Bjørn Erik Fjerdingen

124

Docta ignoranta - uvitenhetens visdom

Den som har stor kunnskap, vet at han vet lite, at virkeligheten ikke er identisk med vår forståelse av den, men uendelig rik, fremmed og ufattelig

Publisert: 12. apr 2013

Uvitenhetens visdom angir en livsholdning som har toleranse for flertydelighet og uvisshet. Ikke en uvisshet om Guds virkelighet, men om våre forestillinger om det ytterste.

Docta ignoranta er en metode for å søke sannheten som finnes eller som er. Sannhet ikke forstått som et nytt sett med meninger, som om vi skifter til nye klær.  Men ny innsikt om Sannheten.

På vei mot ny innsikt er det nødvendig å slippe taket i det vi  mener å vite.  Det er manges erfaring at de som vet minst, er de mest skråsikre.

Vi må vite for å kunne ikke-vite.  Vi må godta det uvisse som et gode.

Lyrikeren og mystikeren Arnold Eidslott beklager ikke det uvisse, men takker for det.

Takk for uvisse

for dette er et kjærlig øye

som vokter deg fra evige boliger

Denne uutrgunnelige satte

denne grense

Slik kan mennesket, brått eller langsomt vinne innsikt om Gud.  At Gud er uforanderlig, at Gud er noe vi hverken kan eie, forstå eller manipulere.  I denne innsikt blendes mennesket før eller senere - av lys, av kjærlighet.  Det oppleves som en overveldende gave.

Matt 17 forteller om en hendelse, der Jesus tok med seg tre av disiplene opp på fjellet hvor Han ble forvandlet foran øynene deres.  Matteus forteller at Jesu ansikt "skinte som solen" og "klærne ble hvite som lyset."

Jesus blir forklaret som Gud, men Han blir ikke tillagt nye egenskaper, eller forvandlet til noe Han ikke var tidligere.

Men disiplenes øyne åpnes, så de ser hvem Han alltid har vært.  Han er lys.  

Jesu forklarelse som Gud, betyr ikke at noe nytt legges til, men for displene kom det noe nytt:  De skal ikke frykte det de ikke fatter.  Gud skal ikke forstås, men elskes.  

Det er det Jesu mener da han sier i Matt 18, 3-4:

  3 og sa: «Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket.  4 Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket.

Vi skal bare tro og elske Gud.  Ikke forstå troen i hjel.  Det gjorde fariseerne og de ble dømt.

Kommentar #1

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Gjør det du gjør av kjærlighet

Publisert over 8 år siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.
Vi skal bare tro og elske Gud. Ikke forstå troen i hjel. Det gjorde fariseerne og de ble dømt.

Sjelen, ånden vår forenes med Gud.  Vi som skapning forenes med Gud.

Kjærlighet skal ikke primært forstås som aktiviteter og som et sett definerte dyder.

Vi forholder oss rett da vi elsker oss selv og vår neste like mye.  Kjærligheten er kilden hvorfra alle gode gjerninger flyter ut.

Vi skal legge an på å være god, ikke så mye hva vi gjør, men at det vi gjør er på kjærlighetens grunn.

Om vi spør oss selv om hvorfor vi skal elske Gud og vår neste, sier Mester Echart at

"kjærligheten bare kan uøves rett uten hvorfor."

Kjærligheten virker bare i samsvar med seg selv, bare når den er uten formål eller årsak Kjærligheten må ikke forfalle til et middel for noe annet.  Da vil middelet være noe som er større enn kjærligheten.

Vi skal ikke elske for Guds skyld, eller nestens skyld, av plikt eller for å få fordeler.

 Kjærligheten er seg selv.  Den er et formål i seg selv.  Det er å leve i oppmerksomhet og imøtekomme behov i den grad de er nødvendige.

Det er ikke så farlig hva du gjør, men at det du gjør - det gjør du av kjærlighet.

Er da best å vie seg til bønn og kontemplasjon?  Nei.

Selv om vi skulle være i en åpenbaring lik den Paulus hadde på veien til Damskus, og vi fikk kjenneskap til et sykt menneske som trenger vår hjelp.  Så er det større kjærlighet å avstå fra åpenbaringen og heller hjelpe den syke som trenger hjelp.

"Jeg lever for å leve" sier Echart.  Vi trenger ikke forstå eller kjenne hensikten med livets hendelser, som allikevel aldri kan besvares fullt ut tilfredsstillende.  En fokus på hvorfor og hvordan kan virke lammende.  Livet er til for å leves.

Da Jesus talte om skatten i åkeren.  Matt 13, 44-46:

Skatten og perlen 
44 Himmelriket er likt en skatt som var gjemt i en åker. En mann fant den, dekket den til igjen, og i sin glede gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte åkeren.
    45 Himmelriket er også likt en kjøpmann som lette etter fine perler. 46 Da han fant en særlig verdifull perle, gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte den.

Dette gjelder ikke en åker i et fremme land.  Men vi er åkeren og at skatten finnes der. Skatten i sjelen/åndens grunn er den samme hos alle.  For den er Guds nærvær. 

Kommentar #2

Mette Solveig Müller

57 innlegg  4939 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.
Kjærligheten er seg selv. Den er et formål i seg selv. Det er å leve i oppmerksomhet og imøtekomme behov i den grad de er nødvendige

Du har skrevet et både vakkert og viktig innlegg, hvori jeg leser inn "Gudsfrykt" som den årvåkenheten jeg finner i det siterte.

Skulle jeg si noe mer, blir det som en kommentar til følgende setning fra deg:

"Er da best å vie seg til bønn og kontemplasjon? Nei"

Jeg tror bønn og kontemplasjon må være i en stadig veksling med våre aktiviteter. Vi kjennner jo til at fysisk trening bryter ned kroppen, og det er når vi etterpå gir den hvile at den bygger seg opp igjen. - Slik er det nok også for vårt "åndslegeme"? Stillheten blir fort mangelvare i vårt samfunn, tenker jeg.

:-) Mette

Kommentar #3

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

På kjærlighetens grunn

Publisert over 8 år siden
Mette Solveig Müller. Gå til den siterte teksten.
Jeg tror bønn og kontemplasjon må være i en stadig veksling med våre aktiviteter. Vi kjennner jo til at fysisk trening bryter ned kroppen, og det er når vi etterpå gir den hvile at den bygger seg opp igjen. - Slik er det nok også for vårt

Helt enig i det siterte Mette.

Noen tanker jeg har gjort meg om dette, er at det er forskjell på mennesker.  Men vi er alle like for Gud.  Guds kjærlighet er for alle og omfatter alle som banker på.  

Likheten ligger i at vi alle har "perlen i hjertet."

Jeg skriver også: "Kjærlighet skal ikke primært forstås som aktiviteter og som et sett definerte dyder." 

Vi er ulike, da det gjelder bønn og kontemplasjon, og da det gjelder gjerninger.  Noen er unge og fulle av energi, og kan gjøre mange gode gjerninger.  Andre er uføre, syke og lamme, og greier ikke å gjøre så mange aktiviteter for nesten.

Men Gud elsker alle, derfor mener jeg som jeg skriver i innlegget: "Vi forholder oss rett da vi elsker oss selv og vår neste like mye. Kjærligheten er kilden hvorfra alle gode gjerninger flyter ut.

Vi skal legge an på å være god, ikke så mye hva vi gjør, men at det vi gjør er på kjærlighetens grunn."

Det er ikke så farlig hva gjør, men at det vi gjør skal vi gjøre på kjærlighetens grunn.  Om det er i tilbedelse og bønn, i kontemplasjon og gjerninger mot oss selv og nesten.

Kjærligheten fra Gud er enorm, ren, klar og lys, og er for unge, uføre, lamme, syke og ikke minst for barna.

Min forståelse er at det er gjort enkelt for oss å bli frelst.  Vi må ikke miste frelsen ved at vi synes det skal være vanskelig og krevende.  Slik hærføreren i 2. Kong 5, Naaman, holdt på å gjøre det, da han nektet å dukke 7 ganger under i Jordan elven.  Han ble fornærmet over det at det var for enklelt å bli ren og fri.  Det må jo kreves noe for å få lønn, slik er det rent menneskelig.  Men slik er ikke Gud.

Så sier tjeneren til hærfører Naaman:  «Far, hadde profeten pålagt deg noe vanskelig, ville du ikke da ha gjort det? Hvor mye mer nå når han bare sier til deg at du skal vaske deg og bli ren!»

Slik er det også for alle som vil bli frelst.  Alle som vil til paradis og for å komme dit må vaske seg ren av Jesus.  Vi må bli i ånden og i kjærligheten, bli som barn igjen.

Min forståelse er at vi må bare tro og elske Gud uten å stille alle mulige og umulige spørsmål.  Vi må elske Gud, oss selv og vår neste og bare la det gode skje.  

På kjærlighetens grunn og ikke ved å stille krav til oss selv om at det må jo være vanskelig slik hærføreren Naaman trodde.  Han ble jo fornærmet over at det var lett.  For lett.

Men for å rense oss lot Gud seg korsfeste, pines, tortureres og nedverdiges.  For å rense oss - så gjorde Gud alt det vanskelige og smertefulle - for at vi som tror enkelt skal bli vasket ren i Jesu blod.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere