Hvorfor ble Evangeliet etter St. Markus skrevet

Den Koptiske (egyptisk - etiopiske) Kirkes røtter skrives tilbake til den etiopiske embetsmann i Acta 8.27. Nøyaktig når denne hendelse fant sted og hvordan den egentlig forløp vet vi lite om, men vi kan anta at beskrivelsen, gjort av St. Lukas, bygger på en virkelig og for de som var med, uforståelig hendelse. Det kan tyde på et veldig tidlig innpass for den kristne tro og apostlenes lære i Egypt, og at man her gamle menigheter der. Sannsynligvis var dette grunnen til at Markus, Peters følgesvenn, allerede så tidlige som år 43, ble innsatt som biskop i Alexandria. I dag regnes pave Tawadros II som den, jeg tror det var, 173 etterfølger av St. Markus. (Det er mulig å finne mer informasjon her)

Den tidlige kirke, urmenigheten som noen liker å kalle dem, hadde ikke det skrevne Evangelium, men fikk overlevert Evangeliet gjennom den muntlige tradisjon fortalt av vitnene. Hva vi vet ut i fra hva St. Lukas skriver, er at de hadde en form for Liturgi, en ordning for gudstjenesten. Vi leser i Acta 2,42. I Liturgien ble altså læren formidlet gjennom en muntlig tradisjon, som et vitnesbyrd. Dette hadde skjedd, og jeg tror mange mente som St. Paulus at Jesu gjenkomst ikke var over to tusen år unna, men i løpet av nær framtid.

Etter hvert gikk det vel opp for mange at Kristi gjenkomst godt kunne komme lenge etter at vitnene, Apostlene var døde, og derfor måtte Det Glade Budskap skrives ned. Evangeliene hørte, og hører, hjemme i denne tradisjon hvor formidlingen er satt inn i en ramme. Særlig virker det som om Evangeliet etter St. Markus er skrevet som en muntlig overlevering, hvordan vitnene talte.

Evangeliet etter St. Markus ble skrevet ned for å bevare vitnesbyrdet om det umulig, uforståelig, det noen hadde sett og mange fått erfare kraften i.

Jeg tror de mange som fikk se Evangeliet etter St. Markus på Det norske teater for noen år siden opplevde nettopp dette levende fortellende språket som et ivrig vitne til noe stort bruker. Jeg tror det var slik St. Markus fortalte om Herren og Herrens Oppstandelse under Liturgien, vi hører den første paven av Alexandria fortelle like inn i vår tid, i vår hverdag.

Bare noen tanker i denne ortodokse kirkes fastetid.

Broderlig hilsen Fredrik+

Ps. Jeg blir nå borte fra Internett en god stund. Hvor lenge vet jeg ikke, men i alle tilfelle til etter 5. mai. Ortodoks påskedag. :-)