jeg på denne dagen hører allverdens raser snakke min lokaldialekt, klingende og skarrende kristiansandsk - da er det på grensen til hva jeg tåler av emosjoner uten et  lommetørkle i umiddelbar nærhet...

Så jeg tror vi trenger 17. mai! Tror ikke du??